Hopp til innhold

Ramona (24) følte seg usynliggjort av stortingspolitikeren

Stortingspolitikerens Nikolai Astrups (H) utsagn om vindkraftverk i reindriftssamiske områder vekker reaksjoner. Sametingsråd sier det er en hån mot samer.

Ramona Linea Kappfjell

REAGERER: Ramona Linnea Kappfjell synes Nikolai Astrups utsagn er med på å usynliggjøre kampen de har kjempet mot i årevis.

Foto: Anders Boine Verstad / NRK

Det hele startet med en debatt på NRK-programmet Dagsnytt 18. Representanter fra Arbeiderpartiet, Høyre og Rødt var invitert for å diskutere vindkraft på land i Norge.

Det er for øvrig vist stor motstand til vindkraftverk. 49 av 56 kommuner har svart at de ikke ønsker vindturbiner.

Under debatten brukte stortingspolitiker Nikolai Astrup (H) Øyfjellet vindkraftverk som eksempel på der de hadde lyktes lokalt.

For noen dager siden besøke jeg Øyfjellet vindpark i Mosjøen. 72 vindturbiner og veldig liten lokal konflikt.

Nikolai Astrup (H) / Dagsnytt 18

Dette utsagnet vekker sterke følelser hos den unge reineieren Ramona Linnea Kappfjell (24), som har reinsdyr i området Astrup nevner, i Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt.

Reineierne har mistet store beiteområder på grunn av vindkraftverket. De har vist stor motstand og forsøkt å stanse utbyggingen på Øyfjellet.

Se debatten det skrives om her:

Dagens viktigste debatter, intervjuer og kommentarer direkte fra radiostudio.

Dagens viktigste debatter, intervjuer og kommentarer direkte fra radiostudio.

Flere tusen medlemmer

Ramona og reinbeitedistriktets arbeid mot utbyggingen har vært prøvd frem i retten. Denne våren venter en ny runde i retten der det blant annet skal avgjøres om vindkraftverket er satt opp på gyldig grunnlag.

I arbeidet mot utbyggingen er det blitt laget en Facebook-gruppe med flere tusen følgere, «Motvind- bevar Øyfjellet». Flere av medlemmene i gruppa reagerer også sterkt.

Skjermdump fra FB-siden Motvind - Bevar Øyfjellet

REAGERER: Skjermdump av en reaksjonene på kommentaren til Nikolai Astrup (H).

Foto: Facebook

NRK har prøvd å komme i kontakt med Nikolai Astrup uten å lykkes. Stortingsrepresentant for Nordland, Bård Ludvig Thorheim svarer på vegne av Høyre.

– Vi er kjent med at det har vært dialog med reindriftssamer både før og under konsesjonsbehandlingen. Vi registrerer at ikke alle er enige i planene. Innvendingene har blitt prøvd i rettsvesenet og har ikke vunnet frem, sier Thorheim.

Ramona kommer med en oppfordring til Astrup.

– Nei, det er jo bare å gå på Google og søke opp ordene «reindrift» og «Øyfjellet», så kan han jo se hvordan saken egentlig er.

Les også Krever full stans av Norges største vindkraftutbygging

Gravemaskiner på Øyfjellet vindkraftanlegg.

Færre folk, færre konflikter

Astrups utsagn er ikke det eneste som har vekt reaksjoner.

Under Danske Bank sitt webinar «Bærekraft, bank og business» ble det nevnt at det vil være enklere å få konsesjon, fordi det bor færre folk nordpå.

Senioranalytiker i Volue insight, Olav Johan Botnen forklarer utsagnet sitt.

Bilde av mann med hvit bakgrunn.

INGEN KONSESJONER: Senioranalytiker Olav Johan Botnen, var invitert på Webinaret til Danske Bank. Han sier at det for tiden ikke gis noen nye konsesjoner i Norge.

Foto: Volue insight

– Det kommer av at befolkningen i nord er ganske mye mer tynnere enn i det sørlige områdene. Dette har vi sett i Norge, Sverige og Finland, at det er enklere å få konsesjon desto lenger unna befolkningen det er, sier senioranalytiker i Volue insight, Olav Johan Botnen når han utdyper utsagnet sitt.

Men han presiserer at det er ting man må ta hensyn til.

– Konsesjonsbehandlingen vil naturlig nok også måtte ta hensyn til naturvern, næringsdrift og nett-tilknytning. For tiden gis det ikke nye konsesjoner til landbasert vindkraftutbygging i Norge.

Les også Statsforvalteren ut mot vindkraftutbygger: – Klønete oppførsel

Reinflytting i Øyfjellområdet i Vefsn. Bildene er ikke fra selve planområdet for vindkraftanlegget.

Hån mot samene

Utsagnene bekymrer og ryster sametingsråd Maja Kristine Jåma (NSR)

– Bare fordi det er lite folk skal man kunne bygge ut naturen og overkjøre lokalbefolkningen. Det er en hån å usynliggjøre samer og den samiske rettighetskampen på denne måten, sier Jåma.

Maja Kristine Jåma.

Sametingsråd Maja Kristine Jåma.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Jåma har fulgt Øyfjellet-saken og har, på vegne av Sametinget, etterspurt befaring med statsråden på vindkraftverket på Øyfjellet.

– Jeg forventer at statsråden kommer på besøk. Det virker som de ikke har en plan over hvordan reindrifta skal ivaretas, forklarer hun.

Viktig oppgjør med fortiden

Sannhets- og forsoningskommisjonen deltok nylig i Aarborten-konferansen i Hattfjelldal.

Der ble blant annet reindrift, rettighetskartlegging og arealkonflikter diskutert.

Leder i kommisjonen, Dagfinn Høybråten, ønsker ikke å kommentere utsagnene ovenfor, men han sier at på et generelt grunnlag at mange opplever konsekvensene av fornorskningspolitikken den dag i dag.

– En viktig del av jobben vår er å kartlegge konsekvensene av fornorskningspolitikken. I de historiene vi får høre om usynliggjøring, diskriminering, hatefulle ytringer, er det nok dessverre slik at mange opplever det fortsatt, forklarer Høybråten.

Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens nødhjelp

KONSEKVENSER: Dagfinn Høybråten leder Sannhets og forsoningskommisjonen, som har i oppgave å kartlegge hva som skjedde under fornorskningspolitikken og konsekvensene av det.

Foto: Vidar Ruud / NTB

Han tror sluttrapporten blir et viktig fundament i veien videre mot forsoning.

– Vi er nødt til å ta et oppgjør i den uretten som skjedde under fornorskningen og konsekvensene av det. Samfunnet i sin helhet er nødt til å forstå hva som skjedde, for å kunne gå videre på en bedre måte, mener Høybråten.

Vil ikke bli forbundet med det

Vindkraftverket på Øyfjellet stod klart i 2021. Ramona innrømmer at saken er belastende.

– Jeg er litt i konflikt med meg selv angående å uttale meg i mediene. Det er en belastning å gå i Mosjøen by og vite at mange vil ha vindkraft, og man selv er den som vil stoppe det. Det er ikke gøy å bli forbundet med det offentlig, sier hun.

Ramona Kappfjell Sørfjell, ser etter rein.

KAOTISK VINTER: Ramona Kappfjell er ofte ute på fjellet, etter at vindkraftverket ble satt i gang i 2021, forteller hun at belastningen på reindrifta og arbeidet har økt.

Foto: Privat

Før en ny runde i retten venter, har Fosen-dommen gitt Ramona og resten av reinbeitedistriktet håp om å ikke gi opp.

– Fosen-dommen tror jeg gir grunnlag til mange andre lignende saker der man kjemper mot arealinngrep. Advokaten vår mener at det er mange likheter mellom Fosen-saken og vår sak, forklarer hun.

Korte nyheter

  • Molleš Birehii kulturbálkkašupmi

    Molleš Biret dahje Berit Alette Eriksen Anti oaččui odne Kárášjoga kulturbálkkašumi.

    Bálkkašupmi juhkkui miessemánu 17. beaivve ávvudeami oktavuođas.

    Molleš Biret lea eallinagi gaskkustan ja ovddidan sámi duoji, giela ja sámi árvvuid. Son lea čájehan beroštumi duodjái, gillii ja kultuvrii barggus bokte ja kristtalaš bargguid bokte.

    Son lea earret eará bargan girkodulkan ja dulkan kristtalaš čoahkkimiin.

    Kárášjoga kulturbálkkašupmái gullá 10.000 ruvdnosaš ruhtasupmi.

    Molleš Biret - Berit Alette Anti
    Foto: Ann Marita Eriksen / NRK
  • Finske veier ødelagt under Nato-øvelse

    Veiene i Enontekiö-området i Nord-Finland har trolig ikke tålt den store Nato-øvelsen i mars.

    Markku Taskinen kjører skolebuss og kjenner hver eneste sving, hull på veien og dumper.

    – Tunge kjøretøyer har påført veien til Norge store skader. Flere steder er veidekket blitt most slik at det har sprukket, forklarer Taskinen til Yle Sápmi.

    Moderne panservogner kan veie mer enn 60 tonn.

    – Jeg har opplevd punkterte dekk flere ganger. Flere har fortalt meg at de billyktene deres er skadet og frontrutene knust, forteller bilreperatør Oula Alamattila.

    Det finske forsvaret lover å undersøke områdene der øvelsen pågikk. De vil kartlegge hvordan skader øvelsen har påført naturen og veiene.

    Nordfinske veier ødelagt etter Nato-øvelse
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Geainnut billašuvvan Nato-hárjehallamiid olis

    Eanodaga guovllu geainnut eai dáidde leat gierdan njukčamánu stuorra Nato-hárjehallamiid.

    Markku Taskinen vuodjá skuvlabiilla ja dovdá geainnu juohke mohki, rokki ja čáhkkama.

    – Lossa vuojániid dihte Norggageidnui leat deaddašuvvan smávva gobit dego bárrun ja geaidnobajildus lea luoddanaddan geainnu mielde, čilge Taskinen Yle Sápmái.

    Ođđaáigásaš pánservovnnat sáhttet deaddit eambbogo 60 tonna.

    – Musge leat ráigánan máŋga rieggá jo. Olbmuin leat biilačuovggatge billašuvvan roggás geainnu dihte, muitala Oula Alamattila.

    Bealuštanfámut áigot fitnat dárkkisteamen guovlluid ja dutkat makkár vahágiid hárjehus lea dagahan eatnamiidda ja geainnuide.

    Nato-øvelse skade finske veier
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi