Hopp til innhold

Obama benådet nesten 800 fanger, men ikke urfolksaktivist som har sonet i 40 år

Urfolksaktivisten Leonard Peltier har sittet i fengsel i 40 år, men han gir ikke opp håpet om en gang å bli en fri mann.

Leonard Peltier

Mange anserLeonard Peltier (72) som en politisk fange, men ikke alle er enige i denne betegnelsen.

Foto: Jeffry Scott / Pressebilde

– Nå vil jeg bare gråte en skvett og deretter ta meg sammen for å gjøre meg klar til en ny runde av kamper helt til jeg ikke klarer å kjempe mer. Så, frykt ikke. Jeg kan tåle det meste etter mer enn 40 år i fengsel, sier Leonard Peltier til Indian Country Media Network.

President Barack Obama går i dag av som president etter åtte år. Tradisjonen tro har han gitt benådning til nesten 800 mennesker som er dømt til lange fengselsstraffer, men Leonard Peltier vil ikke være en av dem.

Bedt om benådning

I de siste ukene har er det gjort en stor innsats av Peltiers forsvarere og aktivister for å få frigitt den aldrende urfolksaktivisten.

Mange øynet et håp om at hans navn ville gjøre Obamas liste da tidligere statsadvokat i Iowa, James Reynolds (77) innrømmet å ha gjort dårlig saksbehandling under rettssaken. Reynolds skrev et brev om dette til Det hvite hus 21. desember i fjor.

Under et eksklusivt fengselsintervju nylig sa den politiske fangen dette om det å slippe fri:

– Jeg vil være der for mitt folk igjen.

Men Peltier vil ikke komme til å oppfylle det løftet til sitt folk.

– 40 år er nok

Leonard Peltier ble dømt i 1977 til to sammenhengende livstidsdommer for å ha drept to FBI-agenter.

Det har vært sådd tvil om hvorvidt han er skyldig eller ikke, og Amnesty International mener det kan være politiske motiver bak måten han ble fengslet og dømt på.

Det var Reynolds sitt kontor som tiltalte urfolksaktivisten Leonard Peltier for 40 år siden.

I brevet sitt til Det hvite hus ba den tidligere statsadvokaten (U.S. attorney), James Reynolds, avtroppende president Barack Obama om å benåde Peltier.

Reynolds kom med anmodningen i et brev sendt til Det hvite hus og det amerikanske justisdepartementet den 21. desember.

Peltier (71) er ved sviktende helse. Han har vært bak lås og slå i over 40 år etter å ha blitt dømt for å ha skutt i hjel to FBI-agenter på Pine Ridge indianerreservat i Sør-Dakota.

– Jeg tror det er på tide. Førti år er nok, uttalte Reynolds til amerikansk media.

– Peltier må ikke slippes ut

Det er også en del mennesker som mener at Leonard Peltier aldri må slippes ut av fengselet. En av disse er Denise Pictou Maloney.

Hun er eldste datter av Annie Mae Aquash, en Mi’kmaq activist som ble drept av noen medlemmer av American Indian Movement for 41 år siden. Aquash ble skutt fordi medlemmene av organisasjonen mistenkte henne for å være en FBI-informant.

Leonard Peltier var medlem i denne organisasjonen. Selv om han ikke var involvert i mordet, mener Maloney at Peltier ikke fortjener benådning. To menn ble dømt for mordet.

Denise Pictou Maloney

Denise Pictou Maloney mener at Leonard Peltier ikke fortjener å benådes eller slippes ut av fengselet.

Foto: APTN

– Jeg vil at folk skal forstå at benådning ikke er basert på om han er skyldig eller uskyldig. Anmodningen om benådning er basert på et humanitært aspekt. Det er viktig å huske slik at ikke folk begynner å tro at han er uskyldig, sier Maloney til APTN.

Hun forklarer sitt synspunkt slik:

– Dette er en mann som stakk et ladd skytevåpen i munnen på min mor. Han deltok i bortføringen av mor, som senere førte til hennes død. Han forhørte henne gjentatte ganger og kalte henne for informant. Han gjorde ikke dette bare mot min mor, men også mot andre kvinner, påpeker Maloney.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK