Hopp til innhold

– Pukkellaksen kan gjøre veldig stor skade

Pukkellaksen «støvsuger» elvebunnen, og invasjonen har vært eksplosiv. Nå vil Miljødirektoratet ta grep.

Pukkellaks i Karpelva, Øst-Finnmark

PUKKELLAKS: Denne laksetypen har invadert norske elver. Den er en fare for andre laksebestander, konkluderer VKM i deres risikovurdering.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Invasjonen av den uønskede laksen vil ha negative konsekvenser på biologisk mangfold og produktivitet til lokal laksefisk. Det er konklusjonen til Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM).

De har gjort risikovurderingen på oppdrag for Miljødirektoratet.

– Vi tror pukkellaksen kan gjøre veldig stor skade når de er mange. Det har vi sett – vi vet at de kan være ekstremt mange, sier Kjetil Hindar som presenterte funnene.

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) ble det i den ordinære sesongen 2019 (ekstern lenke) fisket 10,5 tonn pukkellaks her i landet.

Det er rapportert fangst av pukkellaks så langt sør som i Rogaland. Det er også fanget slik laks i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Trøndelag og Nordland.

Laksetypen er svartelistet og ikke velkommen i Norge. Det er fryktet at pukkellaksen kan utgjøre en fare og fortrenge arter som finnes fra før.

– Invasjonen av pukkellaksen har vært eksplosiv, sier Hindar.

Ifølge Naturpanelet er spredning av slike fremmede arter en av de viktigste årsakene til tap av naturmangfold globalt.

  • Se hele pressekonferansen under:

– Kan nærmest støvsuge næringsbunnen

– Vi ønsker ikke en tilleggsbelastning. Pukkellaksen hører hjemme i Stillehavet, ikke hos oss i Norge, sier Ellen Hambro som er direktør i Miljødirektoratet.

– Hvis pukkellaksen blir ekstremt tallrik, vil den være så tallrik at den også påvirker mengden av andre fiskearter. Når det er mange yngel av pukkellaks, kan de nærmest støvsuge næringen på elvebunnen på vei ut i havet, sier Hindar.

Grunnen til denne «støvsugingen», er at yngenelen til pukkellaks bruker lengre tid på å komme seg ut i havet.

Dermed spiser de seg store høyt oppe i vassdragene og spiser opp matressursene til andre fisketyper.

Øystein Hansen med en pukkellaks

UØNSKET: Nei, det er ikke Øystein Hansen på bildet som er uønsket, men pukkellaksen han holder i hånden. Den ble fanget i Karpelva i Sør-Varanger.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

– Ekstrem tetthet

Pukkellaksen er en yndet matrett i Russland, men Hindar i NINA kaller laksetypen nesten for uspiselig.

De viser til at pukkellaksen kun er spiselig tidlig i sesongen og helst når den er i havet.

Påvirkningene kan blant annet være at sportsfiskerne rømmer i år det er mye pukkellaks. Pukkellaksen kommer i oddetallsår, viser vurderingen til VKM.

– Det kan være ekstrem tetthet. I Klokkerelva ble mer enn 1300 pukkellaks fanget på en ti kilometer lang lakseførende strekning, sier Hindar.

Noe som også påvirker antallet i pukkellaksbestanden, er temperaturer. Når det er varmere, kommer det større mengder pukkellaks tilbake.

Pukkellaks tatt i Vesterelva i Nesseby

EKSTREME MENGDER: I Vesterelva i Nesseby ble det fisket flere hundre uønsket pukkellaks i 2017.

Foto: EILIF ANDREAS ASLAKSEN / NRK

Ble satt ut i Russland

Pukkellaksen hører egentlig hjemme i Stillehavet og ble satt ut i Russiske elver langt nord. Men etter at den ble satt ut på Kolahalvøya i Russland på 60-, 70-, og 80-tallet, har den spredt seg videre til norske vassdrag for å gyte.

VKM har jobbet med risikorapporten siden 2017.

– Jeg skulle ønske vi bare kunne forby fremmede arter, sier direktør Hambro i Miljødirektoratet.

Miljødirektoratet kaller fjerningen av pukkellaks som krevende og utfordrende og at det vil ta tid.

Hambro sier at tiltakene som nå settes i gang, på bakgrunn av rapporten, må gjøres over lang tid og at det skal lages en handlingsplan for å fjerne den uønskede laksen.

I fjor ble det bevilget 2,5 millioner kroner til arbeidet med pukkellaks.

Korte nyheter

  • Samehets.no lea rahppon

    Odne ledje sierra doalut Sámedikkis go neahttabáiki samehets.no rahppui.

    Sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto doalai rahpansártni, ja das son giittii buohkaid geat leat leamaš ráđđeaddin ja veahkkin neahttabáikki bargguin.

    Guorahallamat čájehit ahte ollu sápmelaččat vásihit cielaheami ja vaši, ja danne lea dát neahttabáiki ásahuvvon.

    Politiijadirektoráhta ossodatdirektevra Bjørn Vandvik dadjá ahte sin mielas leat beare unnán áššit mat váidojit politiijaide.

    – Min mihttu lea ahte sápmelaččat dán neahttabáikki vehkiin oidnet ahte unohis vásáhusaid sáhttá váidit, dadjá Vandvik.

    Åpning av nettstedet samehets.no på Sametinget i Karasjok
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • Sámi filmmat Oscar bálkkašumi museas

    Dán vahkku leat čájehan árktalaš guovllu muitalusaid The Academy Museum, dahje ge Oscar bálkkašumi museas Los Angelesas čalmmustahttin dihte Eanabeaivvi, čállá Internašunála Sámi Filbmainstituhtta preassadieđáhusas.

    – Midjiide lea stuorra gudni go beassat dáppe čájehit sámi ja árktalaš eamiálbmogiid filmmaid. Lean sihkar dán rahpat olu ođđa uvssaid filbmamáilmmis min filbmadahkkiide, dadjá Internašunála Sámi Filbmainstituhta direktevra Anne Lajla Utsi.

    Earret eará čájehedje Suvi Westta ja Annsi Kömi, Ken Are Bonggo ja Joar Nanggo, Hans Pieskki ja Elle Márjá Eirra dokumentáraid. Dan lassin lágidedje ságastallamiid filbmadahkkiiguin.

    Academy Museum of Motion Pictures lágidii doaluid ovttas Internašunála Sámi Filbmainstituhtain.

    Bird Runningwater (helt til venstre) ledet samtalen som ble holdt etter filmvisningen av arktiske urfolksfilmer på The Academy Museum med filmskaperne Anna Hoover (andre fra venstre), Ken Are Bongo (i midten), Hans Pieski (andre fra høyre) og Elle Márjá Eira (helt til høyre).
    Foto: Michelle Mosqueda / Academy Museum Foundation