Gruveselskapet Nussir ASA har søkt tillatelse om 30 millioner tonn utslipp gruvegang på 30 meters dyp gjennom en tidsperiode på 20 år.
Det tilsvarer ifølge Natur og Ungdom det samme som 17 lastebillass med kobberholdig avfall hver time, hver dag i 20 år fremover i Repparfjorden i Vest-Finnmark.
– Jeg tror de fleste intuitivt tenker at dette er en dårlig ide, sier Aslak Heika Hætta Bjørn i Natur og Ungdoms sentralstyre.
- Les:
«Cheapest available technology»
De siste årene har Natur og Ungdom jobbet for å holde Repparfjorden fri for giftig gruveslam.
Repparfjorden ligger i Kvalsund kommune i Vest-Finnmark. I Repparfjorden finnes gytefelt for kysttorsk, samt at fjorden anses for å være så viktig for den norske villaksstammen, at den har status som Nasjonal Laksefjord.
Havforskningsinstituttet har tidligere advart mot sjødeponi. I en artikkel på
NGU (Norges geologiske undersøkelser) har beregnet at verdien av mineralressursene i Norge er på ca. 2500 milliarder kroner. Oljeindustrien skattlegges for 50 prosent, mens mineralskatten bare er 0,5 prosent. (Illustrasjonsbildet er av en quartz stein med gull.)
Foto: Rich Pedroncelli / ApHavforskningsinstituttets sider har forsker Jan Helge Fosså skrevet at det virker som at gruveindustrien vil benytte seg av CAT (cheapest available technology).
- Les også:
- Les også:
– Motstanden er brei
Dumpe gruveavfall i sjøen er billigere enn de fleste andre former for deponi.
– Sjødeponiet dreper effektivt alt liv på havbunnen både i deponiområdet og i nærheten av deponiet. Kanskje ikke så overraskende, da det som dumpes rett i fjorden er tonnevis med stein, og giftig kobberholdig gruveslam, sier Hætta Bjørn.
Han henviser til Bøkfjorden i Sør-Varanger der store deler av fjordbunnen ligger død på grunn av gruveavfall fra Sydvaranger AS.
– Det er ikke bare havforskere og miljøvernere som er sterkt imot bruken av sjødeponi. Motstanden er brei, og lever i flere interesser og næringer. Norges Fiskarlag, Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening, Norske sjømatbedrifters Landsforening og Norges Kystfiskarlag bedt regjeringen ikke dumpe gift i norske fjorder, forteller Hætta Bjørn.
- Les også:
Kun fem land i verden tillater sjødeponi
Per i dag er det kun fem land i verden som aktivt bruker sjødeponi, Indonesia, Filipinene, Papua Ny-Guinea, Tyrkia, og Norge.
Næringsminister Monica Mæland mener man har nok kunnskap om sjødeponi, og at det derfor kan tillates at gruveindustrien kan slippe ut gruveavfall i Repparfjorden.
Foto: Berit Roald / NTB scanpix– Det bør nevnes at det i alle disse landene pågår det nå en prosess på hvordan man skal avvikle bruken av sjødeponi. Det er kun i Norge vi diskuterer å gi klarsignal til nye giftutslipp fra gruver, sier den unge mannen fra Natur og Ungdom.
- Les også:
Kommer med tilsvar til minister
Avslutningsvis kommer han med et tilsvar til Nærings- og fiskeridepartementet med næringsminister Monica Mæland i spissen. Hun sa i forrige uke:
– Vi har i dag god nok kunnskap til å kunne konkludere med at sjødeponi i Repparfjorden ikke vil ha uakseptable negative konsekvenser for sjømatnæringen.
– Natur og Ungdom er enig i Mælands premiss, men vi er sterkt uenig i konklusjonen. Vi er nemlig enig i at vi har nok kunnskap til å ta en avgjørelse i saken om sjødeponi. Vi har veldokumentert vitenskap fra havforskningsinstituttet. Vi har tradisjonell kunnskap fra laksefisket og fiskeriene, og vi har en internasjonal konsensus, der alt sier det samme – bruk av sjødeponi er helt uakseptabelt. Men sist og ikke minst, så har vi den lille stemmen i magen, la oss kalle den intuisjon, som forteller oss at å dumpe vanvittige mengder giftig gruveavgang rett ut i våre rene og fiskerike fjorder er grunnleggende galt, er svaret til ministeren fra Aslak Heika Hætta Bjørn i Natur og Ungdom.
- Les flere mineralsaker: