Hopp til innhold

Fiskarlagsleder forbannet på ny grense

– Fjordfiskenemndas forslag om å utestenge båter over 15 meter fra hele Varangerfjorden, er useriøst, mener leder i Norges Fiskarlag, Kjell Ingebrigtsen.

Snurrevadbåten "Gunnar K"

Mens Norges Kystfiskarlag ikke ønsker store snurrevadbåter å fiske i fjordene, er Norges Fiskarlag av motsatt mening.

Foto: Kystvakta

Kjell Ingebrigtsen

– Fiskeri-Norge har ikke råd til å utestenge en viktig del av flåten fra fiske i fjordene, mener leder i Norges Fiskarlag, Kjell Ingebrigtsen.

Foto: Jan-Erik Indrestrand / Norges Fiskarlag

Nå vil fiskarlagslederen kreve et eget møte med fiskeriministeren om saka.

Forslaget fra Fjordfiskenemnda om å utvide fjordlinjene i Varangerfjorden , er useriøst og gjør mer skade enn gagn, mener leder Kjell Ingebrigtsen i Norges Fiskarlag.

Han frykter for at forslaget kan skape presedens for det videre arbeid. I tida fremover skal nemlig også andre fjordlinjer langs kysten av Nord-Norge opp til ny vurdering.

– Derfor må vi stoppe forslaget fortest mulig, forklarer Ingebrigtsen.

HØR:

Ifølge ham har Varangerfjorden hatt stor betydning for norsk fiskerinæring gjennom ulike tider.

– Ved å sette en strek over fjorden fra Vardø tvers over fjorden, vil man utelukke en stor del av flåten som tradisjonelt har fisket i Varangerfjorden. Dette er noe som vi rett og slett ikke kan akseptere, sier Ingebrigtsen.

Han mener at utestenginga også går utover fiskeindustrien på land.

– Bør få ros istedenfor ris

Men leder i Norges Kystfiskarlag, Arne Pedersen, er uenig.

– Den store snurrevadflåten fisker helt opp i fjæresteinene i fjorden. Dette må stoppes, sier Pedersen.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Arne Pedersen

Leder i Norges Kystfiskarlag, Arne Pedersen gir ros til Fjordfiskenemndas arbeid.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Han mener at kysttorsken er så hardt nedfisket at det vil være riktig å regulere fjordlinjene på nytt.

– Men også seien er truet, mener Pedersen.

HØR:

Seien er en stimfisk som kommer på grunt vann om sommeren, og finnes ofte i de øverste vannlagene hvor den jager etter mat.

– Et hardt press på seigrunnen i fjordene, kan få negativ betydning for stammen. Istedenfor kjeft, burde nemnda heller ha fått ros for sitt grundige arbeid, svarer Pedersen.

Fjordfiskenemnda er forankret i et stortingsvedtak. Nemnda er et rådgivende organ for styresmaktene i fiskerisaker i de tre nordligste fylkene, og skal blant annet gi råd om fastsetting av fjordlinjer.

Overrasket over kritikken

Leder Jorhill Andreassen er overrasket over kritikken fra Norges Fiskarlag.

– I stedet for å gå på barrikadene, burde de heller tatt seg tid til å komme med innspill, svarer Andreassen.

HØR:

Fjordlinjer er ikke nytt, men er noe som ble opprettet for ti år siden. Dette markerer grenser for hvor nært kysten fartøy over 15 meter kan fiske etter torsk.

Nemndas mandat er å foreta en evaluering av hvordan de eksisterende linjene har fungert i de tre nordligste fylkene, og om det er grunnlag for å regulere disse.

– Vi har valgt å starte med Varangerfjorden i Øst-Finnmark. Der har sekretariatet skaffet oss et grundig erfaringsmateriale i forhold til dagens linjer. Det nye forslaget er forankret i forhold til dette, forteller Andreassen.

Hun understreker at dette ikke er noe endelig vedtak, men kun et foreløpig forslag. Det er fortsatt muligheter for fiskere, organisasjoner og andre berørte parter å komme med innspill.

– Dersom det kommer tungtveiende argumenter, vil vi foreta ny vurdering. Endelig vedtak fattes av Fiskeridepartementet, forteller Andreassen.

Les også: – Fjordfiskere lider et nytt tap

Les også: Flere unntak i fjordfisket

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK