Hopp til innhold

Siste sjanse for aktivisten som har sittet 40 år i fengsel

Amnesty International og en tidligere FBI-agent ber USAs president Barack Obama om å benåde aktivisten som ble dømt for å drepe to FBI-agenter. – Det er eneste måten Peltier kan tilbringe sine siste leveår i frihet, sier Amnestys Gerald Kador Folkvord.

Leonard Peltier

KAN DØ I FENGSEL: Urfolksaktivisten Leonard Peltier har sittet 40 år i et fengsel som ligger 3500 km fra hans familie. Om han ikke blir benådet av avtroppende USA-president Obama, kommer 71-åringen sannsynligvis aldri til å se himmelen utenfor murene igjen.

26. juni 1975. Det oppstår en konfrontasjon mellom urfolksaktivster og politi i Pine Ridge reservatet i Sør Dakota i USA. To FBI-agenter, Ronald Williams og Jack Coler, blir skutt og drept.

En av lederne i AMI (American Indian Movement), Leonard Peltier av Anishinabe-Lakota urfolket, blir arrestert.

Mistenkt for drapene.

To år senere, i 1977, ble han dømt til livstid ganger to, etter en heller tvilsom rettssak. Peltier har nå sittet i fengsel i over 40 år, helsen er sviktende, og han risikerer å aldri oppleve og puste inn luft som fri mann igjen.

Svake bevis

Hovedvitnet i saken var lakota-kvinnen Myrtle Poor Bear. I sin forklaring fortalte hun at hun hadde sett Peltier drepe de to FBI-agentene, men senere trakk hun forklaringen.

Samtidig ble forsvarerne av Peltier nektet å bruke henne som vitne.

– Med den merkelige begrunnelsen om at dette kunne være svært pinlig for amerikanske myndigheter. Utenom henne var veldig lite annet bevis mot Peltier, forteller politisk rådgiver i Amnesty International Norge, Gerald Kador Folkvord, til NRK.

ansiktsbilde av Gerald Kador Folkvord

AMNESTY: Politisk rådgiver i Amnesty International Norge, Gerald Kador Folkvord, sier at det er mye som tyder på at FBI hadde underliggende motiver da de kjørte sak mot Leonard Peltier.

Foto: Pressebilde

Senere har kvinnen fortalt at hun i månedsvis ble trakassert av FBI, og at det var derfor hun sa at hun hadde sett Peltier drepe mennene.

– Hele saken var preget av at FBI ville avslutte saken, og av holdningen til han som en politisk bråkmaker, fordi han engasjerte seg for urfolksrettigheter, sier Folkvord.

Amnesty ber om benådning

Amnesty International har lagt ut et opprop for å få president Barack Obama til å benåde Peltier. Over 100.000 har skrevet under oppropet så langt.

– Han har flere ganger vært opp til høringer om prøveløslatelse, men da kreves det at han må innrømme sin skyld, og han har hele tiden påstått at han er uskyldig, at han ikke har drept noen.

– Og så lenge han ikke gir seg, så kan han ikke prøveløslates. Derfor ber Amnesty nå president Obama om å benåde han, for det er eneste måten han kan tilbringe sine siste år i frihet, sier Folkvord.

Tidligere FBI-agent mener Peltier ble urettferdig behandlet

En dommer i Peltiers ankeforhandling har senere sagt at han mener at måten FBI har oppført seg i saken er grunnlag for løslatelse.

James Reynolds, som var statsadvokat for kontoret som tiltalte Peltier, har skrevet brev til avtroppende president Obama, og bedt han om å benåde Peltier.

– Jeg tror det er på tide. Førti år er nok, uttaler Reynolds til New York Daily News.

Nylig har også en tidligere FBI-agent, John C. «Jack» Ryan skrevet til Obama, og bedt om benådning.

– Det var følelser som preget prosessen som endte med dom, og svekket bedømmelseskraften til det store teamet som ville ha en syndebukk. Leonard Peltier fikk ikke en rettferdig rettssak, skriver Ryan i brevet sitt.

