Årsaken oppgis å være etterspørselen etter verdens gjenværende naturressurser.
Stjålet
– Mange lokalsamfunn har sine landområder og naturressurser stjålet fra dem bare fordi de er minoriteter, sier Mark Lattimer, administrerende direktør i Minority Rights Group International (ekstern kopling).
– Urfolk og minoriteter er i en svak eller sårbar nok stilling, og regjeringer og utenlandske selskaper kan gjøre hva de vil uten at det får konsekvenser. Ressursutvinning fører ofte til brudd på menneskerettigheter. I noen tilfeller er det nå en trussel mot eksistensen, sier Lattimer.
Penger strømmer ut
Minority Rights Group International er en internasjonal menneskerettighetsorganisasjon som arbeider for å sikre rettighetene til etniske, religiøse og språkminoriteter og urfolk.
Rapporten sier at til tross for en bølge av nye forpliktelser fra regjeringer og selskaper, fortsetter inntektene fra naturressursene å strømme ut av områder med fattige lokalsamfunn.
- Les også:
- Les også:
Skadene blir derimot igjen.
Fattigdom
I India var 40-50 prosent av dem som fortrenges av damutviklingsprosjekter adivasi-stammefolk, heter det i rapporten, og videre:
I den ahwazi-arabiske minoritetens hjemsted Khuzestan i Iran, opphav for 90 prosent av landets oljeinntekter, lever minoritetsgrupper i fattigdom og lider av dårlig helse som skyldes forurensning fra industrien i Karoon River.
- Les også:
- Les også;
I Kambodsja har Prey Lang-skogen, bebodd av kuy-urfolket, blitt utpekt som et verneområde. Regjeringen har gitt bort titusener av hektar av skogen for utvinning av mineraler, tømmer og til etablering av gummiplantasjer.
Utkastelser
Utkastelser og tvangsflytting brukes ofte for å få tilgang til land og ressurser, ifølge rapporten.
Minoriteter og urfolk blir tvunget til å migrere til byaktige slumområder, der de står overfor ytterligere marginalisering, eller til enda mer avsidesliggende regioner hvor livsgrunnlaget er vanskeligere.
Neddemming har utarmet aralsjøen Basin og tvunget titusener av karakalpak inn Kasakhstan og andre naboland når deres tradisjonelle livsgrunnlag bokstavelig og billedlig talt har «tørket opp».
Buela, en skog i Den demokratiske republikken Kongo, undertegnet i 2011 en avtale med et datterselskap av et europeisk selskap som åpnet for trehogst i tradisjonelle områder.
Selskapet unnlot å informere samfunnet om sine rettigheter og muligheter før avtalen, skriver organisasjonen. Nærværet av militært mannskap ved signeringen var truende for Buela-folket, som tidligere har lidd tortur, drap og voldtekt i hendene på hæren.
Farlig ikke-vold
Konfrontert med disse utfordringene har urfolk og minoriteter brukt ulike strategier for å motstå uønsket naturressursutvinning. Imidlertid har mange ikke-voldelige protester blitt møtt med vold, vilkårlig arrest, forsvinninger, tortur og død, ifølge rapporten.
- Les også:
Mapuche i Chile har blitt møtt av regjeringen med anti-terror-lovgivning mot medlemmer av nettsamfunnet som protesterer mot utbytting av sine landområder.
Samfunnet La Toma i Colombia, som har gjennomført småskala gullgraving i hundrevis av år, ble aldri konsultert før gruvedrift-rettigheter på deres landområder ble gitt til nasjonale og transnasjonale selskaper.
Ny modell
Rapporten etterlyser en ny modell for kompetanseutvikling «med identitet», inkludert praksis som respekterer rettighetene til urfolk og minoriteter.
– Innsatsen til urfolk for å endre måten vi utvinner naturressurser på kan være nøkkelen til større bærekraft. Fremtiden for utvinning av naturressurser er vår felles fremtid, og minoriteter og urfolk har en rett til ikke bare å dra nytte av utviklingen, men også å avgjøre dens vei, sier Mark Lattimer i organisasjonen.
