Hopp til innhold

Hektiske måneder for presidenten

Møte med Dalai Lama og to turer over «Dammen» er noe av det sametingspresidenten har nådd å gjøre i løpet av de tre siste månedene.

Aili Keskitalo og Dalai Lama

Medlem av Den norske Tibet-komiteen Marit Myrvoll, sametingspresident Aili Keskitalo og Hans Høyhet Dalai Lama i samtale under møtet på Chateu Neuf i Oslo 8. mai i år.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Neste tirsdag skal Sametingsrådets beretning for virksomheten (ekstern lenke) for perioden 14.02.14 til 12.05.12 legges frem for plenum.

I beretningen fremgår det blant annet at rådet i denne perioden har avholdt et møte ansikt til ansikt og flere telefonmøter.

Sametingsrådet har behandlet tilsammen 71 saker.

Arctic Winter Games 2014

I utdraget fra Sametingsrådets beretning om virksomheten har redaksjonen valgt å holde fokus på Arctic Winter Games og sametingspresidentens møte med Dalai Lama.

Vi har også tatt presidentens deltagelse FNs permanente permanente forum for urfolkssaker i New York, selv om det ikke er nevnt i Sametingsrådet beretning om virksomheten.

Arctic Winter Games (AWG) 2014 ble avholdt i Fairbanks i Alaska i tidsrommet 16.- 22. mars 2014.

Samenes idrettsforbund (SIF) deltok med en tropp på til sammen 44 personer, fordelt på idretts- og kulturutøvere og ledere. Team Sápmi deltok i langrenn i alle klasser, fotball for juniorjenter og i kulturprogrammet. Troppen vendte hjem etter denne uka rik på både medaljer og opplevelser.

Aili Keskitalo

Aili Keskitalo i Fairbanks i Alaska.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Sametingspresidenten overvar hele arrangementet. I løpet av uka fikk hun ta del i de fleste øvelsene og opptredenene der de samiske ungdommene deltok.

I tillegg fikk hun sett flere av de særegne øvelsene som arrangert i løpet av AWG-uka. Dette er øvelser som har sitt utspring i tradisjonelle aktiviteter blant inuiter og andre urfolk i de arktiske områdene.

I løpet av uka hadde presidenten møte med lederne i SVL der mulighetene og utfordringene med Team Sápmis deltakelse i AWG var tema.

Sametingspresidenten hadde også et møte med president Gerry Thicke i AWGs internasjonale komitè. På dette møtet ble Sápmis deltakelse i AWG diskutert. Team Sápmi har status som gjestedeltakere i AWG.

Fra AWGs side ble det uttrykt glede over at Sápmi deltar i AWG, og er med på å berike dette arrangementet på en fin måte.

Samtidig ble det fra deres side uttrykt at størrelsen, og antallet deltakere, på AWG-arrangementet nå er en utfordring. Man ønsker ikke at arrangementet skal vokse seg større.

Gerry Thicke og Aili Keskitalo

AWG-president Gerry Thicke og sametingspresident Aili Keskitalo møttes i Fairbanks.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Fra Sametingets side ble det uttrykt tilfredshet med Sápmis mulighet til å delta i AWG, og at deltakelsen er med på å styrke den samiske identiteten, og også styrke samenes tilhørighet til den arktiske familien.

I 2016 blir AWG arrangert på Grønland. På møtet ble det gitt aksept for at man kunne ha med flere kulturdeltakere, og flere deltakere i individuelle øvelser. Det ble derimot ikke gitt rom for deltakelse i flere lagidretter.

Samtidig ble ønsket om å få gjennomført lassokasting som oppvisningsgren under AWG 2016 imøtekommet på møtet.

Sametingsrådet ser muligheter til å styrke arbeidet med AWG frem mot arrangementet på Grønland i 2016.

Presidenten i AWG etterlyste på møtet det politiske engasjementet fra de finske og svenske sametingene.

Rådet vil med tanke på AWG 2016 ta initiativ til at SIF skal kunne styrke interessen og deltakelsen i AWG over hele Sápmi.

Møte med Dalai Lama

Den 8. mai møtte sametingspresidenten Hans Høyhet Dalai Lama i Oslo. Dette er et besøk Keskitalo virkelig gledet seg til.

Tibetanerne og samene har felles sak i arbeidet med å styrke folkenes og menneskenes rett til frihet og beskyttelse for sin kultur og sitt samfunnsliv. Det var også hovedtema for samtalen med Hans Høyhet Dalai Lama.

Sametingspresidenten overleverte Dalai Lama en invitasjon på vegne av seg selv og plenumsleder Jørn Are Gaski om å komme på besøke Sametinget i Karasjok, som han takket ja til, uten å konkretisere tidspunkt for besøket.

Dalai Lama

Dalai Lama på scenen på Chateu Neuf i Oslo sammen med buddhistmunker.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Men da tror jeg det må bli om sommeren for det var svært kaldt der i desember, sa Dalai Lama spøkefullt og lo hjertelig.

Sametingsrådet viser til presidentens kronikk om saken:

Sametingspresident Aili Keskitalo mener fredsprisvinneren ved sitt besøk i Karasjok i 1989 og kontakt med Sametingets ledere har bidratt til anerkjennelse av samene.

Stor dag for sametingspresidenten

Sametingspresidentens deltagelse i FNs permanente forum for urfolkssaker i New York i midten av mai i år er ikke tatt med i Sametingsrådets beretning om virksomheten.

Aili Keskitalo holder tale på FN

Sametingspresident Aili Keskitalo taler i FNs permante forum for urfolkssaker.

Foto: Liv Inger Somby

Dette er helt naturlig da dette skjedde etter den perioden beretningen tar for seg.

Vi har imidlertid tatt det med i vår oversikt fordi Keskitalo var så sterk og klar i sitt budskap til forsamlingen.

I sin tale til FNs permanente forum uttrykte sametingspresidenten at samene ser det som viktig at urfolk får delta i verdenskonferansen om urfolk i New York i september.

– Verdenskonferansen er urfolkenes mulighet til å sette sine saker på FNs dagsorden, understreker Keskitalo.

Korte nyheter

  • Guokte ođđa guovžža duođaštuvvon Kárášjogas

    Les på norsk.

    2023 geasi čohkkejuvvojedje guolgaiskosat 400 njealjehasmehtera sturrosaš guovllus Kárášjoga gieldda guovddážis, erenomážit máttabeale Kárášjoga.

    Oktiibuot gávdne logi guovžža Kárášjoga máttabeale ohcanguovllus. Guokte eanahága ja gávcci ásti.

    Dát lea veahá unnit go 2022:is, dalle gávdne 12 guovžža. Dan dieđiha Norgga bio-ekonomiija instituhtta (Nibio).

    – Guokte guovžža eat leat ovdal registreren dán guovllus. DNA bearašanalysa čájehii ahte dán guovžža guoktá váhnemat leat báikkálaš guovžža, dadjá Nibio Svanhovd laboratoriajođiheaddji Ida Marie Bardalen Fløystad.

    – Oktiibuot leat mii registreren 34 guovžža dán guolgaiskanprošeavttas Kárášjogas dan vuosttas prošeavtta rájes, 2009:is, dadjá Fløystad.

    Govva lea váldon 2020:is:

    Bjørn ved en hårfelle i Karasjok
    Foto: Viltkamera: Per Anders Eira og Kurt Are Nikkinen
  • To nye bjørner ble registrert i Karasjok

    Sommeren 2023 ble det samlet inn hårprøver fra et 400 kvadratkilometer stort område sentralt i Karasjok kommune, hovedsakelig på sørsiden av elva Karasjohka.

    Totalt ble det påvist 10 bjørner i det opprinnelige undersøkelsesområdet, sør for elva Karasjohka, i 2023. Dette er noe færre enn i 2022. Da ble det registrert 12 bjørner.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    Kjønnsfordelingen viste at prøvene stammet fra to hannbjørner og åtte hunnbjørner.

    – To av bjørnene var nye for området. Det vil si at de ikke var registrert tidligere. En utvidet familieanalyse basert på DNA påviste mulige lokale foreldre for begge de nye bjørnene, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    – Totalt har vi påvist 34 forskjellige bjørner i hårfelleprosjekter i Karasjok kommune siden det første prosjektet i 2009, sier Fløystad.

  • 800 kvinner dør daglig under fødsel

    Loga sámegillii.

    800 kvinner dør hver dag i forbindelse med fødsler. Det kommer fram i en ny rapport fra FN. Dødsraten har ikke endret seg siden 2016.

    Urfolk og andre minoritetskvinner som bor i land med dårlige helsetjenester, har seks ganger større risiko for å dø i forbindelse med svangerskap eller fødsel.