Den oppfinnsomme mannen fra Karasjok har i flere uker jobbet med å bygge en beltebil av snø.
– Av latskap samlet jeg all snøen midt på gårdsplassen. Jeg orket ikke å brøyte det helt ut til elvekanten, spøker Mosebakken.
Ettersom snødungen vokste seg større og større, bestemte han seg for å lage kunst ut av det.
Han ønsker å bringe fram minner for dem som benyttet seg av beltebilene i gamle dager.
– Det hadde selvsagt gått fortere å brøyte snøen ut til elvekanten enn å bygge en skulptur, men det endte med at jeg måtte hente enda mer snø, ler Mosebakken.
Nå kan beltebil-skaperen Mosebakken endelig krype til køys i sin nye kreasjon.
– Jeg sover med to dyner, pledd og full påkledning oppå reinskinn og madrass.
Men om det blir en turistattraksjon har han ennå ikke tenkt på.
– Noen vil kalle det for unødvendig arbeid, men det er et tidsfordriv for meg. Jeg vil kalle det for kunst, poengterer Mosebakken.
Men en fryseboks stor nok til å romme beltebilen til neste vinter vet han ikke om han kan finne.
– Til neste år begynner jeg enda tidligere, og bygger en enda større en.
Beltebil som taxi
I gamle dager brukte de beltebil til skytteltrafikken mellom Karasjok og Masi, og også fra bygda i Karasjok opp til grenda Beaivvášgieddi.
91-åringen August Paulsen var en av de som kjørte «beltebil-taxi». Nå mimrer han med glede tilbake til den tiden.
– Vi hadde som regel bare en sjåfør, men det var så mange mennesker som trengte skyss. De ble sinte og sure om det ikke var plass, så vi måtte ofte kjøre med to.
Han smiler når han studerer beltebilen, og tenker tilbake på gode minner med passasjerene.
Paulsen forteller at de ofte hadde en tilhenger etter beltebilen for å få plass til enda flere.
– Reglene ble ikke alltid fulgt så nøye. Det var om å gjøre å få folk dit de skulle. De fikk gratis tur hvis de måtte sitte i luka, forteller han lattermildt.