Hopp til innhold

Synes ikke reinkjøtt er for dyrt

Reindriftslederen mener slakteriene selv må sørge for å få solgt ut kjøttet de har kjøpt inn. Han avviser at prisen er for høy.

Nils Henrik Sara
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Prisen er ikke for høy. Vi får ikke betalt mer enn 55-60 kr pr. kilo uten moms. Men når kjøttet kommer ut på butikken så har prisen steget vanvittig. Årsaken til dette er at det går igjennom mange ledd før den kommer ut til forbrukeren, og dermed blir det dyrt, sier Sara.

Han er leder for Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL). Her er de aller fleste reineiere organisert. NRL forhandler årlig med staten om overføringer til næringen.

Sara synes påslaget i prisen etter hvert som passerer hvert ledd, er for stor.

Full reinkjøttlager hos MT-Slakt, viser slakterileder Mikkel Triumf.

Mikkel Triumf ved MT-Slakt har mye kjøtt på lager.

Foto: Åse Pulk / NRK

– Når folk må ut med 500-600 kr pr. kilo, så skjønner jeg at det oppfattes som dyrt. Jeg har vansker med å forstå hvorfor hvert ledd skal ha så mye, sier han.

Onsdag ble det kjent at slakteriene har store mengder reinkjøtt på lager . Dette kan få konsekvenser for slaktingen kommende høst.

– Slakteriene må ta et større ansvar

NRL-lederen har oppfattet signalene fra slakteriene dithen at prisen til reineier må ned kommende sesong.

– Det er forståelig siden det ligger såpass mye på lager, men jeg håper at det ikke blir så stor nedgang. Likevel vil jeg påstå at slakteriene selv må ta et større ansvar for å få ut varene dem har kjøpt. I forretningsverdenen er det vanligvis selgeren som må sørge for at varene de vil ha ut på markedet, faktisk kommer ut, sier han.

Nils Henrik Sara er derimot mest opptatt av det som skjer i leddene før reinkjøttet kommer ut til forbrukeren.

– Det er nok der det må gjøres noe. Vi har hatt markedsundersøkelser på dette over lengere tid, og forbrukeren sier ikke at prisen til reineieren er for høy. Her har vi en jobb å gjøre, og det går ut på å forenkle salgsleddene.

– Må markedsføre mer

Sara mener alle må ta et ansvar, og han sikter spesielt til slakteriene.

– Jeg vil påsta at slakteriene har tatt dette på en lettvindt måte. Dem har visst at skjer det noe i salgsmarkedet, så trer NRL støttende til. Dette har vært som å sy puter under armene på noen. Jeg mener slakteriene også må avsette noe av sitt overskudd til å markedsføre reinkjøttet. Det må bli en mer stabil markedsføring slik at vi slipper opp- og nedturer i markedet, sier han.

Sammen med Landbruksdepartementet har NRL opprettet et nytt markedsutvalg som følger med det som skjer med reinkjøttet.

– Vi arbeider kontinuerlig med dette, og ser hva som skal skje utover høsten.

Korte nyheter

  • Konsernajođiheaddji lea fuolastuvvan Davvi-Norgga fibersihkarvuođa geažil

    Girdijohtolat sihke duorastaga ja bearjadaga bissehuvvui sihke Mátta- ja Davvi-Norggas teknihkalaš hástalusaid geažil ja go sárasneahtta boatkanii. Dat dagahii moivvi girdišiljuin, go girdit maŋŋonedje. Avinor lea šállošan dáhpáhusaid, maid eai loga gullat oktii.

    GlobalConnect konseardnadirektevra Per Morten Torvildsen lea fuolas go Norgga digitála vuođđostruktuvra, ja erenomážit Davvi-Norgga sárasneahta, ii leat doarvái buorre.

    Torvildsen oaivvilda ahte Norga ii leat doarvái bures ráhkkanan vuorddekeahtes dáhpáhusaide ja ahte servodatekonomiija čalmmiin ii sáhte doarjut Davvi-Norgga fiberneahta viiddideami ja buorideami.

    Jan-Gunnar Pedersen, Avinor girdisihkkarvuođa konseardnajođiheaddji, lohká ahte sárasfierpmádatstruktuvra mii Avinoras lea sin bálvalusaid várás, lea dohkálaš, ja lea dohkkehuvvon sin atnui.

    Guktuid dáhpáhusaid isket dárkilit, ja Avinor lea árvvoštallagoahtán mii lea mannan boastut.

  • Bođii 65:in turn EM:as

    Les på norsk.

    Peder Funderud Skogvang bođii 65:in dán jagi turn Eurohpá-meašttirgilvvuin Riminis Itálias.

    Dan čállet Norges Gymnastikk- og Turnforbund iežaset neahttasiidduin.

    Pederis ledje moadde boasttuvuođa, mat dagahedje ahte ii šaddan dat buoremus gilvu dán vuoro, čállá searvi. Almmáiolbmuid junior ja senior gilvvut leat miessemánu 24. beaivvi rájes gitta 28. beaivái.