Hopp til innhold

Nærmer seg havet med 4-5 cm i året

Nordnesfjellet overvåkes døgnet rundt. Hvert år nærmer fjellet seg havet med 4-5 cm, det er ikke et spørsmål om hvis – men når – steinene fra fjellet detter ned.

Når 11 millioner kubikkmeter med masse fra fjellområdet i Troms ramler i havet vil det kunne skape en 30 meters høy bølge. Dersom man skulle samle massene i semitrailere, ville man måtte fylle nærmere 150.000 vogner helt til randen, men da ville de naturlig nok overskride vektgrensen sin enormt.

En slik bølge vil sette Lyngseidet, på andre siden av fjorden, under vann. Nettopp derfor er det svært viktig med en god overvåkning av området.

Beveger seg 4-5 cm i året

De som overvåker området er ikke redd for noen katastrofe. For selv om de totalt 22 millionene kubikkmeterne med masse som nærmer seg havet beveger seg konstant, så vil ekspertene ved hjelp av overvåkingen kunne på forhånd se før de begynner å falle ned i havet.

– Det som er litt betryggende med Nordnes er at bevegelsene her er lineær, altså faste, så det er ingen overraskelser. De beveger seg ca 4-5 cm i året, forteller Bernt Lyngstad som jobber som teknisk ansvarlig ved Nordnorsk Fjellovervåking.

Akkurat når massene vil rase ned i sjøen kan ikke forskerne forutsi foreløpig, annet enn at de ifølge Lyngstad bekrefter at det er nærmest uungåelig at det vil skje i fremtiden.

Anbefaler folk å flytte til vakre Lyngen

Lyngstad mener at man ikke trenger å bekymre seg dersom man ønsker å bo i Lyngen området.

– Det alle spør om, er når vil dette ramle i sjøen? Det som forskerne er sikker på er at den en gang i fremtiden vil ramle i sjøen. Slik som det er nå, så er bevegelsene lineære, vi overvåker kontinuerlig, det har ikke vært tryggere før enn nå. Nå er det veldig trygt å bo her, betrygger han.

Han legger til at naturen er vakker i området. Fjell, fjord, og elver er innenfor kort rekkevidde.

– Det er i hvert fall ikke Nordnesfjellet som skal hindre folk i å flytte hit.

Panorama bilde tatt fra Nordnesfjellet

Panoramabilde tatt fra Nordnesfjellet. Lyngseidet skimtes på andre siden av fjorden. I bakgrunnen Lyngsalpene.

Foto: Joni Albert Saijets / NRK

Korte nyheter

  • Eanetlohku háliidivččii máttasámegiel nama Innlandet fylkkagildii

    Eanetlohku Innlandet fylkkagieldda fylkkalávdegotti politihkkáriin leat miehtemielas máttasámegiel nammii Sisdajve fylkkagieldda bálddalas namman.

    Dan čuvge Innlandet fylkkagieldda neahttasiiddustis.

    Ášši gieđahallo loahpalaččat fylkkadikki čoahkkimis dán mánu gaskkamuttos.

    Nammaárvalus lea sáddejuvvon gulaskuddamiidda geassemánus. Njeallje gulaskuddanevttohusa bohte:

    Innlandet – Sisdajve

    Innlandet fylke – Sisdajven fylhke

    Innlandet fylkeskommune – Sisdajven fylhketjïelte

    Innlandet fylkkagielddas ja Sámedikkis leat guokte ovttasbargosoahpamuša: váldosoahpamuš ja sierra soahpamuš kulturmuitogáhttemis.

    – Innlandet lea sámi fylka. Sámit leat min eamiálbmot. Sámedikki soahpamuša bokte lea fylkkagielda geatnegahtton ovddidit sámegiela, dadjá Mona Cicilie Stormoen (Bb).

    Les på norsk

    Produksjon av nye vegskilt for Innlandet fylke
  • Flertall for sørsamisk navn på Innlandet

    Flertallet av politikerne i fylkesutvalget i Innlandet fylkeskommune er positive til det sørsamiske navnet Sisdajve på Innlandet.

    Det opplyser Innlandet fylkeskommune på sin nettside.

    Saken skal endelig behandles i fylkestingsmøtet i midten av desember.

    Forslaget til navn ble sendt ut på høring i juni. Det kom inn fire høringsforslag, og alle støtter de framlagte forslagene, som er:

    Innlandet – Sisdajve

    Innlandet fylke – Sisdajven fylhke

    Innlandet fylkeskommune – Sisdajven fylhketjïelte

    Innlandet fylkeskommune og Sametinget har to samarbeidsavtaler: en overordnet avtale og en egen avtale om kulturminnevern.

    – Innlandet er et samisk fylke. Samene er urfolket vårt. Gjennom avtalen med Sametinget har fylkeskommunen forpliktet seg til å fremme samisk språk, sa Mona Cicilie Stormoen (Ap).

    Loga sámegillii

    Innlandet fylkeskommune
    Foto: Simon Skjelvik Brandseth / NRK
  • Cuiggodit doaibmaplána veahkaváldima vuostá

    – Ii leat doarvái konkrehta, dadjá sihke opposišuvnna Vibeke Larsen (Nordkalottfolket) ja Ronny Wilhelmsen (Bargiid Bellodat).

    Bealli sámi nissoniin leat vásihan veahkaválddálašvuođa. Dat boahtá ovdan Saminor 2 dutkamis.

    Dál Sámediggi Norggas lea mearridan mo áigot eastadit veahkaválddálašvuođa boahtte guokte jagi.

    Otne mearriduvvoi makkár doaimmaid Sámediggi áigu dahkat ovddosguvlui ahte buoridit dili dáidda geat leat vásihan ja vásihit veahkaválddálašvuođa.

    Ráđđeláhttu Juhána Biera Biret Márjá čilge ná:

    – Das leat olles logi čuoggá, dan min doaibmaplánas. Dat sisttisdoallá visot diekkár movt galgá dustet iešguđet hástalusaid dan veahkaváldimis, dadjá son.

    Vaikko buot áirasat Sámedikkis leat ovtta oaivilis ahte veahkaválddálašvuođa ferte hehttet, de šattai gárra digáštallan go Sámediggi mearridii maid doaimmaid bidjala johtui.

    Opposišuvdnaáirasat Vibeke Larsen ja Ronny Wilhelmsen eaba lean duđavačča mearrádusain:

    – Mu mielas plánas ledje dievva ieščilgejeaddji áššit, ja unnán konkrehta doaimmat, dadjá Larsen (Nkf).

    – Min mielas ii lean doarvái konkrehta. Mat čužžot das eai sáhte mihttiduvvot, eai leat áigemearit goas diŋggat galget leat dáhkkon. Jus geahčat mo doaibmaplána galgá leat, de ii leat nie, dadjá Wilhelmsen NRK:ii.

    Eanetlogu bealis NSR áirras Maren Benedicte Nystad muitala ahte sii leat lasihan čuoggáid doaibmaplánii.

    – Mii leat earet eará bidjan olu fuomášumi dan easttadanbargui. Ahte ferte álgit árrat mánáid ja nuoraiguin. Mii leat maid bidjan fuomášumi ahte mii darbbašit eanet rabasvuođa, oainnat go dat sáhttá dan stigma, dan ášši birra, dahje daid tabuaid leat mielde eastadeamin vai soitát eambosat ožžot veahki, dadjá Nystad (NSR).

    Muhto Wilhelmsen oaivvilda ahte eanetlohku eai váldde vuhtii árvalusaid eará bellodagain.

    – In sáhte eará go šállošit go eai guldal opposišuvnna vai eanetlogu fitnet máŋga dehálaš áššiin sámi servodahkii. Nu go mun oainnán, de sii leat kompromissakeahtes eanetlogus eambo ja eambo áššiin maid dušše háliida vuojihit, dadjá Bargiidbellodaga joavkojođiheaddji.

    – Dat lea dieđusge nu ahte mii leat Sámediggeráđis ovttasráđi hálddahusain bargan dáinna plánain hui guhkká ja hui duođalaččat. Ja dat lea dieđus munnje hui ártet gullat de dan ahte dát plána ii leat buorre. Dieđusge olbmuin iešguđet oaivilat, vástida sámediggeráđđi Juhána Biera Biret Márjá.

    Ronny Wilhelmsen
    Foto: Jørn Østby / NRK