Hopp til innhold

NSR-leder: – Uaktuelt med vindmøllepark i Kalvvatnan

– Olje og energidepartementet har ikke annet valg enn å trekke tilbake konsesjonen, det er det eneste realistiske alternativet, sier leder i Norske Samers Riksforbund Beaska Niillas.

Nils Johan Kappfjell, Ol Johan Gaup, Beaska Niillas og Mads Kapfjell

Nils Johan Kappfjell, Ol Johan Gaup, Beaska Niillas og Mads Kapfjell

Foto: NSR

I fjor ga NVE tillatelse til bygging av Kalvvatnan vindkraftverk i Bindal kommune i Nordland. «Fred. Olsen Renewables» står bak planene om 72 vindmøller, som vil kunne produsere strøm som tilsvarer forbruket til 30.000 husstander. Vindkraftverket planlegges å bli lagt midt i sommerlandet til Voengelh-Njaarke (Vestre Namdal) og Åarjel-Njaarke (Kappfjell/Bindal) reinbeitedistrikt.

Saken er nå til behandling i Olje- og energidepartementet, etter at FNF Nordland, Naturvernforbundet og Toven-gruppen i Åarjel-Njaarke reinbeitedistrikt og Voengelh-Njaarke reinbeitedistrikt har klagd på tildelingen av konsesjon , og NVE ikke ser at klagene gir grunnlag for å endre eller omgjøre vedtaket.

Vindmølle

Det kommer mange nye vindmøller i fjellet mellom kommunene Namdalsskogan og Bindal i Nord-Trøndelag om planene blir gjennomført (illustrasjonsbilde)

Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

– Katastrofe for reindrifta

NSR-leder Beaska Niillas og landstyremedlem i NSR Ol Johan Gaup har nylig møtt reineiere fra Voengelh Njaarke og Åarjel Njaarke og vært på befaring i området hvor vindkraftverket planlegges.

– Det vil være en katastrofe for reindrifta i området. Etter denne turen er inntrykket at Olje og energidepartementet ikke har annet valg en å trekke tilbake konsesjonen, det er det eneste realistiske alternativet, sier Beaska Niillas.

Han mener at planområdet for vindmølleparken i og rundt Kalvvatnan vil legge store beslag på landområder og utbygningen vil medføre enorme inngrep i naturen og vil fordrive reindrift og folk fra deres tradisjonelle områder.

– Faren for iskast fører til at det blir umulig for rein og reineiere å ferdes i området uten risiko for eget liv og medførende infrastruktur som utstrakt veiutbygging, kraftlinjer, tilhørende bygg og 72 vindturbiner samt ferdsel tilknyttet vedlikehold og reparasjon og lyd- og synforurensning vil også komme i tilknytning til utbygningen. Den samlede effekten på naturen tilsier at dette tiltaket ikke kan gjennomføres.

Nils Johan Kappfjell og Beaska Niillas

Reindriftsutøver Nils Johan Kappfjell og NSR-leder Beaska Niillas på befaring

Foto: NSR

Språk- og kulturbærere

Landstyremedlem i NSR Ol Johan Gaup peker også på det sørsamiske språket og kulturen som er sterkt tilknyttet landområdene.

– Reineiere i Voengel njaarke og Åarjel njaarke er sterke bærere av sørsamisk språkrikdom med barn og ungdom som er førstespråklige. Reindriften i området har videreført den samiske kulturen og kunnskapen om områdene fra alders tid, sier han.

Gaup mener at det er viktig at det nå satses på de tradisjonelle næringene som er sterkt tilknyttet naturen i de samiske områdene.

– Dette er en uvurderlig skatt for fremtidige generasjoner og naturen.

Markering neste uke

I forbindelse med at embetsverket i Olje- og energidepartementet har befaring i Kalvvatnan onsdag 17. juni, vil det bli holdt en markering i Terråk tirsdag 16. juni arrangert av reinbeitedistriktene Voengelh njaarke og Åarjel njaarke.

Sametingpresident Aili Keskitalo vil delta på markeringen og være med på befaring sammen med OED for å støtte opp om reinbeitedistriktene.

Lederen i NSR håper det møter opp så mange som mulig

– Vi må stå sammen om fremtiden til det samiske språket, kulturen og reindriften i området, sier Beaska Niillas.

Olje- og energidepartementet opplyser at de ikke vet når de er ferdig med saksbehandlingen av denne saken.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK