Hopp til innhold

– Håper dere har en fin dag, nå skal jeg fortsette med å bedrive lovbrudd i Norge

Rein fra Sverige er i Trøndelag. Det har de ikke lov til, og eierne får dagsbøter fra statsforvalteren fra i dag.

Svenske rein på norsk side

KALVING: Simlene har begynt å kalve på norsk side av grensen. Dette bilde er tatt for to år siden på samme plass.

Foto: Privat

Reinen ser ingen grenser, forklarer reindriftsutøveren Marcus Haanaes Rensberg.

Reinflokken til Rensberg har nå krysset grensen over fra Sverige til Norge i område Trøndelag og Hedmark.

Rensberg er leder i Ruvhten sijte på svensk side og forteller i en facebook-video 8. mai om hvilke utfordringer de har.

Marcus Haanaes Rensberg i solbriller på vidda

FORTVILET: Reindriftsutøver Marcus Rensberg fortviler over at de ikke har nok plass til reinflokken sin.

Foto: Privat

Han sier de har for lite plass på svensk side, og er avhengige av å krysse grensa til Norge for å ha plass nok.

Vi har ingen plass å være, og ingen vil ta ansvar, sier en fortvilet Rensberg.

Før kunne Marcus Rensbergs forfedre flytte flokken fritt over grensa.

I 1972 ble det satt opp et gjerde mellom Norge og Sverige for å holde de svenske reinene borte fra Norge.

Et gjerde som er nedsnødd på vidda

GRENSEN: Til høyre ser vi Norge, og til venstre er Sverige.

Foto: Privat

Da ble vi utestengt av vårt naturlige beite som vi alltid har brukt, forteller Marcus.

Nå kan reinflokken bare komme over til Norge når det er så mye snø at de kan gå over gjerdet.

Det er en oppgitt Rensberg vi ser i videoen på Facebook.

– Håper dere har en fin dag, nå skal jeg fortsette med å bedrive lovbrudd i Norge, og passe på at reinen har det bra, avslutter Rensberg i videoen.

Tidsfristen for flytting har gått ut

Den svenske reindriften har fått en tidsfrist fra Statsforvalteren i Trøndelag. De må flytte alle reinene tilbake til Sverige innen 8. mai.

Fristen har gått ut, men Rensberg forklarer at man ikke skal flytte rein under kalvingen.

Hvis simla blir utsatt for stress, kan det føre til dødfødsler.

– Er ikke dette et overgrep mot urfolk, vet jeg ikke hva som er det, sier Rensberg.

Reinene har nå begynt å kalve på norsk side, og det er nettopp det Statsforvalteren i Trøndelag ikke vil skal skje.

Hvis de kalver på norsk side, kan reinene komme tilbake neste år, og det er vi ikke interessert i, forteller Siv Merethe Belbo, som er direktør for reindriftsavdelingen hos Statsforvalteren i Trøndelag.

Siv Merethe Belbo

Direktør for reindriftsavdelingen hos Statsforvalteren i Trøndelag, Siv Merethe Belbo.

Foto: Privat

– Vi gjør dette for å beskytte vinterbeitene til norske reinbeitedistrikt, forklarer Belbo.

Det norske reinbeitedistriktet Fæmund Sijte har rein i dette området på vinteren.

Leder for Fæmund Sijte, Inge Even Danielsen er enig med statsforvalteren i Trøndelag.

– Ruvhten sijte sier de har rettigheter på norsk side, og det er noe vi bestrider. Hvis de mener de har det, må de gå til sak, sier Danielsen.

Vi er ikke her i samme periode, så jeg ser ikke et problem med det, sier Rensberg.

– Beiteområdet må ikke bli tråkket ned av svenske rein nå når snøen smelter. For det kan føre til at norske rein ikke får nok mat der til vinteren, forteller Belbo.

Vil ikke Lappekodisillen gjelde i dette tilfellet?

Vi ser at svensker viser til den. I Norge har vi grensereinbeiteloven fra 1972, den er gjeldende, og det er det vi forholder oss til på norsk side, sier Belbo.

5000kr i bot per dag

10. mai kom konsekvensene til Ruvhten Sijte og Rensberg. Det var i form av et lite papir med store ord.

Ruvhten Sijte ilegges en tvangsmulkt på 5000kr per dag de har reinsdyr i Norge. Innen 6. juni vil summen stige til 280 875kr om de ikke har fått flyttet reinene tilbake.

– Det er en fortvilt situasjon, og vi vet at de har lite beiteareal, men de kan ikke bruke området som blir brukt aktivt av norsk reindrift, sier Belbo.

Rensberg mener svensk og norsk stat burde løse dette. Men om de ikke gjør det, vet de hva neste skritt blir.

Er vi tvunget til å gå rettens vei, så gjør vi det. Vi har dokumentasjon, sier Rensberg.

Korte nyheter

  • Njoammelrohttodávda várohuvvo Oarje-Finnmárkkus 

    Les på norsk.

    Njoammilat leat gávdnon jápmán Gádde-Iččáin Oarje-Finnmárkkus, ja dál gielda jáhkká ahte sullos lea njoammelrohttodávda.

    – Maiddái ovdal lea leamaš njoammelrohttu sihke Gádde-Iččáin ja eará sajiin, go njoammilat šaddet menddo olu. Dát ii leat mihkkege eahpedábálaš áššiid, dadjá Sigmund Andersen, Muosáid gieldda teknihkalaš gielddahoavda.

    Gielda lea dál árvvoštallamin sáddejit go iskosa gávnnahan dihte leago dás sáhka njoammelrohttodávddas.

    Njoammelrohttodávda lea dávda mii sáhttá njoammut eallis olbmui, dávjá dáhpáhuvvá dat juhkančázi bokte. Dássážii ii leat Andersen ožžon dihtosii ahte leat go gávdnon jápmán njoammilat juhkančázi lahka.

    Harene forstår ikke at vinterdrakta kamuflerer dårlig når det er fritt for snø. Denne er fotografert
    Foto: Jon Olav Larsen
  • FHI: Færre tilfeller av prostata-, bryst- og lungekreft i 2023

    38.094 nye krefttilfeller ble registrert i Norge i fjor. Det er litt færre enn i 2022, en uvanlig nedgang, og særlig for de tre største kreftformene i Norge.

    De fire vanligste kreftformene prostata-, bryst-, tykktarms- og lungekreft utgjorde til sammen 42 prosent av alle krefttilfeller i Norge i 2023. Vanligvis er det ventet en liten, årlig økning i krefttallene, fordi det blir stadig flere her til lands og en stadig større andel av befolkningen er eldre.

    – I år peker flere piler rett vei, sier direktør Giske Ursin i Kreftregisteret, FHI til NTB.

    Årsstatistikken fra Kreftregisteret kom tirsdag morgen. Ursin er spesielt fornøyd med 6,2 prosent nedgang i antall lungekrefttilfeller blant kvinner.

    – Dette er etterlengtede tall – lungekreft blant kvinner har over lang tid økt urovekkende mye, men nå ser vi en betydelig nedgang, som vi håper kommer til å fortsette, sier Ursin.

    Samtidig er det noen kreftformer som peker seg ut med en fortsatt økning.

    – Her er hudkreft og melanom i en særklasse. Dette er kreftformer som har hatt en enorm økning gjennom mange tiår, og der vi fortsatt ikke ser noen tegn til nedgang, sier Ursin.

    (NTB)

  • Vandring i samiske landskap med artisten Katarina Barruk

    Lulesamisk kirkeliv i Den norske kirke inviterer mandag 17. juni til vandring i Hamarøys samiske landskap.

    Vandringen går til helleren Lappkjerka ved Kaldvågen.

    Underveis i vandringen blir det rom for både stillhet og samtale, og ved bålplassen blir det servert gáhkko og kaffe, skriver Facebooksiden Julevsáme girkkoiellem om arrangementet.

    Det blir også musikk av den umesamiske artisten Katarina Barruk og musikeren Arnljot Nordvik.

    Arrangementet inngår i Bodø 2024s delprosjekt European Cabins of Culture, der de sammen med Den Norske Turistforening og Nordlandsruta presenterer turisthytter og turdestinasjoner i Nordland, som forvandles til bittesmå kulturhus der kunstnere og artister får skape et kulturelt program ute i Nordlandsnaturen.

    Lappkjerka i Hamarøy
    Foto: Johnny Andersen / NRK