Det hele startet med en debatt på NRK-programmet Dagsnytt 18. Representanter fra Arbeiderpartiet, Høyre og Rødt var invitert for å diskutere vindkraft på land i Norge.
Det er for øvrig vist stor motstand til vindkraftverk. 49 av 56 kommuner har svart at de ikke ønsker vindturbiner.
Under debatten brukte stortingspolitiker Nikolai Astrup (H) Øyfjellet vindkraftverk som eksempel på der de hadde lyktes lokalt.
Dette utsagnet vekker sterke følelser hos den unge reineieren Ramona Linnea Kappfjell (24), som har reinsdyr i området Astrup nevner, i Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt.
Reineierne har mistet store beiteområder på grunn av vindkraftverket. De har vist stor motstand og forsøkt å stanse utbyggingen på Øyfjellet.
Se debatten det skrives om her:
Dagens viktigste debatter, intervjuer og kommentarer direkte fra radiostudio.
Flere tusen medlemmer
Ramona og reinbeitedistriktets arbeid mot utbyggingen har vært prøvd frem i retten. Denne våren venter en ny runde i retten der det blant annet skal avgjøres om vindkraftverket er satt opp på gyldig grunnlag.
I arbeidet mot utbyggingen er det blitt laget en Facebook-gruppe med flere tusen følgere, «Motvind- bevar Øyfjellet». Flere av medlemmene i gruppa reagerer også sterkt.
REAGERER: Skjermdump av en reaksjonene på kommentaren til Nikolai Astrup (H).
Foto: FacebookNRK har prøvd å komme i kontakt med Nikolai Astrup uten å lykkes. Stortingsrepresentant for Nordland, Bård Ludvig Thorheim svarer på vegne av Høyre.
– Vi er kjent med at det har vært dialog med reindriftssamer både før og under konsesjonsbehandlingen. Vi registrerer at ikke alle er enige i planene. Innvendingene har blitt prøvd i rettsvesenet og har ikke vunnet frem, sier Thorheim.
Ramona kommer med en oppfordring til Astrup.
– Nei, det er jo bare å gå på Google og søke opp ordene «reindrift» og «Øyfjellet», så kan han jo se hvordan saken egentlig er.
Færre folk, færre konflikter
Astrups utsagn er ikke det eneste som har vekt reaksjoner.
Under Danske Bank sitt webinar «Bærekraft, bank og business» ble det nevnt at det vil være enklere å få konsesjon, fordi det bor færre folk nordpå.
Senioranalytiker i Volue insight, Olav Johan Botnen forklarer utsagnet sitt.
INGEN KONSESJONER: Senioranalytiker Olav Johan Botnen, var invitert på Webinaret til Danske Bank. Han sier at det for tiden ikke gis noen nye konsesjoner i Norge.
Foto: Volue insight– Det kommer av at befolkningen i nord er ganske mye mer tynnere enn i det sørlige områdene. Dette har vi sett i Norge, Sverige og Finland, at det er enklere å få konsesjon desto lenger unna befolkningen det er, sier senioranalytiker i Volue insight, Olav Johan Botnen når han utdyper utsagnet sitt.
Men han presiserer at det er ting man må ta hensyn til.
– Konsesjonsbehandlingen vil naturlig nok også måtte ta hensyn til naturvern, næringsdrift og nett-tilknytning. For tiden gis det ikke nye konsesjoner til landbasert vindkraftutbygging i Norge.
Hån mot samene
Utsagnene bekymrer og ryster sametingsråd Maja Kristine Jåma (NSR)
– Bare fordi det er lite folk skal man kunne bygge ut naturen og overkjøre lokalbefolkningen. Det er en hån å usynliggjøre samer og den samiske rettighetskampen på denne måten, sier Jåma.
Sametingsråd Maja Kristine Jåma.
Foto: Mette Ballovara / NRKJåma har fulgt Øyfjellet-saken og har, på vegne av Sametinget, etterspurt befaring med statsråden på vindkraftverket på Øyfjellet.
– Jeg forventer at statsråden kommer på besøk. Det virker som de ikke har en plan over hvordan reindrifta skal ivaretas, forklarer hun.
Viktig oppgjør med fortiden
Sannhets- og forsoningskommisjonen deltok nylig i Aarborten-konferansen i Hattfjelldal.
Der ble blant annet reindrift, rettighetskartlegging og arealkonflikter diskutert.
Leder i kommisjonen, Dagfinn Høybråten, ønsker ikke å kommentere utsagnene ovenfor, men han sier at på et generelt grunnlag at mange opplever konsekvensene av fornorskningspolitikken den dag i dag.
– En viktig del av jobben vår er å kartlegge konsekvensene av fornorskningspolitikken. I de historiene vi får høre om usynliggjøring, diskriminering, hatefulle ytringer, er det nok dessverre slik at mange opplever det fortsatt, forklarer Høybråten.
KONSEKVENSER: Dagfinn Høybråten leder Sannhets og forsoningskommisjonen, som har i oppgave å kartlegge hva som skjedde under fornorskningspolitikken og konsekvensene av det.
Foto: Vidar Ruud / NTBHan tror sluttrapporten blir et viktig fundament i veien videre mot forsoning.
– Vi er nødt til å ta et oppgjør i den uretten som skjedde under fornorskningen og konsekvensene av det. Samfunnet i sin helhet er nødt til å forstå hva som skjedde, for å kunne gå videre på en bedre måte, mener Høybråten.
Vil ikke bli forbundet med det
Vindkraftverket på Øyfjellet stod klart i 2021. Ramona innrømmer at saken er belastende.
– Jeg er litt i konflikt med meg selv angående å uttale meg i mediene. Det er en belastning å gå i Mosjøen by og vite at mange vil ha vindkraft, og man selv er den som vil stoppe det. Det er ikke gøy å bli forbundet med det offentlig, sier hun.
KAOTISK VINTER: Ramona Kappfjell er ofte ute på fjellet, etter at vindkraftverket ble satt i gang i 2021, forteller hun at belastningen på reindrifta og arbeidet har økt.
Foto: PrivatFør en ny runde i retten venter, har Fosen-dommen gitt Ramona og resten av reinbeitedistriktet håp om å ikke gi opp.
– Fosen-dommen tror jeg gir grunnlag til mange andre lignende saker der man kjemper mot arealinngrep. Advokaten vår mener at det er mange likheter mellom Fosen-saken og vår sak, forklarer hun.