Nå hersker det full forvirring over hva som egentlig har skjedd med de 2,55 millioner kronene som Karasjok kommune over tre år har fått fra staten. De var øremerket til Utøya-ofre, men de tilsammen 12 ungdommene som har krav på psykososial oppfølging, hevder å ha sett lite til pengene.
– Vi kjenner ikke igjen den hjelpa som rådmannen hevder vi har fått, uttalte pårørendekontakt Ingeborg Larssen i fjor.
Dermed ble kontrollutvalget blandet inn. I deres granskningsrapport, som ble godkjent under et møte i dag, er konklusjon en helt annen enn det rådmann Elfrid Boine skal ha det til.
- Kontrollutvalget mener kommunen har brukt i overkant av 400.000 på Utøya-ungdom. Med andre ord er to millioner kroner ikke dokumentert for.
- Rådmannen sier de har brukt vesentlig mer penger, og legger vekt på at ulik praksis på hvordan de regner seg frem til sluttsummen fører til det store spriket.
I rapporten rådmannen leverte til ordføreren i fjor høst, ble det ført opp kostnader for en sum på omlag 2,6 millioner kroner. Det er denne summen kontrollutvalget nå bestrider. De sier i sin rapport at kommunen kun har grunnlag for å dokumentere for 417.000 kroner.
Her kan du lese hele forhistorien til Utøya-pengene i Karasjok.
Les også: Ingen i Karasjok vil snakke om de forsvunnede Utøya-millionene
Sviktet
Man har lenge ventet på at noen i kommunen utover ordføreren skulle kommentere helt konkret hva som faktisk har skjedd med de to millionene. I halvannen uke har administrasjonsledelsen enten ikke ønsket å prate med NRK, eller gjort seg utilgjengelige. Rådmannen lovte at hun skulle komme med sine uttalelser etter kontrollutvalgets møte, som var i dag. Fortsatt kan Elfrid Boine ikke svare nøyaktig på hvor mye penger som er brukt.
Hun har følgende forklaring:
– Vi har ikke utarbeidet et regnskap, vi har laget et estimat. Nå spør kontrollutvalget om prosjektregnskap, og det har vi ikke. Der har vi sviktet.
– Betyr det at dere ikke har kontroll over mye penger dere faktisk har brukt på psykososiale tilbud?
– Det er det vanskelig for meg å si noe om, for jeg var ikke tilsatt på det tidspunktet. Hadde vi hatt et prosjektregnskap, ville tallene vært annerledes. Vi har uansett skjerpet oss, og vi har et reglement vi følger.
– Er den første rapporten en forfalskning?
– Vårt syn er at vi har fremstilt det vi har brukt på riktig måte. Så er det kanskje sånn at vi har valgt feil fokus på hvordan vi har brukt pengene.
Ingeborg Larssen er lite glad for rådmannens utspill, og sier det er synd at Boine vinkler saken inn på at de har ulike måter å regne på.
– Jeg ble veldig bestyrta da jeg hørte det. Jeg blir egentlig sint. Jeg trodde ikke at det gikk an å holde fast på det som står i den første rapporten, ettersom kontrollutvalget har tilbakevist den. Det var uklokt gjort.
– Hvordan da?
– Det gjorde ikke samarbeidet fremover noe bedre eller lettere. Det er synd at man ikke kan ta kritikken innover seg.
Full tillit
Boine forteller til NRK at de nå må sette seg ned og se hvor de har sviktet. På spørsmål om hun har full tillit til de under som har hjulpet til med rapporten, svarer hun følgende:
– Jeg har tillit til lederne, samtidig ser vi at vi har sviktet på mange områder.
– Men hvis du har tillit til at lederne ikke har kommet med feilaktige opplysninger, hvordan kan det da ha seg at ungdommene ikke kjenner seg igjen i det dere beskriver av tiltak?
– Ungdommene var fornøyde i starten, så ble dialogen i gruppa mindre. Vi valgte så å ha et fokus på indivivnivå og ikke gruppenivå. Derfor har det variert hvem som har fått tilbudet. Noen har ikke fått et godt nok tilbud, og det er beklagelig.
Les også: Nå er det opp til fylkesmannen
Forrige uke ble det kjent at kommunestyret ønsker å ta fra kommunens disposisjonsfond for å bruke på ungdommene i Karasjok. Tidligere har både ordfører og rådmann sagt at de trekker seg fra stillingene om det viser seg at pengene er brukt på feilaktig måte. I senere tid har de imidlertid moderert seg. Saken skal opp i kommunestyret i desember, der blir det endelige utfallet av Utøya-saken avgjort.