Hopp til innhold

– Vil unngå samestereotypier

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

LYD: Den samiske sketsjfiguren «Jan Olsen» har blitt en suksess på radioprogrammet Lønsj på NRK P1, mener programlederen.

Rune Nilson

Rune Nilson.

Foto: Anne Liv Ekroll

– For oss er det veldig tilfeldig at «Jan Olsen » er same, egentlig. Han føyer seg inn i en rekke av figurer som kommer fra ulike steder i landet.

«Jan Olsen» heter en av de oppdiktede sketsjfigurene på NRK P1s program Lønsj, som har i snitt 600 000 lyttere hver dag. Programleder Rune Nilson forteller at han har fått utelukkende positiv respons.

Nilson sier «Jan Olsen» er litt erketypisk samisk på endel områder.

Reindriftsutøvere gir knappe svar

– Vi har fått høre at reindriftsutøvere ofte gir knappe svar i intervjuer. Det er kanskje den mest, hva skal man si, stereotype karakteristikken. Utenom det, og at «Jan Olsen» har noe rein og en kenguru i sin inngjerding, er det veldig lite samestereotypier tilstede, mener Rune Nilson på Tyholt i Trondheim.

Nilson vil gjerne understreke at innslagene i P1-programmet har blitt laget med den største respekt og ydmykhet for samisk kultur og væremåte.

– Vi har diskutert dette voldsomt før vi har laget det. Vi har ikke lyst til å trå på noen og vi har ikke lyst til at det skal være en klassisk stereotypiroping.

– Vi har ventet på at noen lager humor som løfter det til et litt annet nivå enn de som står i halvfylla i en kofte og roper «jatta, jatta», fortsetter Rune Nilson.

Aldri et offer

Det skal ikke være et poeng i seg selv at «Jan Olsen» er same, forklarer han.

– Vi spiller på dialekten hans. Det gjør vi også med for eksempel trøndere - de får virkelig gjennomgå.

– Vi får fått tilbakemeldinger på at «Jan Olsen» er litt tatt på kornet - ressurssterk, aldri offer eller idiot, hverken drikker eller banner. Det er befriende og vi slipper stereotypene som ofte brukes når det skal lages humor knyttet til samisk kultur.

For denne humoren bør også lages, mener programlederen:

– Kan man ikke spøke med også samisk kultur, så lenge man gjør det forsiktig og med respekt, er det på tide å stoppe opp og se seg om.

Korte nyheter

  • Dáhttu kártejuvvot makkár eanadárbbut bohtet dálkkádatrievdama geažil

    Sámediggi váillaha analysaid ja kártema das makkár dárbbut šaddet eatnamiidda dálkkádatrievdamiid geažil.

    Nu daddjo áššečilgehusas dálkkádatrievdamiid áššái maid Sámediggi gieđahallá dievasčoahkkimis boahtte vahkus.

    Daddjo maiddái ahte ferte dárkilit guorahallat mo dálkkádatrievdamat ja doaimmat daid hárrái, čuhcet sámeriektái.

    Nu gáibida Sámediggi ahte sámiid vuoigatvuođat vuhtii váldojit boahtteáiggi dálkkádatbarggus, árvaluvvo áššečilgehusas.

    Støre + Muotka Sametinget
    Foto: Inga Máret Solberg Åhrén / NRK
  • Luvvet sámediggeáirrasin

    Sandra Marja West, Gáissi válgabires Norgga Sámiid Riikkasearvvi ovddas, luvvejuvvo sámediggeáirrasin go lea šaddan polithkalaš ráđđeaddin sámediggeráđđái.

    Vidar Andersen gorgŋe bistevaš áirrasin Sandra Márjá West sadjái.

    Dán árvala Sámedikki dievasčoahkkinjođihangoddi dievasčoahkkimii.

    Sandra Marja West lytter under sametingsdebatt
    Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK
  • Biednadåhpe Elim la 100 jage

    Les på norsk.

    Biednadåhpe Elim Ájluovtan Hábmera suohkanin tsieggiduváj ja rabáduváj jagen 1923 nissunmisjåvnnålihtudisás Kvinnelige Misjonsarbeidere (KMA). Sij dåjmadin institusjåvnåv "Fredly" Ájlátten dallusj Divtasvuona suohkanin.

    Biednadåhpe tsieggiduváj Ájluovta lahka gånnå KMA máhtij ulmutjijt tjoahkkit almulattjat, ja aj barggat evangelakbargujn sierraláhkáj mánájda.

    Vuonarijka Sámemisjåvnå guovllojådediddje Gasska- ja Lulle-Vuonan Øyvind Fonn subtsas dát la biednagoahte mav Sámemisjåvnnå åstij jagen 1935 gå joarkkin misjåvnnådåjmajt ja institusjåvnåjt Divtasvuonan. Dálla doajmmá biednadåhpe dagu dábálasj rijkkabiednadåhpe gånnå sárnnediddje guossidi. Gávnnuji moattelágásj misjåvnå ma aneduvvi biednadåbev.

    – Gávnajma, gå Divtasvuonajn bargajma, tsieggidum la jagen 1923, ja navti l aj tsiekkadus tjuohte jage vuoras. Ja juogu dal bájkálasj doarjjaaddne dav ásadi jali márjju Sámemisjåvnnå ávvudallamav ásat dán tjavtja birán ja ávvudalli viesso l juo tjuohte jage, javllá Fonn.

    40 jage dás åvddål vuobddin Sámemisjåvnnå tsiekkadusájt Fredly gånnå åvddåla institusjåvnåv dåjmadin, ja uddni dåssju Elimav dåjmadi.

    Gulldala ienebuv Vuona Sámemisjåvnå dåjmaj birra Divtasvuonan dánna.

    Bedehuset Elim er eid av Norsk Samemisjon. Elim er 100 år i 2023.
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK