– Tydeligvis «tillatt» å være sint på sigøynere og romfolk

I debatten om romfolkets tilstedeværelse i Oslo, har folk brukt ord som «brunsnegle», «flått» og «dyr» på Twitter og i nettavisenes kommentarfelt.

– Det er tydeligvis «tillatt» å være sint på sigøynere eller rom på andre måter enn andre grupper, sier Rolf Theil, professor i lingvistikk ved Universitetet i Oslo, til NRK.

– De har hatt en sammenhengende historie av diskriminering og forfølgelse. Det er et mønster, forklarer han.

Theil har engasjert seg i spørsmål om ulike reisende folk i Europa, som inkluderer romfolk og tatere, i over 30 år.

• LES OGSÅ: Hatretorikk mot romfolk på nettet

– Direkte hat

– Det er et direkte hat. Det er skremmende, men ikke overraskende, mener Jahn Otto Johansen om nordmenns kommentarer til romfolk.

Den tidligere utenriksredaktøren i NRK har som forfatter og skribent skrevet flere bøker om romfolket og diskrimineringen de blir utsatt for.

– Folk liker ikke å se fattigdom så tett innpå seg. I tillegg er det nok mange som misliker at disse menneskene er så annerledes, sier Johansen.

Han viser til at de er omreisende, og at deres utseende, klær og oppførsel skiller seg fra de fleste andre nordmenn.

– Det betyr ikke at de har gjort noe galt. Derfor mener jeg at de blir utsatt for irrasjonell rasisme.

• LES OGSÅ: Mener Norge må ta opp romfolkets sak i Europa

Kjeft for engasjement

Hvorfor folk tillater seg å komme med stygge og til dels hatske ytringer mot romfolk, mener Johansen er et godt spørsmål.

– De regner med at ingen med tyngde forsvarer sigøynerne, og at det de sier ikke får noen konsekvenser, konstaterer utenriksjournalisten.

Selv ble han i 1999 tildelt den internasjonale sigøynerprisen «Premio Hidalgo» for sitt engasjement for folkegruppen.

– Jeg har eksponert meg, og stort sett bare fått dritt tilbake for det. Det har vært mye negativ respons, forteller Johansen.

– Gudsjelov har det også vært noen som takker for engasjementet, legger han til.

• LES OGSÅ: Stoltenberg opprørt over hets av romfolk

(Saken fortsetter under bildet)

– Undermennesker

Romfolket kommer opprinnelig fra det indiske subkontinent, og utvandret for vel 1000 år siden. I Europa er de trolig registrert skriftlig så tidlig som på 1300-tallet. De har i stor grad vært et reisende folk, og har slitt med å tilpasse seg samfunnene rundt seg.

– Sigøynere og romfolk var blant gruppene som ble hardest rammet av nazistenes utryddelser under Den andre verdenskrig. Etter krigen fortsatte diskrimingeringen i flere land, deriblant i Norge, forklarer Rolf Theil.

Noe henger i fortsatt igjen. Dette henger delvis sammen med at mange ikke har fast bosted, noe som skiller seg fra nesten alle andre folkeslag i Europa.

– De blir behandlet som undermennesker i større grad enn andre folk, og har stadig blitt jaget videre til neste sted, konstaterer Theil.

Utfordringene vokser

Jahn Otto Johansen mener utfordringene for sigøynerne har blitt mye større i de siste årene.

– Det er flere av dem enn noen gang. Det er anslått at de kan være mellom ti og 15 millioner. Svært mange er ikke registrerte borgere noen steder, forklarer han.

Johansen påpeker at tiggende sigøynere i gatene, slik vi nå ser i Norge, lenge har vært en realitet i flere europeiske land.

– Skal Norge «kvitte seg» helt med sigøynerne, må myndighetene enten forby tigging helt, eller gå ut av Schengen-samarbeidet og dermed stenge grensene, konstaterer han.