Hopp til innhold

Rådmann til Utøya-overlevende: – Unnskyld

Rådmann i Karasjok, Elfrid Boine, har møtt Utøya-overlevende og formelt beklaget sine uttalelser om kommunens forvaltning av Utøya-midlene.

Elfrid Boine

På direktesending i NRK Sápmi gjentok rådmann Elfrid Boine sin beklagelse overfor ungdommene som overlevde terroren på Utøya

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

– På møtet har jeg sagt at jeg beklager det jeg sa om kommunens Utøya-rapportering i forrige uke, og jeg har også sagt at kommunen selvfølgelig legger kontrollutvalgets rapport til grunn i det videre arbeidet i denne saken, sier rådmann Elfrid Boine.

Boines uttalelser om kommunens rapportering i Utøya-saken førte til sterke reaksjoner både fra lokalpolitikere og blant de som er direkte berørt i saken.

– På tide med unnskyldning

Kommunelegen og ordfører var blant de som også deltok på møtet med Utøya-ungdommene og deres pårørende.

Ingeborg Larssen

Pårørendekontakt for Utøya-ungdommene i Karasjok, Ingeborg Larsen, har forventninger til at kommunen stiller ressurser til rådighet i planleggingen av hvordan Utøya-midlene skal brukes.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

Pårørendekontakt for Utøya-ungdommene i Karasjok, Ingeborg Larssen, var både bestyrtet og sint da hun forrige uke hørte rådmannen avvise feil i hennes egen rapportering av hvordan pengene er blitt bruk.

Etter gårsdagens møte med kommuneledelsen har hun dette å si:

– Det var på tide med en unnskyldning, det var det vi ventet på og det vi trengte for å gå videre med arbeidet, det kom sterke reaksjoner fra de berørte etter det som ble sagt på pressekonferansen i forrige uke, og det kom sterke reaksjoner på møtet i går, sier Larssen.

– Godt å få snakke ut

Etter møtet var rådmannen tydelig lettet over at hun nå har skværet opp med de berørte i denne saken.

Elfrid Boine

Karasjok-rådmann Elfrid Boine er lettet over at hun har fått snakke ut med de berørte etter Utøya-terroren.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

– Jeg føler at det nå er lettere å være rådmann i Karasjok og at det er lettere å samarbeide videre med de berørte slik at de får den hjelpen de trenger, sier Boine.

I november 2014 la rådmannen fram en rapport der det kom fram at pengene var brukt til tiltak for Utøya-ungdommene, mens kommunens egen kontrollkomite kom fram til at kun 417.000 kroner av en bevilgning fra staten på over 2 millioner kroner er gjort rede for.

Ingen trekker seg foreløpig

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite har fulgt bruken av Utøya-pengene med argusøyne og har varslet at de også kommer til å se på denne mye omtalte saken fra Karasjok.

Rådmannen har ikke tatt stilling til om hun eller noen andre i ledelsen bør fratre etter måten de har håndtert denne saken på.

– Vi må vente og se. Kontrollutvalgets rapport skal tas opp på kommunestyremøtet i desember, vi får vente og se etter det.

– Alt er ikke bra

Nylig vedtok et enstemmig kommunestyre å bruke to millioner kroner fra eget budsjett på Utøya-ungdommene fra Karasjok.

De pårørende og ungdommene mener at beklagelsen likevel ikke betyr at alt er såre vel nå.

– Nei, det er det ikke, det er nå arbeidet begynner, de har stilt 2 millioner kroner til rådighet, og nå må det lages planer for hvordan pengene skal brukes i samarbeid med de berørte, og så må rådmannen stille med folk og ressurser til arbeidet, sier Larssen.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK