Hopp til innhold

– Pukkellaksen kan gjøre veldig stor skade

Pukkellaksen «støvsuger» elvebunnen, og invasjonen har vært eksplosiv. Nå vil Miljødirektoratet ta grep.

Pukkellaks i Karpelva, Øst-Finnmark

PUKKELLAKS: Denne laksetypen har invadert norske elver. Den er en fare for andre laksebestander, konkluderer VKM i deres risikovurdering.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

CO₂ i atmosfæren
419 ppm
1,5-gradersmålet
+1.02 °C
Les mer  om klima

Invasjonen av den uønskede laksen vil ha negative konsekvenser på biologisk mangfold og produktivitet til lokal laksefisk. Det er konklusjonen til Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM).

De har gjort risikovurderingen på oppdrag for Miljødirektoratet.

– Vi tror pukkellaksen kan gjøre veldig stor skade når de er mange. Det har vi sett – vi vet at de kan være ekstremt mange, sier Kjetil Hindar som presenterte funnene.

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) ble det i den ordinære sesongen 2019 (ekstern lenke) fisket 10,5 tonn pukkellaks her i landet.

Det er rapportert fangst av pukkellaks så langt sør som i Rogaland. Det er også fanget slik laks i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Trøndelag og Nordland.

Laksetypen er svartelistet og ikke velkommen i Norge. Det er fryktet at pukkellaksen kan utgjøre en fare og fortrenge arter som finnes fra før.

– Invasjonen av pukkellaksen har vært eksplosiv, sier Hindar.

Ifølge Naturpanelet er spredning av slike fremmede arter en av de viktigste årsakene til tap av naturmangfold globalt.

  • Se hele pressekonferansen under:

– Kan nærmest støvsuge næringsbunnen

– Vi ønsker ikke en tilleggsbelastning. Pukkellaksen hører hjemme i Stillehavet, ikke hos oss i Norge, sier Ellen Hambro som er direktør i Miljødirektoratet.

– Hvis pukkellaksen blir ekstremt tallrik, vil den være så tallrik at den også påvirker mengden av andre fiskearter. Når det er mange yngel av pukkellaks, kan de nærmest støvsuge næringen på elvebunnen på vei ut i havet, sier Hindar.

Grunnen til denne «støvsugingen», er at yngenelen til pukkellaks bruker lengre tid på å komme seg ut i havet.

Dermed spiser de seg store høyt oppe i vassdragene og spiser opp matressursene til andre fisketyper.

Øystein Hansen med en pukkellaks

UØNSKET: Nei, det er ikke Øystein Hansen på bildet som er uønsket, men pukkellaksen han holder i hånden. Den ble fanget i Karpelva i Sør-Varanger.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

– Ekstrem tetthet

Pukkellaksen er en yndet matrett i Russland, men Hindar i NINA kaller laksetypen nesten for uspiselig.

De viser til at pukkellaksen kun er spiselig tidlig i sesongen og helst når den er i havet.

Påvirkningene kan blant annet være at sportsfiskerne rømmer i år det er mye pukkellaks. Pukkellaksen kommer i oddetallsår, viser vurderingen til VKM.

– Det kan være ekstrem tetthet. I Klokkerelva ble mer enn 1300 pukkellaks fanget på en ti kilometer lang lakseførende strekning, sier Hindar.

Noe som også påvirker antallet i pukkellaksbestanden, er temperaturer. Når det er varmere, kommer det større mengder pukkellaks tilbake.

Pukkellaks tatt i Vesterelva i Nesseby

EKSTREME MENGDER: I Vesterelva i Nesseby ble det fisket flere hundre uønsket pukkellaks i 2017.

Foto: EILIF ANDREAS ASLAKSEN / NRK

Ble satt ut i Russland

Pukkellaksen hører egentlig hjemme i Stillehavet og ble satt ut i Russiske elver langt nord. Men etter at den ble satt ut på Kolahalvøya i Russland på 60-, 70-, og 80-tallet, har den spredt seg videre til norske vassdrag for å gyte.

VKM har jobbet med risikorapporten siden 2017.

– Jeg skulle ønske vi bare kunne forby fremmede arter, sier direktør Hambro i Miljødirektoratet.

Miljødirektoratet kaller fjerningen av pukkellaks som krevende og utfordrende og at det vil ta tid.

Hambro sier at tiltakene som nå settes i gang, på bakgrunn av rapporten, må gjøres over lang tid og at det skal lages en handlingsplan for å fjerne den uønskede laksen.

I fjor ble det bevilget 2,5 millioner kroner til arbeidet med pukkellaks.

Korte nyheter

  • – Girku šaddan sámi arenan

    Girku lea guođđán dáruiduhttin daguid ja šaddan sámi arenan gos sámi kultuvra váldo duođas. Dan čállá Sámi girkoráđi jođiheaddji Sara Ellen Anne Eira VG kronihkas. Vássán 30 jagis lea girku fidnen fas luohttámuša rabasvuođain. mearrádusaiguin ja sálmmaiguin, čállá Eira. Geassemánus boahtá Stuorradikki Duohtavuođa- ja soabadankommišuvnna raporta. Das vurdo girku maid cuiggoduvvot, mii Eira mielas lea riekta.

    Sara Ellen Anne Eira er leder i Samisk kirkeråd
    Foto: Den norske kirke
  • Sohkar mearrida hatti

    Mielkebuktagat main ii leat sohkar, leat mealgat divrasat go dat main lea sohkar. Muhtin buktagiin sáhttá leat nu ollu go čieža kruvnna erohus divrasamos ja hálbbimus buktagis. Álbmotdearvvasvuođa searvi - Nasjonalforeningen for folkehelsen - sávvá ahte ráđđehus fas bidjá sohkardivada borramušaide go boahtte mánus buktá ovdan stuorradiggedieđáhusa álbmoga dearvvasvuođa birra.

    Go Morgen Yoghurt, prisforskjell
    Foto: Benedicte Goa Ludvigsen / NRK
  • Politiijaid vearjudeapmi guhkiduvvo

    Politiijaid gaskaáigásaš vearjudeapmi guhkiduvvo gávcciin vahkuin. Justis- ja gearggusvuođadepartemeanta lea ožžon lobi Politidirektoráhtas guhkidit vearjudeami. Politiijain lea leamaš gaskaáigásaš vearjudeapmi diimmá geassemánu rájes.

    Væpna aksjon, Klæbu
    Foto: Anders H. Bjørgan