Hopp til innhold

– Signalene er at saken må tas opp

Mandag ble det arrangert støttemarkering for romfolket i Norge. Sametinget vil oppfordre regjeringen til dialog, sier sametingsrådets politiske rådgiver.

Raisa «Raya» Bielenberg

Raisa «Raya» Bielenberg opptrer foran de oppmøtte under en støttemarkering for romfolk i Norge på Rådhusplassen i Oslo mandag kveld. I bakgrunnen initiativtager Hadi Lile.

Foto: Kenneth Hætta

Politisk rådgiver for sametingsrådet, Johan Vasara (Ap) var tilstede for sametingsrådet for å vise støtte for romfolket under en markering mandag kveld.

Sametinget vil oppfordre regjeringen til å bedre dialogen med romfolket i Norge, sier han.

– Signalene fra Sametinget og fra det samiske folk er at saken må tas opp, sier Johan Vasara.

– Er det dette menneskesynet vi ønsker å fremme etter 22. juli?

Hadi Lile

Akkurat som samene

– Det som vi fra Sametingets side kan og bør gjøre er alltid å slå ned på urettferdighet og som vi ser i Oslo, for eksempel. Det vi politisk kan gjøre er å oppfordre til dialog med romfolket.

– Min oppfatning er at problemer ikke skal løses ved at noen snakker på vegne av et folk, akkurat som samer ikke vil at andre folk skal snakke på vegne av samer.

Lile

Caraman Olseter (til venstre) har vært i Norge i to måneder og talte under markeringen. Han sier han ikke har hørt om samefolket - men takker for all støtte.

Foto: Kenneth Hætta

– Og i så måte synes jeg det er på høy tid at romfolket også som folk får et etablert ordentlige kanaler til å kommunisere med regjeringa. Akkurat som samene på åtti- og nitti-tallet fikk etablert ordninger for konsultasjon, sier Johan Vasara.

Konsultasjon

– Kommer Sametinget til å forete seg noe i så anledning?

– I alt internasjonalt arbeid er Sametinget veldig tydelig på at når en sak berører et folk så skal dette folket inkluderes og tas med i dialog. Vårt budskap i konsultasjon til regjeringen kommer også til å være det at regjeringen aktivt skal gå inn for å gå i dialolg med romfolket.

– Slik at Sametinget vil ta kontakt med regjeringen i så måte?

– Det vil være helt naturlig. Hets er ikke veien for å løse problemer.

Drapstrusler

Gjennom Facebook-gruppen «Romfolket» hadde kunstneren Elise Karlsen invitert til en støttemarkering for romfolk på Rådhusplassen.

Markering

Et titall politifolk var tilstede under markeringen, som fikk foregå i rolige former.

Foto: Kenneth Hætta

Rettssosiolog Hadi Lile tok et nytt initiativ til støttemarkering for romfolk i Oslo, etter at Lakselv-jenta Elise Karlsen måtte avlyse på grunn av drapstrusler.

– Er norsk kultur bedre enn romkulturen? Har du en oppfatning om at romfolket mindre intelligente, kriminelle og upålitelige mennesker? Hvis svaret ditt er ja, er det et rastisk ja, sa Lile sin appell.

Han sa Elise Karlsen ikke er alene, og at hun ikke kan bli truet til taushet.

Etter 22. juli

– Er det dette menneskesynet vi ønsker å fremme etter 22. juli? Jeg håper svaret er nei, sa han.

Andre appeller ble holdt av blant annet Kirkens Bymisjon, Norsk senter for menneskerettigheter og Antirasistisk Senter.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.