NRK Meny
Normal

Regjeringen vil unngå gransking av fornorskning – nå reagerer også romani-leder

Minoriteten har selv opplevd overgrep fra statlige myndigheter. – Vi støtter derfor samenes ønske om granskingsutvalg av fornorskningen 110 prosent.

Holger Gustavsen

GIR STØTTE: Holger Gustavsen er leder for Taternes landsforening i Norge, Styreleder i Stiftelsen romanifolket/taternes kulturfond og daglig leder i Romanifolkets/taternes senter.

Foto: Vera Wold / NRK

Nå reagerer ytterligere en nasjonal minoritet i Norge mot det hemmelige departementsnotatet som vil avvise en granskingskommisjon av fornorskningen av samene:

– Vi reagerer sterkt på innholdet i notatet der man omtaler oss, sier Holger Gustavsen, som er en av Norges fremste talspersoner for romanifolket/taterne.

Hemmelig internt notat om kommisjon om fornorskning

VISER STRATEGI: Dette er et utsnitt av det interne notatet som Kommunal- og moderniseringsdepartementets Same- og minoritetspolitisk avdeling (SAMI) står bak. Dokumentet ble i juni 2016 sendt til departementets departementsråd, og til kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H). (NRK har ringet rundt «unntatt offentlighet»-teksten). Les notatet i sin helhet lenger ned i artikkelen.

Foto: Skjermdump av dokumentforside

– Feil å sette grupper opp mot hverandre

Holger Gustavsen synes lite om at man innad departementet bruker en tidligere utredning av Norges behandling av romani-taterfolket, som argument for å avvise en granskingskommisjon av fornorskningen av samene.

– Det blir helt feil å sette folkegrupper opp mot hverandre. Alle overgrep mot minoriteter bør belyses. Man kan ikke fornekte det som har skjedd. Det vil jo være å forfalske historien.

Vi støtter derfor samenes ønske om et granskingsutvalg 110 prosent, sier Gustavsen.

Holger Gustavsen og Berit Oskal Eira

GALLERIGJESTER: I april 2006 besøkte Holger Gustavsen åpningen av utstillingen «Latjo drom», om romanifolkets kultur og historie på Glomdalsmuseet i Elverum, sammen med daværende statssekretær for samiske saker, Berit Oskal Eira (Ap) (arkivbilde).

Foto: Junge, Heiko / NTB SCANPIX

Sjokkert av overgrepsbeskrivelser

Da utredningsrapporten fra det nevnte tater-/romaniutvalget ble lagt frem, uttalte utvalgsleder Knut Vollebæk at han er sjokkert over måten tatere og romanifolk er blitt behandlet.

Men i det interne lekkede departementsnotatet som omtaler forslaget til granskingskommisjon for samene, heter det:

I rapporten «(...) fra tater-/romaniutvalget (...) har det kommet tydelig frem at en slik gransking av fortiden ikke nødvendigvis er noe som alle berørte ønsker. Mange gir uttrykk for at de ønsker at fortid skal være fortid.»

Dette får Holger Gustavsen til å riste på hodet:

– Med det argumentet kan man jo ikke granske noen ting, for ingen folkegrupper er enige om absolutt alt internt. Det blir som å nekte å granske overgrepene fra krigen, fordi det vil være vondt for mange. Men selvfølgelig må man det likevel for å lære av historien, sier han.

Taterraport

RYSTENDE BESKRIVELSER: I juni 2015 overrakte Tater-/romaniutvalgets leder, Knut Vollebæk, utvalgets rapport til kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. I rapporten fremkommer det blant annet at taterne er blitt utsatt for tvangssterilisering, tvangsplassering av barn i fosterhjem, og kriminalisering av minoritetens nomadiske livsform.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Forstår ikke frykt for tiltakskrav

Holger Gustavsen reagerer også på departementets frykt for å bli møtt med krav om tiltak.

– Man kan da ikke bruke det som unnskyldning for å avvise en gransking av overgrep, sier han.

Departementet vil ikke kommentere

NTB og ABC Nyheter har tidligere meldt at departementet siden 2015 har stanset utbetalingen av bevilgninger til Stiftelsen romanifolket/taternes kulturfond, hvor Holger Gustavsen er styreleder.

Grunnen er tvil fra statens side om pengenes forvaltes forsvarlig. Fra stiftelsens side har man stevnet departementet for retten, ifølge Vårt Land (eksterne lenker).

Vi har møtt en del motstand hos departementets same- og minoritetspolitiske avdeling. De vil ikke ha noe dialog med oss. Vi har ikke skjønt hvorfor, men etter å ha sett notatet som NRK publiserte, så ga det en «a-ha»-opplevelse. De ønsker nok ikke å sette i gang tiltak. Det har nok også noe med økonomi å gjøre, sier Gustavsen.

– Mener du at det er en generell uvilje hos avdelingen mot å gjøre opp for seg overfor minoriteter?

– Ja. De vil legge lokk på det.

Departementetsråd Eivind Dale i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

TAUS: NRK har orientert Kommunal- og moderniseringsdepartementets presseenhet om kritikken fra romani-/tater-organisasjonene. Departementsråd Eivind Dale (til høyre) avstår fra å kommentere sakene som omtaler deres interne notat, er svaret fra departementet.

Foto: Petter Sommer / NRK