Hopp til innhold

Nytt år, nytt navn

Nå fases begrepet «Sámi Radio» ut. Sara K. Hætta, som ledet de første faste sendingene i 1946, synes det samiske medietilbudet kunne fortsatt under samme navn som før.

Sara K. Hætta

Som 21-åring i 1946 leder Sara K. Hætta de første samiske radiosendingene. Innholdet består innledningsvis av oversatte norske avisartikler. - Studioet var så lite, så lite. Det er noe annet enn det de har i dag, sier Hætta.

Foto: Kenneth Hætta

Fra nyttår bytter NRK Sámi Radio navn til NRK Sápmi.

– De kunne beholdt det samme navnet, sier Sara K. Hætta fra Kautokeino.

Hennes nord-samiske dialekt klang på de første faste samiske radiosendingene vinteren 1946.

Sara K. Hætta

Sara K. Hætta er den første programlederen for samiske sendinger i Norge. Her i sitt hjem i Norges største kommune har Hætta skrevet bok om fastboende samer, som hun ga ut før jul.

Foto: Kenneth Hætta

64 år senere har befolkningen i Norge blitt del av en multimedial hverdag, i bygd og by, ved kysten og på fjellet.

Mange kopler seg på høyhastighetslinjer for å benytte seg av medietilbud, enten det gjelder lyd, bilde eller tekst – radio, TV, tekst-tv eller Internett.

Hver åttende husstand i Norge har fiber, i følge Statistisk sentralbyrå (september 2010).

Kott i Tromsø

I høytiden 1946 siden hadde samiske sendinger nylig blitt igangsatt. Mikrofonen var plassert i et lite kott i Ishavsbyen, men stemmen til Sara K. Hætta nådde langt forbi Tromsdalstinden.

Samer kunne reise med i flere timer for å høre på sendingene fra Tromsø.

Radioapparatene ble gjerne omkranset av opptil 20 personer i Finnmark, fullstendig nedbrent etter tyskernes «brent jord»-taktikk.

Radioens plass som nyhetsopplyser i Norge hadde blitt befestet under krigen. Antallet radiolisenser økte kraftig. Flere mellombølgesendere ble satt opp. FM var noe helt nytt under utvikling i etterkrigstidens Europa.

Kontroversielt

Harstadmannen Lars Normann Sørensen hadde reist mye rundt i de samiske områdene etter at han ble programsekretær i «Finnmark Kringkaster» i 1934.

Julaften 1936 ble det gjort opptak av en samisk gudstjeneste i Polmak kirke i Tana i Øst-Finnmark. Dette var første gang samisk ble sendt på eter over fjell og frodige daler.

Nå så Sørensen mulighet for at også samene skulle få skinne i radioens gullalder. Han plugget i mikrofonen og slapp minoriteten til uten å spørre alle som mente de burde vært spurt.

Freden var truet. Mange mente at samene skulle legge av seg sitt språk og sin kultur og bli nordmenn «i sinn og skinn». Årelang strid fulgte, mens sendingene fortsatte fra Tromsø og Vadsø.

Senere vokste det samiske tilbudet i takt med forståelse og aksept for at samene skulle få være samer også i framtiden. I tur og orden kom nordisk samisk radiosamarbeid, utvidelse av arbeidsstokken og sørsamiske og lulesamiske programmer på plass.

Bort fra utlendighet

I 1976 gikk NRK Sámi Radio bort fra utlendighet og kunne for første gang sende fra Karasjok.

Sara K. Hætta

«Kringkastingens sendinger på samisk er verdens første av sitt slag», heter det i utklippet fra 1946.

Foto: Kenneth Hætta

Virksomheten som ikke hadde hatt noe navn, utenom nyheter på samisk, fra sameredaksjonen, ble nå døpt «Sameradioen». Dette skulle være medietilbudet av og for samer, på radio.

Så fulgte distriktskontorstatus, kringkastingsbygg i Karasjok, TV-virksomhet, nettpublisering og større urfolkssatsning.

I 1992 ble navnet endret fra «Sameradioen» til «NRK Sámi Radio», som kan oversettes til «NRK Samisk radio».

I dag er NRK Sámi Radio ikke lenger et distriktskontor, men en av fem divisjoner i NRK.

Ufullstendig

Navnet på tilbudet som på folkemunne fremdeles går under navnet «sameradioen» i nordområdene, har lenge vært mindre beskrivende enn i 1976.

Innholdet i medietilbudet er samisk, selv om selve språket både er de ulike dialektene av samisk og norsk. Men radio er bare en del av det «sameradioen» har drevet med de siste årene.

Nils Johan Heatta

Etter nyttår er Nils Johan Heatta sjef for NRK Sápmi.

Foto: Kaland, Ole/NRK

I høst vedtok direktørene i NRK etter forslag fra NRK Sámi Radio å endre navnet til NRK Sápmi.

I utredningen som la grunnlaget for Sametinget i Norge, som åpnet i 1989, heter det at det samiske begrepet «Sápmi» finnes i alle samiske dialekter, i følge en artikkel skrevet av den første sametingspresidenten, professor Ole Henrik Magga:

«Omfanget av begrepet går både på det geografiske arealet som utgjør det tradisjonelle samiske bosetningsområdet, og på den samiske folkegruppen selv. Det betyr derved både Sameland og samefolket».

Helt unødvendig

Sara K. Hætta, programlederen som i dag har blitt 85 år, har feiret høytiden i Indre Finnmark i minus tretti.

Etter vintersolverv venter befolkningen i Kautokeino kommune på at sola skal komme til syne.

Innendørs lyser TV-er og flatskjermer opp på vidda.

Sara K. Hætta skjønner at radioen ikke lenger er enerådende. Hun mener likevel navnet til NRK Sámi Radio kunne forblitt ved det samme.

– Jeg skjønner ikke hvorfor det gode, gamle navnet ikke kan brukes. Jeg synes det er unødvendig at folk skal måtte bli kjent med et nytt navn. Det tidligere navnet var brukbart, sier Sara K. Hætta.

«Alle» fra Kautokeino har et forhold til Sara K. Hætta, som også har vært jordmor og aktiv i politikken.

– De kunne eventuelt valgt et annet navn, som f.eks «Sámi Ságat» («samiske nyheter», red.amn.). Det ville ha inkludert både TV, radio og Internett. Begrepet «Sápmi» er noe nytt som folk har begynt å bruke og blir litt fremmed for oss som ikke er vant, sier Hætta og blar i et album med historiske bilder og avisutklipp.

– Begrenset bilde

Ledelsen i NRK Sámi Radio forteller at navneendringen har vært diskutert over flere omganger og år etter hvert som aktiviteten har blitt utvidet.

Behovet for å gjøre endringen nå har oppstått som følge av behov for en tydelig profil i anledning en verdenskonferanse for urfolkskringkastere, som skal arrangeres av NRK i 2012, ifølge Nils Johan Heatta (56), sjef i NRK Sápmi:

– Vårt navn har vært noe misvisende og gitt noe begrenset bilde av det vi holder på med. Det har særlig kommet frem i internasjonale sammenhenger, sier Heatta.

Korte nyheter

  • Nubbi guovža bahččon Finnmárkkus

    Les på norsk.

    Gaskavahko eahkeda bahčui nubbi guovža Finnmárkkus. Eanat lei árabut beaivet mannan ealu sisa Ruovdevuonbađas Mátta-Várjjagis, guottetáiggis. Boazodoallit vigge gevret guovžža eret, muhto das ii lean ávki.

    – Sii nagodedje gevret guovžža 10 km eret ealus, muhto guovža jorgalii ja manai fas ealu sisa, lohká Stáhta luonddubearráigeahčču boraspireossodaga seniorráđđeaddi, Pär Nilsen NRK:i.

    Nilsen dadjá boazoeaiggát ja Stáhta luonddubearráigeahčus lei gulahallan Birasdirektoráhtan beaivvi miel.

    Go guovža jorggihii ealu guvlui fas, de ožžo báhčinlobi.

    – Ohcan manai njálmmálaččat, ja báhčinlohpi addui čálalaččat, dadjá Nilsen.

    Dá lea nubbi guovža mii Finnmárkkus bahčču dán vahko. Gaskavahko iđida bahččui guovža Porsáŋggus.

    Bjørn skutt i Jarfjord i Sør-Varanger 8. mai 2024.
    Foto: Statens naturoppsyn/Miljødirektoratet
  • Nok en bjørn skutt i Finnmark

    Onsdag kveld ble ytterligere en bjørn skutt i Finnmark. En hannbjørn hadde tidligere på dagen gått inn i en reinflokk i Jarfjord i Sør-Varanger. Bjørnen ble forsøkt jaget bort av reindriverne, men forsøket var nytteløst.

    – De prøvde å jage bjørnen bort på en distanse på ti kilometer. Men bjørnen snudde, og gikk på nytt inn i reinflokken, sier seniorrådgiver i rovviltseksjonen til Statens naturoppsyn, Pär Nilsen, til NRK.

    Det var kalving i reinflokken. Nilsen sier reineier og Statens naturoppsyn hadde dialog med Miljødirektoratet igjennom dagen.

    Det var da bjørnen på nytt gikk inn i reinflokken at Miljødirektoratet ga fellingstillatelse for bjørnen.

    – Søknaden ble gitt muntlig, mens fellingstillatelsen ble gitt skriftlig, sier Nilsen.

    Dette var den andre bjørnen som ble felt i Finnmark denne uka. Onsdag morgen ble en bjørn skutt i Porsanger.

    Onsdag morgen ble en bjørn felt i Porsanger i Finnmark. Den ble skutt etter at Miljødirektøratet innvilget fellingstillatese etter en søknad fra flere reinbeitedistrikt og beitelag.

    Bjørn skutt i Jarfjord i Sør-Varanger 8. mai 2024.
    Foto: Statens naturoppsyn/Miljødirektoratet
  • Kvalifiserte seg til UKMs landsfestival med duodjeutstilling

    Loga sámegillii.

    Anna Kalvåg og Isak Øvrevoll har kvalifisert seg til å delta på UKMs landsfestival med hver sin duodjeutstilling.

    Det skriver Hamarøy kulturskole på sine sider. I alt fire elever fra Hamarøy kulturskole har kvalifisert seg til landsfestivalen.

    Ingebjørg Jakobsen ja Julia Paulsen kvalifiserte seg til Bodø med sin egneskrevne låt «Glømte ting».

    – Vi gratulerer stort, og er veldig stolt av dere, skriver kulturskolen.

    Landsfestivalen arrangeres i Bodø 21.-25. juni, og hele 500 ungdommer har alle gått videre fra sine fylkesfestivaler og møtes i Bodø i juni.

    UKM fylkesmønstring, Isak Øvrevoll, Anna Kalvåg
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK