Hopp til innhold

Tidligere stats­advokat inn­rømmer feil og vil ha Leonard Peltier løslatt etter 40 år i fengsel

– Vi kan ha tatt noen snarveier her og der, innrømmer tidligere statsadvokat i Iowa, James Reynolds (77).

Leonard Peltier

Aktivisten Leonard Peltier har nå tilbrakt 40 år av sitt liv i fengsel. Både han selv og Amnesty International mener at urfolksaktivisten ble uskyldig dømt.

Foto: Pressebilde

Det var Reynolds sitt kontor som tiltalte urfolksaktivisten Leonard Peltier for 40 år siden.

Nå ber den tidligere statsadvokaten (U.S. attorney), James Reynolds, avtroppende president Barack Obama om å benåde Peltier.

Reynolds kom med anmodningen i et brev sendt til Det hvite hus og det amerikanske justisdepartementet den 21. desember.

Peltier (71) er ved sviktende helse. Han har vært bak lås og slå i over 40 år etter å ha blitt dømt for å ha skutt i hjel to FBI-agenter på Pine Ridge indianerreservat i Sør-Dakota.

– Jeg tror det er på tide. Førti år er nok, uttaler Reynolds til New York Daily News. Artikkelen er gjengitt av canadiske CBC.

Failaktig dømt

Reynolds ble utnevnt til statsadvokatembedet av daværende president Jimmy Carter i 1980.

Han var statsadvokat for Iowa under den opprinnelige rettsforfølgelsen av Peltier og var med i behandlingen av klagen som opprettholdt dommen.

Men nå slutter Reynolds seg til de mange menneskene og gruppene, inkludert Amnesty International, som tror Peltier kan ha blitt feilaktig dømt i 1975 og i den påfølgende appellen.

– Amnesty mener at politiske faktorer kan ha påvirket måten saken ble ført i retten, skriver Amnesty International på sin hjemmeside.

Leonard Peltier

Urfolksaktivisten Leonard Peltier har en heltestatus blant de som støtter ham.

– Vi kan ha tatt noen snarveier her og der, innrømmer Reynolds overfor New York Daily News.

Amnesty mener også Peltier - som lider av diabetes og andre plager - må løslates på grunn av sin helse.

– Amerikanske myndigheter må beordre løslatelse av Leonard Peltier fra fengsel på humanitært grunnlag og av hensyn til rettferdighet, uttaler menneskerettighetsorganisasjonen.

Sametinget ba om løslatelse

Allerede i august 2009 sendte Sametinget en hilsen til president Barack Obama, der de ba om at Leonard Peltier skulle løslates. Hilsenen ble sendt med Obamas rådgiver Jeffrey Bader.

Bjarne Store-Jakobsen under NRKs kommunedebatt

Tidligere presidentrådgiver, Bjarne Store-Jakobsen.

Foto: Stian Strøm / NRK

– Jeffrey Bader lovte oss å overbringe vår anmodning til Barack Obama. I tillegg ble vi enige om at Sametinget skal skrive et offisielt brev om denne saka til presidenten, opplyste sametingspresidentens rådgiver Bjarne Store-Jakobsen til NRK Sápmi.

25. mai 2011 ble det også holdt en støttekonsert i Oslo for Leonard Peltier. Konserten ble arrangert av Støttegruppen for Leonard Peltier.

– Denne saken er viktig og vi i støttegruppen for Leonard Peltier føler at det er en ære å få gjøre dette. I tillegg er det skjedd en opptrapping i fokuset på hans sak etter at Barack Obama ble president i USA. Han står jo som kjent bak slagordene «Yes, we can!» og «Change». Derfor tenkte vi at det er på tide å ta ham på ordet i måten USA behandler sin urbefolkning på, forklarte Åsmund Gylder i «Leonard Peltier Defense Ofense Comittee» til NRK Sápmi.

Billettinntektene fra støttekonserten gikk uavkortet til støttegruppen.

Sametingspresident Egil Olli, Rohini Talalla og Jeffrey Bader studerer sametingsbygget.

Daværende sametingspresident Egil Olli, Rohini Talalla og Jeffrey Bader studerer sametingsbygget.

Foto: Jørgen Eide / NRK

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK