NRK Meny
Normal

Da Ođđasat fylte ti år

Se den første Ođđasat-sendingen.

Video Første Oddasat

Nett-TV: Direkte fra Karasjok - de første nordiske samiske TV-nyhetene gikk på lufta 20. august 2001.

Bilde

Egil Olli.

Foto: Johan Mathis Gaup/Sametinget

Sametingspresident Egil Olli gratulerer de nordiske samiske tv-nyhetene «Ođđasat» med 10-årsjubileet.

– Ođđasat er en av de viktigste institusjonene for bevaringen og utviklingen av samisk språk og av det samiske samfunn. Samiske medier er også viktige bidragsytere til den samiske offentligheten og vi trenger medier som formidler og stiller spørsmål, sier Olli.

20. august 2001 fikk TV-seere i tre land et nytt tilbud.

– Vi var veldig spent den gang. Noen av oss var redde for at vi ikke kom til å klare det. Men det måtte bli slik som med alle andre sendinger vi hadde hatt på radio og TV, at vi innarbeider oss de rutiner og den kvalitet som må til. Det føles bra å ha holdt på i ti år, sier Nils Johan Heatta, direktør i NRK Sápmi.

Bengt Roger Kåven var produsent for den første sendingen. Han satt i kontrollrommet og ga kommandoer til teknisk leder, grafiker og lydmann.

– Det var utrolig nervøst. Vi hadde vært gjennom to omganger med prøvesendinger og nå var det klart for den første sendinga som skulle gå live. Det skulle jo fungere, det visste vi jo, men vi var skjerpet. Det var full jubel da vi var ferdig. Vi var veldig stolt, sier Kåven, som i dag jobber i NRK Hordaland og har vært landet rundt på Hurtigruta.

Ute i studio sto Berit Nystad bak den nyutformede pulten, foran to kameraer. Etter intern audition og kursing fra Oslo, var hun klar for det røde lyset denne mandags ettermiddagen.

– Jeg husker at jeg ikke var nervøs, sier Berit Nystad.

– Det største marerittet var at vi skulle gå i svart, forteller Jan Rune Måsø, som var reporter i den første TV-saken. Han var en av to TV-reportere i NRK Sámi Radio, som det het da.

– Det var pionerarbeid i samisk sammenheng.

Oddasat

Siden 2001 har både vignett, vignettmusikk og studio blitt forandret.

– Jeg hadde levert til Nordnytt og til Dagsrevyen tidligere, men å skulle lage daglige TV-sendinger framsto som utfordrende. Og det ble en slitsom vinter, sier Måsø, som i dag arbeider i forbrukerprogrammet TV 2 hjelper deg.

Kent Valio var den første mannlige programlederen og redaksjonssjef.

Nå skulle vi plutselig ut til den store verden

– Inntil da hadde innholdet fra NRK Sámi Radio vært nærmest hemmelig for de i Norge som ikke forsto nord-samisk. Vi hadde hatt et tekst-tv-tilbud og en ukentlig radiosending på norsk. Nå skulle vi plutselig ut til den store verden, sier Valio.

Valio har i motsetning til kvinnelige kolleger ikke fått tilsendt undertøy i posten, en uønsket konsekvens av å nå ut til de tusen hjem. Oppmerksomheten førte til politianmeldelse.

Daværende leder i Norske Samers Riksforbund (NSR), Klemet Erland Hætta, ba programlederne ikle seg samekofte på hver sending.

TV-Ođđasat - nytt kontrollrom

Ođđasat sendes fra NRK Sápmis hovedkvarter i Karasjok.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

«Det er viktig, spesielt overfor den yngre generasjonen, å synliggjøre at samiske klær ikke bare er pynteklær, men også bruksklær som brukes til daglig», mente Hætta, ifølge VG.

I dag mener den nåværende ordføreren i Kautkeino fremdeles at kofte på Ođđasat hadde vært en god idé, selv om han medgir at det kanskje kunne tatt fokus vekk fra nyhetene.

– Det haddde vært prikken å over ideen hvis man hadde klart å synliggjøre mer samiskinspirerte klær. Det ville vist at samer har en veldig fargerik kultur, og gitt samiske designere mulighet til å vise frram sine produkter, sier Hætta, som gratulerer Ođđasat.

– Jeg hører mye godt om Ođđasat også fra ikke-samer, både i Norge, Sverige og Finland.

Lederen for journalistutdanningen ved Samisk høgskole mener seertallene er noe av det aller beste med Ođđasat.

– Andre samiske medier har ikke tilsvarende publikum. På den andre siden er det kanskje et problem for Ođđasat, at man sannsynligvis også må lage nyheter for de som ikke har innsikt i samiske forhold. Det skaper sikkert endel utfordringer, sier Torkel Rasmussen.

Rasmussens forgjenger, førstelektor i journalistikk Arne Johansen Ijäs, synes sendingen har blitt bedre i løpet av disse ti årene.

– Jeg synes personlig sendingen har blitt mye mer profesjonell, særlig i redigeringen av stoffet. Førstesaken kommer nå fra hvilken som helst del av Sápmi. Det er internordisk og av en helt annen kvalitet, sier Ijäs.

Siden starten har studioet flyttet rom, nye ankere har kommet til og vignetten blitt

Ođđasat

Mariela Idivuoma er en av de nye programlederne som har kommet til.

Foto: Eilif Aslaksen

endret. Men fremdeles legges telefonrørene i redaksjonen av hver ettermiddag.

Ođđasat må være tilstede på et geografisk stort område og vise bilder fra såvel Røros og Enontekiö som Øvre Soppero.

Nils Johan Heatta

Nils Johan Heatta.

Foto: Nadia Frantsen

– Det er unikt å kunne gi et bilde av hva som skjer i Sápmi i en og samme sending til det samiske publikum og også til majoritetsbefolkningen i disse landene. Samtidig er vi den eneste daglige nyhetssendingen som bevåker urfolksmiljøene rundt om i verden, sier NRK Sápmi-direktør Nils Johan Heatta.

Et nordisk samarbeidsprosjekt medfører utfordringer.

– Vi mener at vi i disse ti årene har vist at dette har fungert overmåte bra. Alt kan naturligvis gjøres bedre, og vi vil klare få finne forbedringer i årene framover.

Heatta mener det beste med Ođđasat er at det er nordisk.

– Det er det som gir det et annet perspektiv. Vi har hatt et radiosamarbeid i mange år, men et daglig TV-samarbeid hadde ikke vi ikke hatt før.

Det vil være urettferdig hvis ingen får se dette

– Det er grunn til å at si at Ođđasat har hatt stor betydning for det samiske samfunnet, sier Nils Johan Heatta.

NRK er klar for å tilby mer nordiske samiske nyheter på TV, men per i dag ligger det an til at det også i framtiden normalt vil bli som nå - femten minutter per dag. Men også et slags samisk kveldsnytt er på tapetet på sikt, om enn bare i Norge.

– I Norge kommer vi sannsynligvis til å få en slik sending, produsert av NRK, for NRK, uten at jeg kan forskuttere når det blir.

Videre har NRK Sápmi nett-TV på tapetet.

– Det handler om å vise det vi ikke får vise i dag. Det pågår veldig mye i det samiske samfunnet som kanskje ikke er av nasjonal interesse, men av interesse for det samiske folk. Hvor skal debattene, kulturaktivitetene og underholdningen bli vist? Det vil være urettferdig hvis ingen får se dette.

Per Johannes Marainen, sjef for SVT Sápmi i Sverige, ser for seg mer undersøkende journalistikk i framtiden.

– Om ikke vi driver undersøkende journalistikk tror jeg det er få andre i Sápmi som gjør det kontinuerlig. Det samiske samfunnet får mer makt på ulike nivåer, og undersøkende journalistikk er viktig for demokratiet, sier Marainen.

NRK Sápmi inviterer publikum til åpen dag førstkommende fredag i Karasjok.