Hopp til innhold

Vil hindre arktisk skrekkscenario

Internasjonale oljeselskaper går sammen for å bedre oljevernberedskapen i Arktis.

Havis

Illustrasjon: Økt oljeaktivitiet i arktiske områder, øker også risikoen for oljesøl- og forurensning.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / SCANPIX

Ni internasjonale oljeselskaper skal samarbeide de kommende fire årene for å bedre oljevernberedskapen i arktiske områder. Selskapene tror at oljesøl i is vil kreve enklere opprenskningsaksjoner enn oljesøl i vann.

Oljeselskapene skal de neste årene bruke 20 millioner dollar, som er 116 millioner kroner, på et intensivt forskningsprogram.

Joseph Mullin

Ni oljeselskaper går sammen om å forske på bedre metoder for oppsamling av olje i is. Joseph Mullin skal lede det fire år lange forskningsprosjektet.

Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / Scanpix

Målet er å bli bedre til å håndtere oljeutslipp under de tøffe forholdene de møter i det sårbare Arktis hvor ekstremt lave temperaturer, lite infrastruktur og lange perioder med mørketid representerer helt andre utfordringer enn ved lavere breddegrader.

– Vi skal ikke finne opp hjulet på nytt, men forsøke å forbedre teknikkene som er utviklet de siste tiårene, sier Joseph Mullin.

Mullin leder forskningsprogrammet Joint Industry Programme (JIP) som ble presentert under Arktis-konferansen Arctic Frontiers i Tromsø torsdag.

Også Arktisk Råd søker å samarbeide om et felles oljevernberedskap i Arktis.

Samme metoder på ny måte

Industrien har identifisert ni områder de ønsker å bli bedre på. Blant dem forbedring av dispergeringsteknikker, mekanisk opprenskning og avbrenning av olje.

Ifølge Mullin kan alle metoder for opprenskning av olje i vann også benyttes dersom oljeutslippet når isen.

– Du må bare bruke metodene på et annet vis. Avbrenning av olje er enklere dersom oljen har nådd is, fordi isen vil fungere som en beholder for oljen som ikke vil løse seg opp på samme måte som i vann, sier Joseph Mullin.

Også i åpent vann vil selve opprenskningsaksjonen være enklere med de lavere temperaturene i Arktis.

– Under varmere forhold vil oljen løse seg opp raskere i vann enn i det kalde vannet i Arktis. Det gjør at mulighetsvinduet for å samle opp oljen varer lengre, sier Mullin.

Nordens framtid

Slik kan den nye sjøveien i nord gi stor havtrafikk langs norskekysten - og dermed også større risiko for oljeforurensning.

Foto: Penguin Group

Mer kontroll

Statoils representant i forskningsprogrammet, Hanne Greiff Johnsen, peker på at isen i seg selv kan fungere som en oljelense og være en barriere for spredning til større områder.

– Med et oljeutslipp i is, vil du få et mye mer kontrollerbart område å jobbe med. I åpne farvann tar oljen opp i seg mye vann som piskes inn med bølger. Den kan øke med 80 prosent i mengde. I isen har du oljen som er sluppet ut, å forholde deg til, ikke et utslipp som er 80 prosent større, sier Johnsen.

Robust teknologi

Johnsen understreker at bildet er balansert. Utslipp i islagte områder byr på mange ekstra utfordringer. Ingen selskaper utvinner olje i direkte islagte havområder i dag.

Men oljeindustrien nærmer seg, og må ta høyde for utslipp som kan nå is.

– Jeg vil si at vi har relativ robust teknologi i dag til også å kunne håndtere et oljeutslipp i is. Vi ønsker selvsagt å bli bedre. Det er derfor vi er med i dette prosjektet, sier hun.

Statoil er eneste norske deltaker i samarbeidet. De øvrige selskapene er: BP, ConocoPhillips, Eni, ExxonMobil, North Caspian Oil Company, Shell og Total.

Utveksler informasjon

Selskapene som er med i programmet, er innstilt på å være så åpne som mulig og dele informasjon underveis. Selskapene som på andre områder er bitre konkurrenter, ser felles nytte i å samarbeide om beredskap.

– Det tjener ikke ett selskap å utvikle en bedre metode for å håndtere oljesøl for så å holde denne teknikken skjult for andre. Å forhindre utslipp til sårbar natur er viktig for alle selskaper. Alle tjener på et samarbeid, sier Joseph Mullin.

Korte nyheter

  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK
  • Odne ávvuduvvo kveanaid giellabeaivi

    Odne ávvuduvvo kveainaid giellabeaivi, kväänin kielipäivä, miehtá riikka.

    Beaivi dollo muitun dasa go kveanagiella almmolaččat dohkkehuvvui giellan cuoŋománu 26. beivve jagis 2005.

    Det kvenske flagget, kvenflagget
    Foto: Anders Fehn / NRK
  • Unnit ohcit oahpaheaddjiohppui - eambbosat háliidit buohccedivššárin

    9077 ohcci leat bidjan Romssa universitehta oahpuid bajimussii čavčča ohčamušain.

    Dan čájehit «Samordna opptak» logut.

    Áibmojohtalus, psykologiija, paramedisiidna, riektediehta ja medisiidna leat ain dat bivnnumus oahput.

    Ohcit buohccedivššárohppui leat lassánan 13,1 proseanttain.

    Ohciidlohku oahpaheaddjiohppui njiedjá. Romssa universitehtas lea njiedjan 14 proseanttain diimmá ektui.