Hopp til innhold

Øver på katastrofe i naturidyll

Et stort og ødeleggende skred fra Nordnesfjellet er utgangspunktet for storøvelsen Barents Rescue denne uka.

Nordnesfjellet

Det kan dannes en tsunami dersom deler av Nordnesfjellet raser ned i fjorden.

Foto: Tor Even Mathisen

Store personellstyrker trener på hva som kan skje dersom deler av Nordnesfjellet sklir i havet og lager en flodbølge.

Norge, Sverige, Finland og Russland deltar i øvelsen. I dag gjennomføres seminar om øvelsen i Tromsø.

Kriseleder i Lyngen, Hilde Grønaas sier at de har forberedt seg bra og selve hovedøvelsen starter i morgen.

Nordnesfjellet er lokalisert i Kåfjord kommune i Nord Troms. Avstand med bil fra Tromsø flyplass er cirka 150 km.

Fjellet har Kåfjorden på sin østlige side og Storfjorden/Lyngenfjorden på sin vestlige side. E6 strekker seg rundt fjellet og denne veistrekningen er karakterisert som et av Norges med skredutsatte vinterstid.

– Fare for skred og flodbølge

Katastrofescenarioet er ikke tatt helt fra løse luften. Et slikt skred fra Nordnesfjellet kan nemlig i verste fall skje og da kan en mulig gedigen flodbølge ramme lavtliggende områder i regionen.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har kartlagt og påvist (ekstern lenke) en rekke ustabile fjellparti i Troms fylke. Ved en rekke steder er det også funnet aktiv bevegelse, og de største målte bevegelsene skjer ved Nordnes i Lyngenfjorden.

Ved Jettan (Nordre Nordnes) er det store bevegelser i et fjellparti som kan omfatte 12-22 millioner m3. Alle periodiske og kontinuerlige målinger bekrefter at deler av området beveger seg over 5 cm/år (5-9 millioner m3).

Det er en svak indikasjon på at bevegelsene har økt de siste årene. Det ser ut til at bevegelsene er styrt av temperatur og det konkluderes med at frost og permafrost kan være viktig for stabiliteten i området.

Høst ved Lyngenfjorden

Illustrasjonsbilde av Lyngenfjorden.

Foto: Knut Berg

Store fjellskred vil lage store flodbølger, som vil true mange bebygde områder rundt fjorden, samt europavegen. Et ras vil kunne ramme de fleste lavereliggende områder i Storfjord, Lyngen, Kåfjord og kanskje også Nordreisa kommune.

Fjellpartiet i bevegelse på Nordnes er på opp mot 22 millioner kubikkmeter. Målinger viser at bevegelsene er på ca. 4-5 centimeter hvert år. Her er det funnet sprekker som tydelig viser bevegelser de seinere år.

Norges tur å arrangere

Øvelse Barents Rescue er en rednings- og samarbeidsøvelse som arrangeres annenhvert år, og ansvaret for gjennomføringen går på rundgang mellom de fire landene.

Øvelsen involverer organisasjoner og etater som vil bli involvert i kriseledelse og innsats ved større redningsoperasjoner i Barentsregionen.

Viktige øvingsmomenter er kommunikasjon og samarbeid mellom nasjonene, varslingsrutiner og tilgjengelighet av redningsressurser.

I 2013 er det altså Norges tur til å arrangere øvelsen, som vil gå av stabelen i perioden 17. til 19. september.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Video Alarmen kom ikke frem, Barents Rescue 2009

Bildet er fra Barents Rescue 2009.

Foto: Nyhetsspiller

På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet, er det Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som koordinerer planleggingen og gjennomføringen.

Fullskala øvelse

Det er bestemt at øvelse Barents Rescue 2013 skal være en fullskala øvelse. Det vil si at den har til hensikt å øve alle ledd i de deltakende organisasjoner og etater, samt samhandling på tvers av sektorer og landegrenser.

Alle deltakere øves i sine normale funksjoner og med det materiell de til daglig disponerer.

En fullskala øvelse skal i størst mulig grad reflektere hvordan en krise eller en ulykke ville blitt håndtert i et virkelig tilfelle.

Den første Barents-Rescue øvelsen fant sted i 2001. Norge var vertskap første gang i 2005, og den siste øvelsen var i Sverige i 2011.

2013 markerer også 20-års jubileum for Barentssamarbeidet, og Norge har formannskapet i Barentsrådet fram til høsten 2013.


Korte nyheter

  • Kvalifiserte seg til UKMs landsfestival med duodjeutstilling

    Loga sámegillii.

    Anna Kalvåg og Isak Øvrevoll har kvalifisert seg til å delta på UKMs landsfestival med hver sin duodjeutstilling.

    Det skriver Hamarøy kulturskole på sine sider. I alt fire elever fra Hamarøy kulturskole har kvalifisert seg til landsfestivalen.

    Ingebjørg Jakobsen ja Julia Paulsen kvalifiserte seg til Bodø med sin egneskrevne låt «Glømte ting».

    – Vi gratulerer stort, og er veldig stolt av dere, skriver kulturskolen.

    Landsfestivalen arrangeres i Bodø 21.-25. juni, og hele 500 ungdommer har alle gått videre fra sine fylkesfestivaler og møtes i Bodø i juni.

    UKM fylkesmønstring, Isak Øvrevoll, Anna Kalvåg
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Beassaba UKM riikkafestiválii duodječájáhusain

    Les på norsk.

    Anna Kalvåg ja Isak Øvrevoll beassaba UKM riikkafestiválii goabbat duodječájáhusain.

    Dan čállá Hábmera kulturskuvla iežaset siidduin. Oktiibuot njeallje oahppi Hábmera kulturskuvllas besset riikkafestiválii.

    Ingebjørg Jakobsen ja Julia Paulsen beassaba gis Bådåddjoi sudno lávlagiin «Glømte ting».

    – Mii sávvat didjiide ollu lihku, ja leat hui rámis dinguin, čállá kulturskuvla.

    Riikkafestivála lágiduvvo Bådådjos geassemánu 21.-25. b. Olles 500 nuorat besse viidásabbot iežaset fylkkafestiválain, ja besset deaivvadit Bådådjos geassemánus.

    UKM fylkesmønstring, Isak Øvrevoll, Anna Kalvåg
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Sluttet å drikke for over et år siden

    Loga sámegillii.

    Henning Anti sluttet å drikke for over et år siden.

    – Venner var redde for at jeg skulle dø av all festingen, forteller han i podkasten Gozuid alde. Se hele episoden i tekstet versjon her.

    Brannfakler, tabuer og løse kanoner. Ella Marie Hætta Isaksen og Sajje Solbakk sprenger grensene for hva som er lov å snakke om i Sápmi.

    Henning Anti sluttet å drikke for over et år siden. - Venner var redde for at jeg skulle dø av all festingen.