Hopp til innhold

Dokumentar med Keanu Reeves som forteller viser Kautokeino og samisk kultur

En film om sola filmet i blant annet Kautokeino gir store forventninger. Kommunen og næringslivet i Kautokeino håper det vil gi dem flere turister.

Andy Keen og hans mannskap under nordlyset i Kautokeino

UNDER NORDLYSET: Andy Keen og hans mannskap under nordlyset i Kautokeino.

Foto: Pressebilde / Andy Keen

Dokumentaren «The Sun» dreier seg om hvordan sola påvirker mennesker forskjellige steder på jorda. Regissør for dokumentaren er Fabian Wolf i tyske Spiegel TV.

– «The Sun» blir sendt i 15 land fra og med desember, blant annet i Japan og USA. I denne 90 minutters dokumentaren undersøker vi hvilken effekt solen har på menneskene på jorden, forklarer Keen.

Det er som kjent sola som er opprinnelsen til nordlyset.

Andy Keen og hans mannskap

KLAR TIL HELIKOPTERTUR: Fra venstre: Christian Eriksen (pilot, Helitrans), Alexander Keen, produsent Fabian Wolf, fotograf Rasmus Sivers og lydmannen Karsten Höfer.

Foto: Pressebilde / Alan Napier

Dokumentaren er blant annet filmet i Atacama ørkenen i Chile, Tenerife i Spania, National Aeronautics and Space Administration (NASA) i USA , et universitet i Tyskland og Kautokeino.

– Dette er en veldig stor produksjon. Mange mennesker er involvert i produksjonen, forteller Keen.

Cirka 25 minutter av dokumentaren er viet Kautokeino.

Kjent fortellerstemme

Keen har fungert som «fixer» for den delen som omhandlger Kautokeino. Det vil si at han har tatt kontakt med folk og ordnet med praktiske saker.

Hovedfortellingen er om reisen til Andy Keen og hans sønn Alexander. Sammen med Andys gode venn og kollega, Alan Napier, jakter de på nordlyset på Finnmarksvidda.

De møter også mennesker som forteller om sitt forhold til sola.

Oppdragsgiver og produsenter av dokumentaren er tyske Spiegel TV.

Andy Keen intervjuer en flyttsame i Kautokeino

MØTE MED FLYTTSAME: I Kautokeino møtte Andy Keen og hans mannskap flere flyttsamer.

Foto: Pressebilde / Andy Keen

– Vi blir også kjente med samefolket og deres levemåte. Vi får se hvordan global oppvarming allerede har innvirkning på reindrift og samenes dagligliv, opplyser Keen.

Han har mer på lager.

– Som om dette ikke er nok kan jeg opplyse at Keanu Reeves har fortellerstemmen i dokumentaren, sier Keen stolt.

Reeves er kjent fra filmer som «The Matrix» og de særdeles voldelige «John Wick»-filmene.

Keanu Reeves er John Wick. Det er en fyr du ikke bør kødde med. (Foto: Nordisk Film Distribusjon AS)

KJENT FORTELLER: Keanu Charles Reeves er en canadisk skuespiller. Han er kjent for sin rolle som Neo i actionfilm-tetralogien The Matrix, og for John Wick i alle fire John Wick-filmene. Han spilte også bass i et grungeband, Dogstar, i 1990-årene.

Foto: Nordisk Film Distribusjon AS

Andy Keen har ennå ikke fått nok av Sápmi og reinsdyr.

– I tillegg til ovennevnte skal jeg også hjelpe til med en splitter ny TV-dokumentar neste år. Denne gang med fokus på reinflytting, samt samisk kultur, opplyser Keen.

I Andy Keens planer er også en dokumentar om den danske nordlysforskeren og amatørfotografen Sophus Tromholt.

Han oppholdt seg i Kautokeino i 1882–1883. I 1885 publiserte han en reisebok på norsk og engelsk fra sin tid i samebygda.

Dokumentaren vil innebære enda mer internasjonal oppmerksomhet på Kautokeino.

Les også Gir nytt liv til nesten 140 år gamle bilder

Anna Aslaksdatter Gaup og Anna Johnsdatter Somby, svart/hvitt og fargelagt

– Økt oppmerksomhet – flere turister

Varaordfører i Kautokeino, Elle Mari Dunfjell Oskal (Sámelistu), er glad for at det lages dokumentarer som viser et positivt bilde av hennes hjemkommune.

– Det er veldig bra. Kautokeino har alltid vært interessant både nasjonalt og internasjonalt. Det er en spesiell kommune. Her er det en særegen natur og samisk kultur. Da er det fint at det lages filmer og dokumentarer herfra, sier Oskal.

Elle Mari Dunfjell Oskal

GLEDER SEG: Varaordfører Elle Mari Dunfjell Oskal syns det er gledelig at Kautokeino vises fra sin beste side på film.

Foto: Ida Emilie Lindseth / NRK

Hun håper at denne positive fokuset internasjonalt kan virke positivt på reiselivet i kommunen.

– Mange mennesker i flere land kommer til å se det som vises og blir fortalt om Kautokeino. Det kan få flere til å reise hit, tror Oskal.

Utfordringen i Kautokeino er altfor få overnattingssteder og det at turistsesongen er så kort.

– Vi må jobbe for å få turistene til å komme hele året og at de blir lengre her, sier Oskal.

Andy Keen

RESPEKT FOR SAMENE: Andy Keen er vokst opp i Wales og bor i Malta. I to år bodde han i Talvik i Alta kommune. Han brakte turister dit fra forskjellige land i verden, mest fra Singapore, Filippinene, Honkong og andre asiatiske land.

Foto: Privat

Andy Keen sier at han er veldig glad i Finnmark og folk som bor her.

– Samefolket er koblet til naturen mer enn noen andre jeg har møtt. Jeg har stor respekt for samene, deres kultur og måten de klarer seg i kulde og all slags vær, berømmer Keen.

Les også Anne Lajla vil erobre verden med samiske fortellinger

Anne Lajla Utsi

Korte nyheter

  • Kontrabeskjed: E6 over Saltfjellet åpnet igjen

    Etter at fjellovergangen har vært stengt i flere timer mandag, melder Statens vegvesen at veien er åpnet for vanlig trafikk.

    Bilister advares fortsatt mot sterk vind, snøbyger og glatte kjøreforhold.

    Tidligere mandag opplyste Vegtrafikksentralen at fjellovergangen ble stengt til midnatt, men denne meldingen har nå endret seg.

    Minst én bil måtte ha hjelp av bilberger etter at den sterke vinden og de glatte kjøreforholdene gjorde at kjøretøyet havnet av veien.

    Enslig bil på vei over Saltfjellet.
    Foto: Staten vegvesen
  • Bážiiga bohcco ealgabivddus – dál leaba dubmejuvvon

    Guokte olgoriikalačča, geat bážiiga bohcco go leigga ealgabivddus máttasámis, leaba dál dubmejuvvon Staare (Östersundda) diggegottis Ruoŧas.

    Jämtlanddas (máttasámegillii: Jïemhte) dat leigga guokte olgoriikalaš albmá bivddus 2019:s, go gávnnahalaiga politiijaide.

    Biillas gávdne politiijat bohcco maid leigga báhčán. Dasa lassin lei biilavuoddji jugešvuođas vuodjimin, ja bissus ledje maid ain luođat.

    Soai čuoččuheigga ahte álggos navddiiga iežaska ealgga báhčán. Soai leigga fáhten ságaide iežaska báikkálaš bivdoustiba, ja son lei boahtán albmá guoktái veahkkin áimmahuššat bohcco.

    Ášši lea dál leamaš dikkis Jämtlanddas, ja buot golmmas leat dubmehallan.

    Olgoriikalačča guovttos čuoččuheigga dikkis ahte sii áigo dieđihit guovllu boazodoalliide áššis, muhto dása ii jáhkkán diggi. Albmát ledje earret eará sálttiid oastán.

    Diggegoddi oaivvilda ge ahte dás lea sáhka boazosuolavuođas, ja olgoriikalačča guovttos leaba goappašagat ožžon evttolaš duomu. Báikkálaš veahkki maid lea dubmejuvvon áššis, čállá SVT Sápmi.

    Tingretten Østersund
    Foto: Rune Kjær Valberg / NRK
  • Oktasaš e-girjerádju lea otne rahppon Suomas

    Suoma girjerádjosiid oktasaš e-girjerádju lea rahpasan otne.

    Ii oktage sámegieldda girjerádju leat das vel mielde.

    E-girjerádju bálvalus čohkke buot almmolaš girjerájuid digitálalaš materiála ovtta sadjái. Bálvalusa sáhttet geavahit dušše dat olbmot, geaid ruovttugielda lea searvan jo dasa.

    Oassi gielddain searvá mielde bálvalussii easkka boahtte jagi, dieđiha Yle Sápmi.

    E-bok
    Foto: Lars Tore Endresen / NRK