NRK Meny
Normal

Sametinget feirer Norges grunnlov

Onsdag 4. juni markerer samenes eget folkevalgte organ grunnlovens 200-årsjubileum.

Sametinget, Sámediggi

Den samiske markeringen av grunnlovsjubileet holdes i sametingsbygget i Karasjok.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Sametinget arrangerer sammen med Samisk høgskole et seminar 4. juni for å markere den norske grunnlovens 200-årsjubileum.

Temaet for seminaret er samenes kulturelle og materielle rettigheter etter Grunnloven av 1814.

Innledere på seminaret er:

  • Plenumsleder Jørn Are Gaski åpner seminaret.
  • Grunnloven - folkeretten og sjøsamene - professor emeritus Carsten Smith.
  • Grunnlovens prinsipper og retten til de landbaserte ressursene - professor Kirsti Strøm Bull.
  • Utviklingen for samisk språk etter 1814 - seniorrådgiver Nils Øyvind Helander
    Norges indre selvstendighet i 1814, den norske nasjonalismen og samenes status - historiker Steinar Pedersen.
  • Kirken, Grunnloven og de to folk på et felles territorium - generalsekretær Tore Johnsen.
  • Grunnlovsparagraf 110 A - samene en fullverdig del av fellesskapet - tidligere sametingspresident Sven-Roald Nystø.
  • Sameparagrafene i de fire landene hvor samene bor - direktør Laila Susanne Vars.
  • Grunnloven, en nordisk samekonvensjon og fremtiden for samisk språk og kultur - sametingspresident Aili Keskitalo.
Sameflagg, norsk flagg

Det samiske og norske flagget vaier side om side.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Stortinget tilføyet i 1988 en ny bestemmelse til Grunnloven, § 110 a, som lyder slik:

«Det paaligger Statens Myndigheter at lægge Forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe kan sikre og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Samfundsliv.»

Et av hovedhensynene bak bestemmelsen var å gjøre gammel urett godt igjen overfor samene. Med den såkalte sameparagrafen anses den bevisste fornorskningspolitikken overfor samene som avsluttet.

– Nasjonsbyggingen en tragedie for samene

200-årsjubileet for den norske grunnloven blir feiret over hele landet gjennom hele 2014.

Sminkemodell

Førsteamanuensis i juss, Ánde Somby.

Foto: illamasqua.com

Nasjonsbyggingen har betydd mye for norsk selvfølelse gjennom 200 år, men for samene ble grunnloven og nasjonsbyggingen en tragedie, mener samiske eksperter som NRK har snakket med.

– Dannelsen av nasjonalstaten i 1814 ga nye landegrenser som begrenset virket til samene. Nasjonalismen som vokste frem ble også fatal for den samiske befolkningen, sier Ánde Somby samisk forfatter, joiker, musiker og førsteamanuensis i juss.

Kun jordeiere fikk demokratiske rettigheter etter grunnloven fra 1814. Og samene som alle ble ansett som nomader, fikk ingen stemmerett.

Steinar Pedersen

Historiker Steinar Pedersen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Grunnloven gjorde at samene ble definert ut av samfunnet, sier Steinar Pedersen, historiker ved Samisk høgkole i Kautokeino.

Pedersen mener at nasjonalromantikken, som vokste frem etter 1814, var med på å legitimere undertrykkelsen av samene.

– Paradokset med 1814 er at norsk åndsliv får en enestående blomstring, parallelt med at samiske rettigheter får det motsatte. På tross av at Norge får en demokratisk grunnlov, virker den veldig negativt på samisk språk og kultur. 1814 førte absolutt til at situasjonen for samene ble verre, sier Pedersen.

Relaterte saker: