Hopp til innhold

– Håper dere har en fin dag, nå skal jeg fortsette med å bedrive lovbrudd i Norge

Rein fra Sverige er i Trøndelag. Det har de ikke lov til, og eierne får dagsbøter fra statsforvalteren fra i dag.

Svenske rein på norsk side

KALVING: Simlene har begynt å kalve på norsk side av grensen. Dette bilde er tatt for to år siden på samme plass.

Foto: Privat

Reinen ser ingen grenser, forklarer reindriftsutøveren Marcus Haanaes Rensberg.

Reinflokken til Rensberg har nå krysset grensen over fra Sverige til Norge i område Trøndelag og Hedmark.

Rensberg er leder i Ruvhten sijte på svensk side og forteller i en facebook-video 8. mai om hvilke utfordringer de har.

Marcus Haanaes Rensberg i solbriller på vidda

FORTVILET: Reindriftsutøver Marcus Rensberg fortviler over at de ikke har nok plass til reinflokken sin.

Foto: Privat

Han sier de har for lite plass på svensk side, og er avhengige av å krysse grensa til Norge for å ha plass nok.

Vi har ingen plass å være, og ingen vil ta ansvar, sier en fortvilet Rensberg.

Før kunne Marcus Rensbergs forfedre flytte flokken fritt over grensa.

I 1972 ble det satt opp et gjerde mellom Norge og Sverige for å holde de svenske reinene borte fra Norge.

Et gjerde som er nedsnødd på vidda

GRENSEN: Til høyre ser vi Norge, og til venstre er Sverige.

Foto: Privat

Da ble vi utestengt av vårt naturlige beite som vi alltid har brukt, forteller Marcus.

Nå kan reinflokken bare komme over til Norge når det er så mye snø at de kan gå over gjerdet.

Det er en oppgitt Rensberg vi ser i videoen på Facebook.

– Håper dere har en fin dag, nå skal jeg fortsette med å bedrive lovbrudd i Norge, og passe på at reinen har det bra, avslutter Rensberg i videoen.

Tidsfristen for flytting har gått ut

Den svenske reindriften har fått en tidsfrist fra Statsforvalteren i Trøndelag. De må flytte alle reinene tilbake til Sverige innen 8. mai.

Fristen har gått ut, men Rensberg forklarer at man ikke skal flytte rein under kalvingen.

Hvis simla blir utsatt for stress, kan det føre til dødfødsler.

– Er ikke dette et overgrep mot urfolk, vet jeg ikke hva som er det, sier Rensberg.

Reinene har nå begynt å kalve på norsk side, og det er nettopp det Statsforvalteren i Trøndelag ikke vil skal skje.

Hvis de kalver på norsk side, kan reinene komme tilbake neste år, og det er vi ikke interessert i, forteller Siv Merethe Belbo, som er direktør for reindriftsavdelingen hos Statsforvalteren i Trøndelag.

Siv Merethe Belbo

Direktør for reindriftsavdelingen hos Statsforvalteren i Trøndelag, Siv Merethe Belbo.

Foto: Privat

– Vi gjør dette for å beskytte vinterbeitene til norske reinbeitedistrikt, forklarer Belbo.

Det norske reinbeitedistriktet Fæmund Sijte har rein i dette området på vinteren.

Leder for Fæmund Sijte, Inge Even Danielsen er enig med statsforvalteren i Trøndelag.

– Ruvhten sijte sier de har rettigheter på norsk side, og det er noe vi bestrider. Hvis de mener de har det, må de gå til sak, sier Danielsen.

Vi er ikke her i samme periode, så jeg ser ikke et problem med det, sier Rensberg.

– Beiteområdet må ikke bli tråkket ned av svenske rein nå når snøen smelter. For det kan føre til at norske rein ikke får nok mat der til vinteren, forteller Belbo.

Vil ikke Lappekodisillen gjelde i dette tilfellet?

Vi ser at svensker viser til den. I Norge har vi grensereinbeiteloven fra 1972, den er gjeldende, og det er det vi forholder oss til på norsk side, sier Belbo.

5000kr i bot per dag

10. mai kom konsekvensene til Ruvhten Sijte og Rensberg. Det var i form av et lite papir med store ord.

Ruvhten Sijte ilegges en tvangsmulkt på 5000kr per dag de har reinsdyr i Norge. Innen 6. juni vil summen stige til 280 875kr om de ikke har fått flyttet reinene tilbake.

– Det er en fortvilt situasjon, og vi vet at de har lite beiteareal, men de kan ikke bruke området som blir brukt aktivt av norsk reindrift, sier Belbo.

Rensberg mener svensk og norsk stat burde løse dette. Men om de ikke gjør det, vet de hva neste skritt blir.

Er vi tvunget til å gå rettens vei, så gjør vi det. Vi har dokumentasjon, sier Rensberg.

Korte nyheter

  • Anna Granefjell dan jaepien åarjelsaemien kultuvrebaalhkam åådtje

    Baalka Raasten Rastah'sne juekieji.

    Jurye jiehtieh "Dïhte vihkeles goh gïele-, kultuvre- jïh vuekieguedtijem orreme, dovne sov dajveektievoetesne jïh åarjelsaemien sïebredahken åvteste."

    Granefjell lïj NRK'n voestes åarjelsaemien journaliste, skïemtjesåjhtere, lohkehtæjja, jarkoestæjja, vytnesjæjja jïh organisasjovnebarkije.

    Bilde av Anna Granefjell, vinneren av sørsamisk kulturpris 2023.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • Sortland: Kommuneoverlege fraråder å drikke vann fra naturen

    Onsdag meldte Folkehelseinstituttet (FHI) at det har vært en økning i antall personer smittet av harepest.

    Det var meldt om 54 personer som var smittet av harepest i august og september, med totalt 70 personer hittil i 2023.

    Høsten er nemlig høysesong for harepest, og nå er den også påvist i Sortland.

    Mattilsynet opplyste fredag at de hadde fått positivt prøvesvar på en hare funnet i Spjutvika. Det skriver Bladet Vesterålen.

    Harepest, tularemi, kan gi langvarig sykdom hos mennesker. Mennesker kan smittes gjennom å drikke vann i naturen, eller ved kontakt med gnagere og deres ekskrementer.

    Kommuneoverlegen anbefaler følgende forholdsregler:

    – Ikke drikk vann direkte fra naturen. Vannet kan drikkes etter koking eller annen desinfeksjon.

    – Unngå kontakt med syke eller døde harer og smågnagere. Bruk hansker hvis du må håndtere døde dyr og husk god håndvask etterpå.

    – Brønner eller oppkommer må sikres mot inntrenging av overflatevann og mot dyreliv som smågnagere og fugler. Inspiser brønner og oppkommer jevnlig. Fjern døde dyr eller annen synlig forurensning umiddelbart, og ikke drikk eller bruk vannet før det er gjort tiltak for å sikre at vannet er trygt

    – Ikke fei opp smågnagerlort (for eksempel muselort i hytta), men bruk heller en fuktig klut, og beskytt hendene med gummihansker.

    – Unngå å bli slikket av hunder og katter som nylig har vært i kontakt med et dødt eller sykt dyr, da de kan ha fått bakterien i munnhulen.

    Harepest
    Foto: Knut Fredrik Øi
  • Eieren fant elghund sin skutt

    Torsdag morgen fant jegerkollega og hundeeier Magnar Aslaksen en sørgelig opplevelse da hans elghund Loke (nær 2 år gamle) ble funnet død.

    Aslaksen var i fangst onsdag og dro med hunden sin fra hytta sin ved Idjajávrris til Nieiddaidvári fangstområde. Etter å ha gått i noen timer satte Aslaksen seg i en sandstrand for å koke kaffe. Hunden roet seg ned etter nærmere en halv time, før den luktet en elg og dro av gårde, som var siste gang Aslaksen så hunden i live.

    – Klokka var allerede litt over seks og det begynte å bli mørkt. Da jeg kom til stedet der hunden var, var det mørkt og jeg fant ikke hunden, selv om WeHunt viste at hunden var der. Det viste seg senere at jeg hadde gått bare noen få meter unna. Jeg ga opp og dro tilbake til hytta der jeg overnattet. Neste morgen dro jeg for å lete igjen, og da fant jeg hunden. Den var skutt, og det var et enormt hull rett mellom øynene, forteller Aslaksen.

    – Det første jeg tenkte på da jeg så det, var at det må ha vært en elg tyv i området og at hunden hadde funnet den. Heldigvis tok jeg en kaffepause og ble ikke med hunden, ellers kunne jeg også kanskje blitt skutt, sier Aslaksen alvorlig til Ávvir

    Aslaksen tok hunden med seg til hytta der han ringte politiet.

    Hunden ble funnet om lag 2,5 kilometer fra bilveien. Stedet ligger cirka to mil fra Karasjok, mot Lakselv. Politiet oppfordrer publikum som vet noe til å ta kontakt med dem. Dette skrev Ávvir