Hopp til innhold

– Pukkellaksen kan gjøre veldig stor skade

Pukkellaksen «støvsuger» elvebunnen, og invasjonen har vært eksplosiv. Nå vil Miljødirektoratet ta grep.

Pukkellaks i Karpelva, Øst-Finnmark

PUKKELLAKS: Denne laksetypen har invadert norske elver. Den er en fare for andre laksebestander, konkluderer VKM i deres risikovurdering.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

CO₂ i atmosfæren
426,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Invasjonen av den uønskede laksen vil ha negative konsekvenser på biologisk mangfold og produktivitet til lokal laksefisk. Det er konklusjonen til Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM).

De har gjort risikovurderingen på oppdrag for Miljødirektoratet.

– Vi tror pukkellaksen kan gjøre veldig stor skade når de er mange. Det har vi sett – vi vet at de kan være ekstremt mange, sier Kjetil Hindar som presenterte funnene.

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) ble det i den ordinære sesongen 2019 (ekstern lenke) fisket 10,5 tonn pukkellaks her i landet.

Det er rapportert fangst av pukkellaks så langt sør som i Rogaland. Det er også fanget slik laks i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Trøndelag og Nordland.

Laksetypen er svartelistet og ikke velkommen i Norge. Det er fryktet at pukkellaksen kan utgjøre en fare og fortrenge arter som finnes fra før.

– Invasjonen av pukkellaksen har vært eksplosiv, sier Hindar.

Ifølge Naturpanelet er spredning av slike fremmede arter en av de viktigste årsakene til tap av naturmangfold globalt.

  • Se hele pressekonferansen under:

– Kan nærmest støvsuge næringsbunnen

– Vi ønsker ikke en tilleggsbelastning. Pukkellaksen hører hjemme i Stillehavet, ikke hos oss i Norge, sier Ellen Hambro som er direktør i Miljødirektoratet.

– Hvis pukkellaksen blir ekstremt tallrik, vil den være så tallrik at den også påvirker mengden av andre fiskearter. Når det er mange yngel av pukkellaks, kan de nærmest støvsuge næringen på elvebunnen på vei ut i havet, sier Hindar.

Grunnen til denne «støvsugingen», er at yngenelen til pukkellaks bruker lengre tid på å komme seg ut i havet.

Dermed spiser de seg store høyt oppe i vassdragene og spiser opp matressursene til andre fisketyper.

Øystein Hansen med en pukkellaks

UØNSKET: Nei, det er ikke Øystein Hansen på bildet som er uønsket, men pukkellaksen han holder i hånden. Den ble fanget i Karpelva i Sør-Varanger.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

– Ekstrem tetthet

Pukkellaksen er en yndet matrett i Russland, men Hindar i NINA kaller laksetypen nesten for uspiselig.

De viser til at pukkellaksen kun er spiselig tidlig i sesongen og helst når den er i havet.

Påvirkningene kan blant annet være at sportsfiskerne rømmer i år det er mye pukkellaks. Pukkellaksen kommer i oddetallsår, viser vurderingen til VKM.

– Det kan være ekstrem tetthet. I Klokkerelva ble mer enn 1300 pukkellaks fanget på en ti kilometer lang lakseførende strekning, sier Hindar.

Noe som også påvirker antallet i pukkellaksbestanden, er temperaturer. Når det er varmere, kommer det større mengder pukkellaks tilbake.

Pukkellaks tatt i Vesterelva i Nesseby

EKSTREME MENGDER: I Vesterelva i Nesseby ble det fisket flere hundre uønsket pukkellaks i 2017.

Foto: EILIF ANDREAS ASLAKSEN / NRK

Ble satt ut i Russland

Pukkellaksen hører egentlig hjemme i Stillehavet og ble satt ut i Russiske elver langt nord. Men etter at den ble satt ut på Kolahalvøya i Russland på 60-, 70-, og 80-tallet, har den spredt seg videre til norske vassdrag for å gyte.

VKM har jobbet med risikorapporten siden 2017.

– Jeg skulle ønske vi bare kunne forby fremmede arter, sier direktør Hambro i Miljødirektoratet.

Miljødirektoratet kaller fjerningen av pukkellaks som krevende og utfordrende og at det vil ta tid.

Hambro sier at tiltakene som nå settes i gang, på bakgrunn av rapporten, må gjøres over lang tid og at det skal lages en handlingsplan for å fjerne den uønskede laksen.

I fjor ble det bevilget 2,5 millioner kroner til arbeidet med pukkellaks.

Korte nyheter

  • Statsforvalteren vil sanksjonere mot Per Kitti

    Statsforvalteren i Troms og Finnmark har skrevet et brev til reineier Per Lars Kitti (76), der han gjøres oppmerksom på at han ikke har lov til å fôre reinen sin på sine egen eiendom.

    Kittis eiendom er midt i et boligfelt på Kvaløya i Tromsø.

    «Vi har slått fast at din eiendom er definert som innmark jf. definisjon i friluftslovens § 1a. Dette innebærer at fôring av dyr på eiendommen vil være å regne som et brudd på reindriftsloven.»

    Statsforvalteren skriver videre at dersom det rapporteres om fôring på eiendommen vil det komme sanksjoner, tvangstiltak og trolig også tvangsmulkt, skriver avisa Ságat.

    Professor i rettsvitenskap ved UiT, Øyvind Ravna, sier at statsforvalteren ikke har hjemmel til å forby fôring av rein på egen eiendom.

    – Jeg ser at lovgrunnlaget mangler i rapporten, påpeker Ravna overfor Ságat.

    Per Lars Kitti
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sápmelaččat guđđet Bargiidbellodaga: - Fovse ja Muolkkuidášši dihtii

    Unnimusat vihtta sámi álbmotválljejuvvon áirasa Bargiidbellodagas leat guođđán Bargiidbellodaga.

    – Mun gal lean heahpanan iežan miellahttuvuođa dihtii.

    Dan lohká Ramona Kappfjell Sørfjell. Son lei njealját sajis Bb listtus lullisámi válgabiirres Sámediggeválggas 2021.

    Son lea leamaš miellahttu 2020 rájes. Njeallje jagi lea sus leamašan heajos oamedovdu.

    Sørfjell lea okta dain vihtta Bargiidbellodaga áirasiin maid NRK diehtá leat dieđihan iežaset eret bellodagas maŋemus áiggi.

    Son gáhtagođii go čálihii iežas bellodahkii obanassiige.

    Dát lea danin go su mielas bellodat lea badjelgeahččan sámi áššiid dan rájes go dieđihii iežas dohko.

    – Sámevuohta lea áibbas duvdiluvvon eret dien bellodagas, ja easka maŋŋil Fosen-ášši leat sii ipmirdan ahte "sis han leat doppe daid sápmelaččain jierbme ságat?", lohká son.

    Sørfjell mielas ii galgga Bargiidbellodat leat Sámedikkis.

    – Sii han dađibahábut stivrejit politihka bajábealde vulos. Sámedikkis barget nu bures go sáhttet, muhto leat čatnon bellodatjođiheapmái.

    Bargiidbellodat lea maŋimuš jagi rahčan mihtidemiiguin ja válggaiguin, sihke Stuorradikkis ja báikkálaččat.

    Bargiidbellodaga sámepolitihkalaš ráđi jođiheaddji, Fransisca Kappfjell Herbst, jáhkká ahte okta sivva manne olbmot dovdet stuorát eahpesihkarvuođa Bargiidbellodagain sápmelaččaid bealis, lea Muolkkuid- ja Fovse-ášši.

    – Sáhttá dadjat ahte Fovsen ja miellačájáhusat ledje doarvái oallugiidda, oaivvilda Kappfjell.

    Son čilge:

    – Sámepolitihkalaš ráđi jođiheaddjis ii leat lohku das man ollu sápmelaččat leat dieđihan eret bellodagas. Bellodagas ii leat vejolašvuohta doallat loguid bellodaga olmmošjoavkkuin.

    – Lea okta dahje guokte juohke listtus, muhto mii diehtit ahte leat eambbo, dadjá Kappfjell. Son jáhkká maid ahte leat máŋggas geat eai leat máksán miellahttovuođa ja guđđe bellodaga jávohaga.

    Ipmirdat go sin geat guđđe bellodaga?

    – Na, go mun lean gal ieš árvvoštallan dan. In livčče dieđihit eret bellodagas, muhto livččen dieđihit eret sámepolitihkas.

    Bargiidbellodaga bellodatčálli, Kjersti Stenseng vástida cuiggodeapmái:

    – Bargiidbellodat lea ja galgá leat govda ja searvadahtti bellodat, ja mii bargat čađat dan ovddas ahte mii ain galgat leat njunuš fápmu Norgga sámepolitihkalaš barggus. Danin mii leat deattuhan oktavuođa nannema sámi birrasiin, čállá bellodatčálli e-poasttas NRKii.

    Ramona Kappfjell Sørfjell fra Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt
    Foto: Anders Boine Verstad
  • Kraftig økning i nye jervekull i Norge

    Det ble født langt flere jerv i Norge i fjor enn året før. Ulvebestanden går ned, mens antall brunbjørner holder seg stabilt.

    Rovdata har sendt over sitt årlige brev til Miljødirektoratet med oppsummering av status for de største rovdyrene i Norge.

    Der fremgår det at det i 2023 ble registrert 64 jervekull, en økning på 19 kull sammenlignet med året før.

    – Bestanden er over det nasjonale bestandsmålet på 39 årlige jervekull som Stortinget har bestemt, sier fagansvarlig Henrik Brøseth i Rovdata.

    Ni av jervekullene ble fjernet ved såkalte hiuttak, hvor tispe og/eller valp(er) ble avlivet av forvaltningen.

    Tirsdag ble det kjent at nedgangen i antall ulver fortsetter.

    Det ble dokumentert 178 brunbjørner i Norge i fjor, samme nivå som året før.

    Antall gauper, dokumentert vinteren 2022/2023, viser et antall på 71,5 familiegrupper av gauper. En familiegruppe består av ei hunngaupe som går med én eller flere årsunger.

    (NTB)