Hopp til innhold

Ba om unnskyldning fra talerstolen

Sametingsrepresentant mener at sametingspresidenten viser liten respekt for demokratiet.

Sametingspresidenten ber om unnskyldning fra talerstolen.

Sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) ba om unnskyldning fra talerstolen, men står ved det hun har sagt.

– Samtlige representanter har forhåpentligvis fått en sunn og god frokost og er klar til dagens debatt. Jeg nevner det, fordi jeg registrerer at enkelte representanter og partier gir jevnlig uttrykk for å ha late dager og lange lunsjpauser på Sametinget. Og sånn er det gjerne når man lite vil, da blir også lite gjort. Men for oss som noget vil, mener jeg altså at det er frokosten som er dagens viktigste måltid.

Med disse ordene startet sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) sin redegjørelse for hva sametingsrådet har gjort i løpet av de siste tre månedene før denne ukas plenum.

– Upassende av sametingspresidenten

Det Keskitalo sikter til er Fremskrittspartiets utspill i media om at Sametinget sløser med penger ved at de har hele tre timers lunsj hver plenumsdag.

Bengt Rune Strifeldt

Bengt Rune Strifeldt (FrP).

Foto: Robin Mortensen / NRK

– Det koster nærmere én million kroner hver gang Sametinget møtes. Dette er et misbruk av skattebetalernes penger. Vi kunne heller brukt disse pengene på samisk språkundervisning, hvor vi har store utfordringer, mener FrPs vararepresentant til Sametinget Bengt Rune Strifeldt.

Dette er i tråd med det FrPs gruppeleder i Sametinget, Aud Helene Marthinsen, uttalte i 2009.

Hun mente nemlig at plenumsuken i Karasjok er rene husmorferien.

– Lite saker til behandling er årsaken til at det blir mye kosing på hotellet, hevdet Marthinsen.

Isak Mathis O. Hætta, Fastboendes liste, smiler lurt.

Isak Mathis O. Hætta (Fastboendes liste).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Sametingsrepresentant Isak Mathis O. Hætta (Fastboendes liste) går ikke god for karakteristikken til FrP-representantene, men han mener at i et demokrati skal det skal være tillatt for dem å gi uttrykk for sitt syn.

– Det er ikke bra at sametingspresidenten står på Sametingets talerstol og irettesetter andre sametingsrepresentanter for sine meninger. Det skal være tillatt også i det samiske demokratiet å ha forskjellige syn på hvordan Sametinget skal organisere sin virksomhet, påpeker Hætta.

FrPs gruppeleder mener at sametingspresidentens syn rett og slett kommer av misunnelse.

Aud Helene Marthinsen

Aud Helene Marthinsen (FrP).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Hun er misunnelig fordi gruppa vår har lest gjennom alle dokumentene på forhånd og møter forberedt opp i Sametinget. Derfor trenger vi ikke å bruke lunsjen til å sette oss inn i saken, forklarer Marthinsen.

Valgte å be om unnskyldning

Sametingspresidenten sier at hun valgte å be om unnskyldning, siden hennes ordvalg ble påpekt fra talerstolen.

– Jeg synes likevel det er helt feil å anklage de andre på Sametinget for å være late og at de sløser med både tid og penger. Både de større gruppene og de små gruppene på Sametinget har behov for å diskutere sakene internt i gruppen før sakene kommer opp i komitemøtene eller plenum. Det er dette mye av tiden brukes til i den tretimers lunsjen, som er satt av hver plenumsdag, sier Keskitalo.

Både Hætta og Marthinsen er fornøyd med at Keskitalo ba om unnskyldning.

– Med dette viste hun sin storhet, er begge enige om.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK