Etter at kommunestyret i Karasjok enstemmig vedtok å bruke penger fra et kommunalt fond på Utøya-ungdommen er det opp til Fylkesmannen å avgjøre om kommunen må tilbakeføre noen av skjønnsmidlene, eller om det nå kan sies å være i tråd med tildelingen.
Professor Karl Harald Søvig med kompetanse i Forvaltningsrett utdyper:
– Det at kommunen nå gjør sitt for å rette opp i forholdene er det viktigste. Det er videre føringene i rettningslinjene for skjønnsmidlene som avgjør om kommunen eventuelt må tilbakeføre noen av disse midlene, og det er dermed Fylkesmannen som avgjør det. Det viktigste er at ungdommene nå får videre oppfølging, selv om det kommer noe sent.
Det er også vanskelig å stille noen personlig til ansvar:
– Det er kun ved positive feil, det at man bevisst har gitt uriktige opplysninger at noen kan stilles til ansvar, forklarer Søvig.
I forbindelse med kommunestyrets vedtak i forrige uke uttalte Sisstel Gaup fra Karasjoklista:
– Det mest naturlige vil være at rådmannen tar ansvar og går. Likevel er det tydelig at det er flere som har hatt med Utøya-midlene å gjøre.
I følge arbeidsmiljøloven §15-16(2) kan toppledere frasi seg rettighter ved oppsigelse mot etterlønn. En rådmann kan dermed, om det er avtalt, bli sagt opp ved et mistillitsvotum fra kommunestyret, mens alle andre ansatte er beskyttet mot usaklig oppsigelse. En arbeidstaker kan gis avskjed etter §15-14 hvis man har gjort seg skyldig i «grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen».
Ingeborg Larsen, kontakt for Utøya-berørte i Karasjok uttalte dette om at kommunen bevilger penger til Utøya-ofrene:
– Jeg har ikke god tillit til dem, men jeg har tro på en god dialog fremover. Jeg håper de har lært av dette.
Espen Larsen, seniorrådgiver ved Fylkesmannen i Finnmark opplyser at Fylkesmannen avventer tilbakemelding fra kommunen i saken.
