Nytt bokverk kan være en motvekt mot feilinformasjon om samene

Samisk ungdomsleder mener folk må lære mer om samene for at det skal være mulig å bekjempe rasisme.

Elen Ravna

SAKLIG INFORMASJON: Lederen i Noereh, Elen Ravna, vil at det norske folk skal lære mer om samene.

Foto: Privat

– Det er viktig at man har gode kilder. Så får vi forklare feilinformasjon, historieforfalskning og ting som er tatt ut av kontekst.

Det sier lederen i den samiske ungdomsorganisasjonen Noereh, Elen Ravna.

Hun sikter til organisasjoner som kjemper mot samiske rettigheter og driver med feilinformasjon. Denne informasjonen trenger en motvekt i form av saklig informasjon.

På fredag ble det gitt ut bokverk om samenes historie. Boka er basert på et omfattende og tverrfaglig forskningsmateriale.

11 forfattere har vært med på å skrive «Samenes historie fra 1751 til 2010». Blant disse er de tre professorene Bjørg Evjen, Astri Andresen og Teemu Ryymin, som også er redaktører.

Samenes historie fra 1751 til 2010, webinar

VIKTIG BOKVERK: «Samenes historie fra 1751 til 2010» ble fredag lagt fram på et webinar i UiT. Forfatterne var selv til stede.

Foto: Johan Ante Utsi / NRK

Ønskes velkommen

Elle Rávdná Näkkäläjärvi er en av de samiske veiviserne. Hun og tre andre ungdommer reiser rundt i landet og informerer om samene, det samiske samfunnet og kulturen.

Elle Rávdná Näkkäläjärvi

INFORMERER: Elle Rávdná Näkkäläjärvi, samisk veiviser.

Foto: NRK

Hun har erfart at det er stor mangel på informasjon om samene. Derfor ønsker hun et slikt bokverk velkommen.

– Det er bra. Vi trenger et oppslagsverk som nettopp er myntet på lærere og studenter. Det vil gjøre dem i stand til å undervise barn og unge, sier Näkkäläjärvi.

Samenes historie fra 1751 til 2010 bygger på og problematiserer både eldre og nyere forskning.

Oversikt over de siste 250 årene

Boka presenterer den til nå mest komplette oversikten over de siste 250 årene av samisk historie.

Redaktør og professor emerita ved UiT, Bjørg Evjen, forklarer bokverket slik:

– Med denne boka viser vi mangfoldet i de samiske samfunnene. Mye har endret seg over tid. Vi dekker et stort geografisk område, forklarer Evjen.

Bjørg Evjen

FORTELLER OM SAMENE: Professor Bjørg Evjen er en av forfatterne bak det nye bokverket.

Foto: Johan Ante Utsi / NRK

Hun opplyser at de ikke har kunnet følge opp fullt det som skjer på Kolahalvøya, Finland og Sverige.

– Noe har vi med der også.

– Hets og hverdagsrasisme

Elen Ravna opplyser at samene i dag opplever en del hets og hverdagsrasisme.

– Mye av dette kommer av kunnskapsløshet. Det kommer av at mye kunnskap om samer, samisk kultur og historie utelates i norsk skole, påpeker Ravna.

Dette gir et skjevt bilde av samene. Forklaringen er kompleks. Noe av forklaringen er også fornorskning og negative holdninger over mange generasjoner.

Ravna er opprinnelig fra Tromsø, men bor i Oslo hvor hun studerer sosialantropologi.

Bildekollasje med bakgrunn av reinsdyr og skjermdump av poster fra appen Jodel.

NETTHETS: Bildekollasje med bakgrunn av reinsdyr og skjermdump av poster fra appen Jodel.

Foto: Edmund Grønmo (NRK)/Skjermdump

– Et av de verste eksemplene jeg har hørt om, er det som skjedde på svensk side i fjor i forbindelse med en dom i Høyesterett (Girjas-saken). Da ble det blant annet oppfordret å skyte samer. Det er kjempe skremmende, sier Ravna.