Ny beitekrise i reindriften: – Det er tungt

30.000 reinsdyr på vidda kan ha problemer med å finne mat på grunn av frosset snø og is. Reineier syns det er utfordrende.

Klemet Amund Eira sittende på en ATV.

TYKT SNØLAG: Klemet Amund Eira forteller det er ca. 20–25 cm med tykt snølag som ikke forsvant, og som nå skaper problemer.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK
CO₂ i atmosfæren
416,7 ppm
1,5-gradersmålet
+1,0°C
Les mer  om klima

Vekslende vær skaper nok en gang trøbbel for reindrifta. Det er erklært beitekrise to deler av Troms og Finnmark og utfordrende beiteforhold i Nordland.

Reineier Klemet Amund Eira har jobbet med rein hele livet. Han er vant til livet ute på vidda.

– Men nå er det dårlig beite, i halvannen måned har det vært låst beite, sier han.

Han og de andre reingjeterne jobber døgnet rundt for å holde flokken samlet.

Hans rein har vinterbeite øst for Gurbbeš, i Karasjok kommune i Finnmark.

BEITEKRISE -040122-SA boazu guohtunroassu

– Vi kjører med skuterne i 6–8 timer. Folk er trøtt, pengeboken er tom og reinen blir dårligere. Det her har store konsekvenser, sier 63-åringen.

Han forteller at årsaken til de låste beitene er de store snømengdene som kom i november.

Da kom det ca. 20–25 cm med tykt snølag som ble til is på grunn av skiftende vær.

Følger med på beitet

Det er to områder i Indre Finnmark hvor det er erklært beitekrise. Statsforvalteren undersøker nå om det er flere steder hvor det er vanskelige beiteforhold.

– Vi holder på med å befare vinterbeiteområdene. Det har kommet inn meldinger om at det er dårlig beite for reinen på flere steder. Det er hard is under snøen, sier leder i kriseberedskapsutvalget Ingolf Balto.

Ingolf Balto

DET KAN ENDRE SEG: – Det er vanskelig å anslå hvor lenge en beitekrise kan vare, man vet aldri med beitet og været. Det kan endre seg, sier Ingolf Balto.

Foto: NRK

– I neste uke er vi ferdig med befaring, og da vet vi mer om det er beitekrise i alle vinterbeiteområdene i Indre Finnmark, sier han.

Som tiltak under beitekrisen foreslår Statsforvalteren å begynne med fôring. I år har også reindriftsutøverne med flokk lengst unna bilvei blitt anmodet til å flytte til andre beiter nærmere veien.

Noen reineiere har flokken ca. 100 km fra bilveien inne på vidda.

I 2020 var det en historisk stor beitekrise i nyere tid, da ble det fløyet ut tonnevis med fôr med helikopter til reinflokkene for å berge reinflokkene.

Fôring vil endre samisk reindrift

Majken Paulsen har nylig skrevet en doktorgradsavhandling om tilleggsfôring av rein. Hun tror ikke at reindriften kommer utenom tilleggsforing i fremtiden.

Når det er nødvendig med fôring, for eksempel under en beitekrise, så er det positivt, sier hun.

Men langtidseffekten av tilleggsfôring av rein er mer problematisk mener hun.

Majken Paulsen

ENDRER REINDRIFTEN: – Når man endrer en reindriftspraksis, så vil man også over tid endre reindriften, sier Majken Paulsen som nylig har skrevet en doktoravhandling om temaet tilleggsforing av rein. 

Foto: Privat

– Det endrer infrastrukturen i reindriften, man går til innkjøp av f.eks. traktorer, silodunker til fôr, og rundballkuttere. Og når man først har investert så vil man jo bruke det neste gang også, sier hun.

Det er ting man tradisjonelt ikke har brukt før i reindriften.

Det endrer også reinen mener hun.

Hun forteller at reineierne som hun har snakket med i arbeidet forteller at rein som fôres ikke trekker som normalt.

Den oppfører seg litt merkelig og er mindre redd for folk. Reineiere forteller at de er redde for at fôring gjør reinen lat, og på sikt at den mister evnen til å klare seg selv, sier hun.

Beitekrise for rein

FÔRING: Her får rein tilleggsforing på grunn av dårlig beite.

Foto: Samuel Frode Grønmo

Hun sier at det ikke er sikkert at fôret rein er mer robust.

Det overlever kanskje litt flere rein av de som fôres, men de som har overvintret på naturbeite er sterkere og kraftigere dyr, forteller hun.

Det at reinen blir helt eller delvis avhengig av mennesker og fôr for å overvintre mener hun er den største strukturelle endringen i reindriften.

– Og dette endrer også forholdet mellom reineieren og reinen, sier hun.

Hun har en klar oppfordring videre.

– Fordi konsekvensene av tilleggsfôring gjør mer enn å stille sult, mener jeg det nå blir viktig å ta diskusjonen om hvilken plass fôring skal ha i fremtidens reindrift.

Korte nyheter

  • Helsedepartementet: Går bort fra råd om jevnlig koronatesting

    Råd om jevnlig testing avvikles umiddelbart, opplyser Helse- og omsorgsdepartementet i en pressemelding.

    Smittetrykket er på et såpass høyt nivå at det ikke lenger er hensiktsmessig med råd om jevnlig testing, heter det i pressemeldingen.

    – Vi har nå en kraftig økning i antall smittede. Med så høye smittetall gir det mindre effekt å teste jevnlig. Vi justerer derfor i teststrategien og går bort fra rådet om jevnlig testing. Fra nå er det først og fremst personer med symptomer som bør teste seg, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.

    Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.
    Foto: Rahand Bazaz / NRK
  • Freia Melkerull har fått samiske uttrykk

    Nå er Freia Melkerull å finne i butikkene med fire forskjellige uttrykk på nordsamisk. Bakgrunnen for lanseringen er Giellaváhkku - Giellavahkko - Gielevåhkoe, samisk språkuke. Sametinget har utfordret offentlige aktører å bedt dem synliggjøre samiske språk.

    Freia sjokolade med nordsamiske uttrykk
    Foto: Mathis Wilhelmsen / NRK Sápmi
  • Sjokolade saemien jiehtegh åådtjeme

    Daelie Freia melkerull saemien jiehtegh åådtjeme, jih dam maehtie bovresne gaavnedidh. Dah nieljie ovmessie noerhtesaemien jiehtegh utnieh. Saemiedigkie leah byjjes aktöörh evdtiedin saemien gïelh gåhtsajehtieh gïelevåhkoen åvteste.

    Nå kan du finne samisk sjokolade i butikkene. Sametinget har i flere år utfordret store selskaper og bedt dem være med på å fremme samiske språk. Og nå har Freia lansert Melkerull med samiske uttrykk. Det gleder folk.