Bjarne Store-Jakobsen under NRKs kommunedebatt

OPPFORDRER: Tidligere politisk rådgiver på Sametinget, Bjarne Store-Jakobsen, har engasjert seg i Peltier-saken, og oppfordrer sametingspresidenten til å ta tak i saken.

Foto: Stian Strøm / NRK

Oppfordring til sametingspresidenten

Sametinget har også vært engasjert i saken, i 2009 skrev de brev til USAs president, og ba han løslate Peltier. Den gang var Bjarne Store-Jakobsen sametingspresidentens rådgiver.

Store-Jakobsen har selv besøkt reservatet til Peltier. Han kommer med en oppfordring til nåværende sametingspresident Vibeke Larsen, og til Egil Olli, som var sametingspresident i 2009.

– De bør skrive et påminnelsesbrev til Obama før han forlater presidentstolen. Dette er noe presidenten har mulighet til å gjøre frem til sin siste dag i embetet, sier Store-Jakobsen til NRK.

Korte nyheter

  • Daniel Ailo med da TIL gikk videre i cupen

    Karasjokingen Daniel Ailo Sakshaug Bær (17) fikk sin A-lags debut i kveld for Tromsø idrettslag (TIL) da de knuste Fløya borte 6-0 i andre runde i cupen.

    17-åringen kom inn i andre omgang på stillingen 3-0. Han markerte seg ganske tidlig etter at han kom inn.

    Kampen ble dekket av Terje Mo Hanssen og han skrev i sitt referat:

    72'Spillerbytte hos Tromsø. Yaw Paintsil går av, erstattes med Daniel Ailo Sakshaug Bær.

    79'Gult kort, Daniel Ailo Sakshaug Bær, Tromsø.

    87'Bær slår inn fra venstre, men innlegget er for høyt for Ba inne i feltet.

    – Det er veldig artig å få mulighet til å spille sammen med de større guttene. Jeg er litt spent, sa Sakshaug Bær til NRK før kampen.

    Daniel Ailo Sakshaug Bær
    Foto: Pressebilde / TIL
  • Daniel Ailo med i TILs A-lagstropp

    Karasjokingen Daniel Ailo Sakshaug Bær er tatt ut i TILs A-lagstropp som i kveld spiller cupkamp mot Fløya.

    Han spiller til daglig i TILs andrelag i 4. divisjon.

    – Det er veldig artig å få mulighet til å spille sammen med de større guttene. Jeg er litt spent, sier Sakshaug Bær til NRK.

    Han har allerede i rundt en måned trent med A-laget.

    – Det har blitt noen treninger med A-laget og noen med B-laget. Det har gått veldig bra, sier han.

    Sakshaug Bær vet ennå ikke om han får spille i kveld, men håper i det minste på et innhopp.

  • Samehets.no la rabáduvvam

    Les på norsk.

    Uddni Sámedikken lij sierra dållam gå næhttabielle samehets.no rabáduváj.

    Sámedikkeráde Runar Myrnes Balto rahpamsárnen gijtij gájkajt gudi li rádijt vaddám ja viehkedam næhttabielijn barggam.

    Guoradallama vuosedi juohkka niellja sáme nálsodimev ja vasjev vásedi, ja danen le dát næhttabielle ásaduvvam.

    Åssudakdirekterra politijjadirektoráhtan Bjørn Vandvik javllá sijáj mielas li ilá binná ássjijs ma politijjaj diededuvvi.

    – Mijá ulmme l nav vaj sáme dán næhttabiele baktu vuojnni unugis vásádusájt la máhttelis gujddit, javllá Vandvik.

    Bagádallam la oarjjel-, julev- ja nuorttasámegiellaj ja dárogiellaj, ja danna oattjo diedojt gejna máhtá guládallat gatjálvisáj sáme nálsodime ja rasisma birra.

    Bjørn Vandvik på Sametinget. Han er avdelingsdirektør i Politidirektoratet
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK