Hopp til innhold

Gir nytt liv til nesten 140 år gamle bilder

Unike samiske bilder fra en svunnen tid har fått nytt liv i ny bok. Sjekk hvordan livet kan ha sett ut i farger på den tiden.

Anna Aslaksdatter Gaup og Anna Johnsdatter Somby, svart/hvitt og fargelagt
Foto: SOPHUS TROMHOLT

Per Ivar Somby

Per Ivar Somby.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Det har vært en overveldende respons på bildene. Mange liker dem og er begeistret. Jeg hadde faktisk ventet mer kritikk, sier Per Ivar Somby.

Tromsø-mannen fant for noen få år siden et gammelt svart/hvitt bilde av sin oldefar. For å finne ut hvordan han egentlig så ut, fikk Per Ivar ideen om å reparere og fargelegge fotografiet.

– Jeg så et bilde av Abraham Lincoln som var kolorert med Photoshop. Det så veldig bra ut. Da sa jeg at dette må jeg også prøve, forklarer Somby.

Han ble så gira etter dette at han bare fortsatte. Først med alle sine forfedre og deretter andre.

(Ved å flytte pekeren på bildet nedenfor sidelengs kan du se hvordan bildet ser ut før/etter fargeleggingen.)

Fotograf: Sophus Tromholt, Universitetsbiblioteket i Bergen. Fargelagt av Per Ivar Somby.

Laster innhold, vennligst vent..

Tirsdag kommer det ut en fotobok med Per Ivar Sombys favorittbilder. Boka «Folket under nordlyset» har korte forklaringer på nordsamisk, norsk og engelsk.

De unike gamle bildene stammer fra den danske nordlysforskeren og fotografen Sophus Tromholt.

Han kom til Kautokeino i 1882, reiste året etter og skulle egentlig bare fotografere nordlyset.

Laster innhold, vennligst vent..

Fotoutstyret hans var imidlertid ikke godt nok til å ta gode bilder av dette fenomenet over polarhimmelen. Derfor fotograferte han i stedet samene han møtte.

– Det som gjør Tromholt-bildene så unike er først og fremst kvaliteten. Det er veldig god oppløsning på disse bildene og veldig gode portrettfotografier. Han var en utmerket fotograf, sier Somby.

Laster innhold, vennligst vent..

Alt arbeidet med forbedringen av bildene gjøres på datamaskinen. Først blir bildene retusjert. Så blir bildet tonesatt riktig. Da først kan fargeleggingen starte.

– Ved å fargelegge gamle bilder så «levendegjør» du menneskene på bildet. De er ikke lenger bare noen grå spøkelser på veggen, sier Somby og smiler.

Laster innhold, vennligst vent..

Kulturministeren ble imponert

I slutten av november 2017 ble utstillingen av ni kolorerte Tromholt-bilder åpnet på Sametinget i Karasjok.

Per Ivar Somby

En stolt Per Ivar Somby på utstillingsåpning på Sametinget.

Foto: Mattis Sara Wilhelmsen / NRK

Utstillingen ble satt opp av Per Ivar Somby i samarbeid med Svein Solheim og hans firma Govvagiisá i Kautokeino.

Fire måneder senere fikk kulturminister Trine Skei Grande (V) se utstillingen, da den ble åpnet i Kautokeino.

Det var tydelig at statsråden likte det hun fikk se.

Trine Skei Grande på utstilling

Kulturminister Trine Skei Grande åpnet Tromholt-utstillingen i Kautokeino.

Foto: Roger Manndal

– En imponerende utstilling. Utrolig at det finnes bilder fra den tiden de er tatt, og at de faktisk holder så høy kvalitet at man kan blåse de opp i slike formater som vi ser her, uttalte Skei Grande til NRK.

Skei Grande sier dette gir ny kunnskap om samisk kultur.

– Bildene er et dypdykk inn i en tid, og man føler man blir litt kjent med noen folk som er ganske unike, fastslår Skei Grande.

Universitetsbiblioteket i Bergen stiller ut kopier av Sophus Tromholts fotografier på Samisk Hus i Oslo fram til 30. april.

Sophus Tromholt i samekofte

Sophus Tromholt klarte å komme veldig nær samene han portretterte. Her er han selv kledd i samekofte.

Foto: Sophus Tromholt / Kolorering: Per Ivar Somby

Korte nyheter

  • Nettstedet samehets.no er åpnet

    Sametinget åpnet i dag nettstedet samehets.no som skal være til hjelp for dem som opplever samehets.

    Sametingsråd Runar Myrnes Balto fortalte at undersøkelser viser at hver fjerde kommentar på sosiale medier om samer er hetsende.

    Politidirektoratet har vært med på utviklingen av veilederen, og avdelingsdirektør Bjørn Vandvik sier at det er få anmeldelser til politiet som handler om samehets.

    – Vi opplever at det veldig mange som ikke melder fra av ulike grunner, og det er målet vårt med veilederen, sier Vandvik.

    Veilederen er på sør-, lule- og nordsamisk og på norsk, og der finner man informasjon om hvem man kan kontakte med spørsmål om samehets og rasisme.

    Bjørn Vandvik på Sametinget. Han er avdelingsdirektør i Politidirektoratet
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Samehets.no lea rahppon

    Odne ledje sierra doalut Sámedikkis go neahttabáiki samehets.no rahppui.

    Sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto doalai rahpansártni, ja das son giittii buohkaid geat leat leamaš ráđđeaddin ja veahkkin neahttabáikki bargguin.

    Guorahallamat čájehit ahte ollu sápmelaččat vásihit cielaheami ja vaši, ja danne lea dát neahttabáiki ásahuvvon.

    Politiijadirektoráhta ossodatdirektevra Bjørn Vandvik dadjá ahte sin mielas leat beare unnán áššit mat váidojit politiijaide.

    – Min mihttu lea ahte sápmelaččat dán neahttabáikki vehkiin oidnet ahte unohis vásáhusaid sáhttá váidit, dadjá Vandvik.

    Neahttabáikkis sáhttá válljet dan giela mii alcces heive; lulli-, julev- dahje davvisámegiela, dahje dárogiela.

    Åpning av nettstedet samehets.no på Sametinget i Karasjok
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum