Hopp til innhold

Latskap førte til beltebil av snø

Piera Mosebakken har jobbet dag inn og dag ut med bygging av sin beltebil av snø. Nå kan han endelig sjekke ut soveforholdene i beltebilen.

August Paulsen og Piera Mosebakken foran snowmobile

HJEMMESNEKRET: Denne hjemmesnekrede beltebilen av snø tar omtrent hele gårdsplassen til Piera Mosebakken.

Foto: Lena Marja Myrskog / NRK

Den oppfinnsomme mannen fra Karasjok har i flere uker jobbet med å bygge en beltebil av snø.

– Av latskap samlet jeg all snøen midt på gårdsplassen. Jeg orket ikke å brøyte det helt ut til elvekanten, spøker Mosebakken.

Ettersom snødungen vokste seg større og større, bestemte han seg for å lage kunst ut av det.

Piera Mosebakken titter opp fra snowmobile

TITTEI: Piera viser fram beltebilen av snø til August.

Foto: Lena Marja Myrskog / NRK

Han ønsker å bringe fram minner for dem som benyttet seg av beltebilene i gamle dager.

– Det hadde selvsagt gått fortere å brøyte snøen ut til elvekanten enn å bygge en skulptur, men det endte med at jeg måtte hente enda mer snø, ler Mosebakken.

Nå kan beltebil-skaperen Mosebakken endelig krype til køys i sin nye kreasjon.

– Jeg sover med to dyner, pledd og full påkledning oppå reinskinn og madrass.

Piera Mosebakken

BELTEBIL-HOTELL: Mosebakken inviterer gjester til å overnatte i beltebilen, samt frokost i grillhytta ved siden av. Pengene vil gå til veldedighet.

Foto: Lena Marja Myrskog / NRK

Men om det blir en turistattraksjon har han ennå ikke tenkt på.

– Noen vil kalle det for unødvendig arbeid, men det er et tidsfordriv for meg. Jeg vil kalle det for kunst, poengterer Mosebakken.

Men en fryseboks stor nok til å romme beltebilen til neste vinter vet han ikke om han kan finne.

– Til neste år begynner jeg enda tidligere, og bygger en enda større en.

Beltebil som taxi

I gamle dager brukte de beltebil til skytteltrafikken mellom Karasjok og Masi, og også fra bygda i Karasjok opp til grenda Beaivvášgieddi.

Beltebil på Høvringen

BELTEBIL: Slik så beltebilene ut. Paulsen forteller at de var i drift på 1950-tallet i 10-15 år.

Foto: Even Lusæter / NRK

91-åringen August Paulsen var en av de som kjørte «beltebil-taxi». Nå mimrer han med glede tilbake til den tiden.

– Vi hadde som regel bare en sjåfør, men det var så mange mennesker som trengte skyss. De ble sinte og sure om det ikke var plass, så vi måtte ofte kjøre med to.

Han smiler når han studerer beltebilen, og tenker tilbake på gode minner med passasjerene.

August Paulsen

GODE MINNER: Paulsen har gode minner fra tiden som beltebilsjåfør.

Foto: Lena Marja Myrskog / NRK

Paulsen forteller at de ofte hadde en tilhenger etter beltebilen for å få plass til enda flere.

– Reglene ble ikke alltid fulgt så nøye. Det var om å gjøre å få folk dit de skulle. De fikk gratis tur hvis de måtte sitte i luka, forteller han lattermildt.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK