Hopp til innhold

– Miljødirektoratet har blitt et verktøy for en politisk agenda

Miljødirektoratets rolleblanding fyrer opp under lokale fiskeres tidligere kritikk mot direktoratets håndtering av Nussir-saken.

Knut Altmann

Knut Altmann er skeptisk til Miljødirektoratets håndtering av Nussir-saken. Her fisker han i Repparfjordelva.

Foto: Bente Bjercke

– Det er skitne triks som brukes. Miljødirektoratet har blitt et verktøy for en politisk agenda, tordner Knut Altmann fra Vest-Finnmark jeger- og fiskerforening.

Før han legger til at Miljødirektoratet nekter å se konsekvensene av sine handlinger.

– De overser fakta og fagkunnskap, som at gyteområdene i Repparfjorden er ikke kartlagt, og at strømmodelleringen er for dårlig. De vil ikke se konsekvensene for sjømatnæringa og reindrifta. Politikerne bør skjemmes over håndteringen av denne saken, sier Altmann.

Kritisk til sammenslåing

For ham nører habilitetsuroen opp under skepsisen mot sammenslåingen av de to direktoratene som i dag utgjør Miljødirektoratet.

Knut Altmann

Knut Altmann har svært liten tiltro til Miljødirektoratet etter at han har fått høre om habilitetsuroen. (Bildet er tatt i en annen anledning.)

Foto: Piera Balto / NRK

Han mener sammenslåingen har svekket hensynet til miljø og natur i Miljødirektoratets tilråding.


– Direktoratet for naturforvaltning gjorde en skikkelig og faglig jobb i Nussir-saken. Da sammenslåingen med det gruvevennlige Klif kom, ante jeg at det var ugler i mosen, sier Altmann.

– Tar faglige avveininger

Miljødirektoratets direktør, Ellen Hambro, er ikke enig i at sammenslåingen svekker miljøhensynet i Nussir-saken.

Hun mener den har styrket kompetansen i direktoratet. Hambro forklarer at Direktoratet for naturforvaltnings tidligere høringsuttalelse til Klif vil bli en integrert del av et felles saksgrunnlag dersom Miljødirektoratet skal behandle Nussirs utslippssøknad.

– Jeg mener at vi ikke tar politiske vurderinger. Vi tar de faglige avveininger loven har satt oss til å gjøre, sier Hambro.

Hun vil ikke gå i detaljer om gyteområdene i Repparfjord, men utdyper hvilken oppgave Miljødirektoratet har i henhold til forurensningslovens system.

– All industrivirksomhet har en miljøeffekt

– Miljødirektoratet er satt til å vurdere om det skal gi tillatelse til forurensende virksomhet, som i utgangspunktet er forbudt. All industrivirksomhet har en miljøeffekt og trenger en tillatelse. Da er vår oppgave å veie de miljømessige ulempene tiltaket gir opp mot de samfunnsmessige fordelene som tiltaket gir, slik som sysselsetting og verdiskapning.

Hambro understreker at hensynet til Vannforskriften og Naturmangfoldloven også skal med i vurderingen. Dessuten er det direktoratets jobb å stille krav om utslippsbegrensende tiltak for virksomheten.

Miljødirektoratet

Miljødirektoratets direktør, Ellen Hambro (midten), er ikke enig i at sammenslåingen svekker miljøhensynet i Nussir-saken.

Foto: Bente Bjercke

Sikkerhetsventil

Enn så lenge ligger avgjørelsen i Nussirs plansak hos Kommunal- og moderniserings departementet. Derfor gjenstår det å se om Miljødirektoratet skal starte behandlingen av Nussirs utslippssøknad etter forurensningsloven.

– I slike store saker som det Nussir er, vil det være mange synspunkter. Om man er uenig i et vedtak etter forurensningsloven, ligger det en sikkerhetsventil i at man har klageadgang. Da kan saken bli løftet til politisk behandling i Klima – og miljødepartementet, sier Hambro.

Regner med at saken vil bli påklaget

Direktør Hambro utelukker ikke at partene i Nussir-saken vil ta i bruk denne sikkerhetsventilen.

– Jeg vil ikke bli overrasket om det skulle bli en klage i denne saken. Enten vi faller ned på den ene aller andre avgjørelsen.

Nylig uttalte næringsminister Monica Mæland (H) at hun ønsket en kjapp avgjørelse i Nussir-saken. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil ikke si noe om avgjørelsen i plansaken er nært forestående.

«Vi har fremdeles saken til behandling», skriver de i en e-post til NRK Sápmi.

Korte nyheter

  • Dieđihit eambbogo 30 goddon Israelea falleheamis Syriijas

    Siviila olbmot ja soalddáhat galget leat goddon israelalaš áibmofalleheamis Syriijas, syriijalaš eiseválddiid dieđuid mielde.

    Eanetgo 30 olbmo galget dieđuid mielde goddon.

    Dieđuid mielde galgá Israel fallehan Aleppo gávpoga mannan ija diibmu 01.45 báikkálaš áigge.

  • – Alimus Hálddahusriekti bággeha ii-sápmelaččaid Sámediggái 

    Sámiráđi ságadoalli Áslat Holmberg oaivvilda, ahte Suoma Alimus Hálddahusriekti (AHR) badjelgeahččá sámi álbmoga.

    – AHR lea ođasmahttán mearrádusaid, mat leat gávnnahuvvon rihkkut sápmelaččaid vuoigatvuođa friddja politihkalaš ortniiduvvamii, oaivvilda Holmberg.

    AHR lea mearridan, ahte mannan čavčča sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Riekti lea gieđahallan badjel čuođi sámediggeválggaid válgalogahallama ja válgabohtosa guoski váidaga.

    – AHR fas bágge Sámedikki dohkkehit 72 ii-sápmelačča ižas jienastuslohkui. Ná áitá Sámedikki legitimitehta sápmelaččaid ovddastanorgánan, cuiggoda Holmberg.

    Aslak Holmberg
    Foto: Piera Heaika Muotka / Sámiráđđi
  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi