Fra fjæra til polhavet

Fjordlinje, grunnlinje, 12 nautiske mil, norsk økonomisk sone, Smutthulet og delelinjen.

Dette er begreper som ofte brukes når det snakkes om fiskerier.

Hva fiskermanntallet, åpen/lukket gruppe, fiskeflåten og fiskekvoter er, og om hvordan fisket utøves, kan du lære mer om hvis du går inn på lenkene:

• Les også: NRKs fiskerikurs del I
• Les også: – Ikke sexy nok

Nærmest land

Fisket som skjer nærmest land, strekker seg fra marbakken (det vil si der stranda bratt skråner ned i sjøen) og til fjordlinjen, betegnes som fjordfiske.

Fjordlinjen er fjordens yttergrense. Fjordlinje-punktene settes på hver sin side av fjorden. Denne linjen kan reguleres av myndighetene.

Noe av bakgrunnen for fjordlinjen er at man ønsker et vern av kysttorsken. Derfor er det også innført begrensninger i fisket her. Båter som er større enn 15 meter, har ikke lov til å fiske innenfor fjordlinjen. Alt fiske med snurrevad er også forbudt her.

• Les også: Fiskeflåten
• Les også: Slik kan man fiske

(Artikkelen fortsetter under kartet)

Grunnlinjen er rette linjer som er trukket opp mellom punkter på de ytterste nes og skjær som stikker opp over havet ved lavvann (fjæra sjø). Langs hele kysten er det 103 slike grunnlinjepunkter, og hele Norges grunnlinje er 2.532 km lang.

Fra grunnlinjen og tolv nautiske mil eller 22,2 km ut i havet er Norges sjøterriorium. Innenfor denne grensen har Norge suverenitet.

For båter som er større enn 21 meter er det forbudt å fiske innenfor grunnlinjen nord for 62. breddegrad (fra og med Møre- og Romsdal). Det finnes imidlertid noen unntak hvor slike båter kan fiske helt til fjordlinjen.

Torsketråling må skje seks nautiske mil utenfor grunnlinjen. I noen områder utenfor Finnmark kan ferskfisktrålere drive fiske mellom fire og seks nautiske mil i en periode fra våren og til høsten.

Langt ut i havet

Ute i det store havet er områdene delt inn i soner.

Norsk økonomisk sone (NØS) strekker seg 200 nautiske mil eller 370 km fra territorialgrensen.

Norge har tre soner på 200 nautiske mil. Foruten NØS er det soner rundt Svalbard og rundt Jan Mayen.

(Artikkelen fortsetter under kartet)

I NØS har ikke Norge suverenitet, men suverene rettigheter over naturressursene både i og på havbunnen og i havområdene over. Dette innebærer at Norge har rett til å utnytte, bevare og forvalte olje, gass og fiskeressursene.

Hovedregelen er at utlendinger forbys fiske og fangst i sonen, men Norge har avtaler med Russland, EU, Færøyene, Grønland og Island om fiskeadgang og kvoter.

Endelig orden i Barentshavet

I kartet over er Gråsonen og Smutthullet fortsatt med. Nå har Norge og Russland kommet til enighet om havområdene. Derfor er en ny delelinje kommet i stand i Barentshavet.

• Les også: 40 års tautrekking om delelinjen er over
• Les også: Delelinjeavtala trer snart i kraft

(Artikkelen fortsetter under kartet)

Barentshavet er et av verdens rikeste fiskehav. Havområdet er fire ganger så stort som fastlands-Norge. Det dekker 1,4 millioner kvadratkilometer.

I forhold til andre havområder er Barentshavet ganske grunt. Gjennomsnittsdybden er 230 meter. Dypest er det 500 meter.

Mange gode fiskebanker finnes i Barentshavet (ekstern lenke). På fiskebankene er det store fiskebestander. Årsaken er at kyststrømmen beveger seg oppover langs norskekysten og disse danner ofte virvler over de grunne bankene. Dette gir høy produksjon av plankton.