Nytt bokverk kan være en motvekt mot feilinformasjon om samene

– Det er viktig at man har gode kilder. Så får vi forklare feilinformasjon, historieforfalskning og ting som er tatt ut av kontekst.

Det sier lederen i den samiske ungdomsorganisasjonen Noereh, Elen Ravna.

Hun sikter til organisasjoner som kjemper mot samiske rettigheter og driver med feilinformasjon. Denne informasjonen trenger en motvekt i form av saklig informasjon.

På fredag ble det gitt ut bokverk om samenes historie. Boka er basert på et omfattende og tverrfaglig forskningsmateriale.

11 forfattere har vært med på å skrive «Samenes historie fra 1751 til 2010». Blant disse er de tre professorene Bjørg Evjen, Astri Andresen og Teemu Ryymin, som også er redaktører.

• Les også: Sang med dødstrusler sjokkerer: – Hatet har tatt ytterligere et steg

Ønskes velkommen

Elle Rávdná Näkkäläjärvi er en av de samiske veiviserne. Hun og tre andre ungdommer reiser rundt i landet og informerer om samene, det samiske samfunnet og kulturen.

Hun har erfart at det er stor mangel på informasjon om samene. Derfor ønsker hun et slikt bokverk velkommen.

– Det er bra. Vi trenger et oppslagsverk som nettopp er myntet på lærere og studenter. Det vil gjøre dem i stand til å undervise barn og unge, sier Näkkäläjärvi.

Samenes historie fra 1751 til 2010 bygger på og problematiserer både eldre og nyere forskning.

Oversikt over de siste 250 årene

Boka presenterer den til nå mest komplette oversikten over de siste 250 årene av samisk historie.

Redaktør og professor emerita ved UiT, Bjørg Evjen, forklarer bokverket slik:

– Med denne boka viser vi mangfoldet i de samiske samfunnene. Mye har endret seg over tid. Vi dekker et stort geografisk område, forklarer Evjen.

Hun opplyser at de ikke har kunnet følge opp fullt det som skjer på Kolahalvøya, Finland og Sverige.

– Noe har vi med der også.

• Les også: En av tre samer har opplevd diskriminering

– Hets og hverdagsrasisme

Elen Ravna opplyser at samene i dag opplever en del hets og hverdagsrasisme.

– Mye av dette kommer av kunnskapsløshet. Det kommer av at mye kunnskap om samer, samisk kultur og historie utelates i norsk skole, påpeker Ravna.

Dette gir et skjevt bilde av samene. Forklaringen er kompleks. Noe av forklaringen er også fornorskning og negative holdninger over mange generasjoner.

Ravna er opprinnelig fra Tromsø, men bor i Oslo hvor hun studerer sosialantropologi.

– Et av de verste eksemplene jeg har hørt om, er det som skjedde på svensk side i fjor i forbindelse med en dom i Høyesterett (Girjas-saken). Da ble det blant annet oppfordret å skyte samer. Det er kjempe skremmende, sier Ravna.

• Les også: Oppfordrer folk til å drepe samer etter omstridt dom