Ny BlimE video: Mina (13) ønsker at flere snakker språket hennes
I år er det første gang at BlimE-låten er på sørsamisk. Mina Eira Åhren oppfordrer alle barn til å lære seg et par ord fra den, slik at språket ikke dør ut.
Hun har vært med på kule videoer tidligere, som for eksempel fjorårets BlimE-video. Hun vil ikke si noe om den er bedre eller dårligere, men hun elsker årets video.
– Ole Henrik er så flink, jeg har blitt en stor fan!, sier hun og sikter til årets samiske BlimE-artist.
Anna Tollan (25) er prosjektleder for årets BlimE-musikkvideo.
Foto: June Grønnvoll Bjørnback / NRK
Allerede populær
Tre elever fra Åarjel-Saemiej skuvle (som er en sørsamisk grunnskole på Snåsa i Trøndelag) har vært med på å kore under opptak av «Boerehke».
Ella Jåma-Berg (12) håper andre også kan lære seg sangen på sørsamisk.
Hun har ikke sett musikkvideoen enda, men sier at hun gleder seg til å se den.
Saake Dunfjeld-Berg (12) sier at den allerede har blitt populær på Åarjel-Saemiej skuvle.
– Det har blitt en populær sang her på skolen. Vi hadde natursti i går og en av spørsmålene der var hva navnet på sangen var, sier Saake
Privat
Mina Eira-Åhren (13) går nå på Snåsa ungdomsskole. Hun sier at det var utrolig artig, men også litt spennende å kore på låten.
– Det er litt spennende fordi det ikke har vært noe sørsamisk BlimE-låt før. Å få lov til å være med på koringen var en stor ære, sier hun fornøyd.
– Det var en veldig artig opplevelse som jeg ikke kommer til å glemme, legger hun til.
For Mina er det veldig viktig at årets låt er på sørsamisk, fordi det blir vanskeligere å ta tilbake språket hvis man ikke snakker det.
Hun vil også oppfordre alle barn til å lære seg et par ord fra den sørsamiske BlimE-låten, sånn at sørsamiske barn velger å synge den på sørsamisk.
– Jeg synes det er helt naturlig at det er på sørsamisk. Om den er på norsk og nordsamisk så synes jeg at det også skal være på sørsamisk, avslutter Mina.
Antimobbekampanje
For barn er det kanskje BlimE-dansen som står mest i sentrum. Det er den man blir begeistret over og synes er gøy.
– Det er den alle skal lære seg til BlimE-dagen, og alle skal danse den i fellesskap for å dyrke antimobbing-budskapet, sier Tollan.
En glad prosjektleder prøver seg på BlimE-dansen
NRK/June Grønnvoll Bjørnback
Tollan forteller at hun synes det var vanskelig å lære seg koreografien til dansen.
– Jeg ser barn lærer seg den på 2 timer og jeg brukte 5 uker for å lære meg den dansen. Jeg synes den var så vanskelig.
Hun har stor respekt for barna som lærer seg dansen så fort.
På tide at vi får musikkvideo på sørsamisk
Ellen Elise Jåma (13) har fått en førpremiere på årets BlimE-video
Foto: NRK
Ellen Elise Jåma (13) fikk sniktitte på årets BlimE-musikkvideo på forhånd. Hun sier hun synes at videoen var veldig bra og artig.
– Jeg likte at det skjedde veldig mye på videoen, og spesielt godt den delen hvor det var rein og der hvor dem var i sånn rart lys, forklarer hun.
Jåma forteller videre at det betyr mye at BlimE-låten er på sørsamisk fordi det ikke finnes så mye på sørsamisk fra før.
– Dette kan være med på å styrke det sørsamiske språket, sier hun.
NRK
Prosjektleder Tollan synes også at det er veldig gøy og givende at årets BlimE-låt er på sørsamisk. Det er et språk som få i verden snakker.
Faktisk er det et av verdens mest truede språk.
Derfor mener hun det er viktig at det kommer en musikkvideo hvor det sørsamiske språket får skinne.
– Jeg ønsker jo at det sørsamiske folket i Norge og i verden blir stolte av dette her, sier hun
Til slutt ønsker hun at vi alle sammen, om vi er 90- eller 0 år, skal kjenne at vi kan være den ene for noen andre eller bli den ene for noen andre.
For det er nettopp dét sangen handler om, å være den som stiller opp for en annen.
På begynnelsen av 2000-tallet var det bare rundt 50 fjellrev i de nordiske landene.
Med bakgrunn i nedgangen i fjellrevbestanden, satte Norge, Sverige og Finland i gang et felles prosjekt for å øke bestanden.
På Varangerhalvøya var fjellrevbestanden nesten utryddet i 2017. Derfor har de satt ut nesten 60 revevalper fra 2018–2020.
Fôringsautomater ble plassert slik at fjellreven har jevn mattilgang og man har avlivet rødrev.
– Det har fungert veldig, veldig bra. Bestanden har hatt en voldsomt positiv utvikling, sier Christer Michaelsen, seniorrådgiver i Statens naturoppsyn (SNO).
På Varangerhalvøya dokumenterte de i 2023 tretten ynglinger, og estimerte minimum 93 fjellrevvalper.
I en felles rapport fra landene fremkommer det at bestanden har økt til 564 voksne fjellrever. I tillegg ga EU nylig 2,5 millioner euro til prosjektet, som skal gå til fôring og avliving av rødrev.
– Hvis man ikke hadde iverksatt tiltak her i 2017, så er jeg i tvil om man hadde hatt fjellrev på Varangerhalvøya i dag.
Men SNO er usikker på hvor lenge tiltakene skal fortsette, især spørsmål som gjelder foring.
– Vi håper jo at bestanden er livskraftig, og ikke har behov for støtte fra mennesker for å overleve og trives.
I fjor hadde de fem hi, som ikke fikk tilleggsforing.
– Der fikk de til dels store valpekull. Så det virker som det er en fremtid uten de tiltakene som vi gjennomfører. Det er smågnagersyklusene som er viktig i hele økosystemet her.
Hvis smågnagertoppene uteblir, så er det kanskje ikke liv laga på sikt, Michaelsen fraråder folk å oppsøke og mate revene.
– Spesielt valpene kan bli nysgjerrige og vant til folk. Det er uheldig at de oppsøker folk. Da blir de fort utsatt for ulykker i trafikk eller andre typer hendelser, sier han.
