Hopp til innhold

– Håper Stoltenberg er flau

Ingen fra regjeringen møtte i går opp på støttemarkeringen for romfolk i Oslo. Hadi Lile som står bak markeringen, er skuffet.

Caraman Olseter og Hadi Lile

Talsmann Caraman Olseter for romfolket og Hadi Lile kom sammen i går for en støttemarkering.

Foto: Mette Ballovara / NRK

– Jeg hadde invitert Jens Stoltenberg til å komme hit, jeg hadde håpet at noen fra regjeringen kom til å være her. Jeg er skuffet over at ingen av dem kom, sier Hadi Lile.

Hadi Lile tok initiativ til en støttemarkering for romfolket i går kveld på Rådhusplassen i Oslo, på det samme stedet der landets ledende politikere og tusenvis av mennesker samlet seg for vel en uke siden for å vise samhold og kjærlighet i etterkant av 22. juli-terroren.

Men under gårsdagens arrangement der de fremmøtte ønsket å ta til motmæle mot den grove hetsen og diskrimineringen som romfolk har opplevd i Norge de siste ukene, var ingen av landets ledende politikere å se.

– Jeg håper at de blir flau over at de har ignorert dette. Det er myndighetenes ansvar å bekjempe fordommer i samfunnet.

Vil ha fokus på menneskeverd

Caraman Olseter, representant for romfolk i Oslo sammen med en rom-kvinne

Caraman Olseter (til venstre) har vært i Norge i to måneder og talte under markeringen. Han sier han ikke har hørt om samefolket - men takker for all støtte.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Hadi Lile er likevel glad for at så mange som 250 mennesker møtte opp på markeringen som varte i overkant av en time.

Kirkens bymisjon, Antirasistisk senter og Norsk senter for menneskerettigheter holdt appeller, og rom-musikk og joik ble fremført foran folkemengden.

– Thank you my friend, sier en rom-mann til Hadi Lile mens NRK intervjuer han.

Den samisk-iranske rettssosiologen og menneskerettsforskjemperen sier at han ønsker å dreie den opphetede debatten i en annen retning enn det man har sett de siste ukene.

– Jeg vil vise at jeg som same og menneskerettsaktivist, forsvarer menneskeverdet. Det er lov å være uenig, men man skal likevel ha respekt for andre mennesker. Jeg vil ha fokus på likeverd og medmenneskelighet i romfolk-debatten, og jeg vil forsvare og støtte dem som våger å si ifra når det ikke skjer, sånne som Elise Karlsen, sier Hadi Lile.

– Ingen som snakker på vegne av dem

Det var opprinnelig Lakselv-kvinnen Elise Karlsen som hadde ønsket å arrangere et fakkeltog i Oslo til støtte for romfolk .

Hun måtte trekke seg fra markeringen på grunn av konkrete drapstrusler. Noen skrev at hun kom til å bli skutt om hun nærmet seg Rådhusplassen.

– Hun ble forsøkt truet til stillhet av tydelige rasister, sier Hadi Lile.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Markering på Rådhusplassen

Hadi Lile ønsket cirka 250 mennesker velkommen til støttemarkering for romfolk.

Foto: Kenneth Hætta

Politiet hadde også møtt opp på markeringen i tilfelle bråk. Støttemarkeringen gikk stort sett rolig for seg, men det ble blant annet ropt skjellsord da Antirasistisk senter skulle holde en appell.

Hadi Lile håper at romfolket kan begynne å representere seg selv.

– Samene har Sametinget som representerer hele det samiske folket, men romfolket har ingen som med en viss autoritet snakker på deres vegne. Det er et problem, sier rettssosiologen.

Sametinget i Norge vil nå engasjere seg i saken og vil oppfordre den norske regjeringen til å gå i dialog med romfolket.

– Vi skal ta avstand fra hetsen og diskrimineringen mot romfolket, men løsningene må komme i dialog med regjering og romfolk, sier sametingsrådets politiske rådgiver Johan Vasara, som fulgte markeringen i Oslo i går.

Ber politikere stå frem med holdninger

Rune Berglund Steen ved Antirasistisk senter var en av de som i går holdt appell på støttemarkeringen for romfolk. Han sier at norske myndigheter ikke kan løse den vanskelige situasjonen som romfolk er i, men de kan stå frem med gode holdninger og verdier.

Det har ikke norske myndigheter gjort hittil, sier Berglund Steen.

– Det handler om å sørge for at romfolket skal bli behandlet med verdighet. Det er et signal man bør sende ut gjennom politikken. Men når man i praksis tvinger folk til å gjøre sitt fornødende i busker, og når man jager folk fra bruer flere ganger på en og samme natt, så sender man ut et motsatt signal; at dette er folk som det er lov å behandle dårlig.

Raisa «Raya» Bielenberg

Raisa «Raya» Bielenberg opptrådte under markeringen.

Foto: Kenneth Hætta

Rune Berglund Steen ved Antirasistisk senter sier at hatretorikken mot romfolket som nå har blusset opp, slettes ikke er ny.

– Problemet er at vi gjennom flere år har hatt en negativ og kjølig retorikk om romfolket, både fra politisk hold og fra politiet. Det er noe som har bygd seg opp over tid, og nå må vi forsøke å bygge det ned igjen ved å snakke annerledes om romfolket, sier han.

Han håper at politikerne, selv om de ikke var tilstede, følger deres oppfordringer.

– Noen må våge

Piera Jovnna Somby under romfolk-markering i Oslo

Piera Jovnna Somby anser det som selvsagt at samer skal støtte romfolk.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Den samiske artisten Piera Jovnna Somby joiket under arrangementet i går. Han har engasjert seg i romfolk-debatten siden starten og ble invitert til støttemarkeringen.

Som same kjenner han på ansvaret med å støtte minoriteter.

– Personlig så kjenner jeg veldig på det at det er så viktig at vi offentlig viser solidaritet og støtte til andre undertrykte minoriteter. Vi samer forstår så godt hvordan det er å være undertrykt, vi må derfor ta avstand fra den ordbruken og hetsen som vi har sett mot romfolket fra det norske folk.

– Noen må våge å reise seg og si at dette ikke er akseptabelt, sier Somby.

Det er Fornyings- og administrasjonsdepartementet som har ansvar for same- og minoritetssaker i Norge. Kommunikasjonsrådgiver Ragnvald Berggrav sier til NRK Sápmi at sameminister Rigmor Aaserud for tiden er på ferie, men at hun ville vurdert å delta i markeringen dersom hun hadde vært på jobb.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP