Hopp til innhold

– Reindrifta vil seire mot vindkraftutbygging

Det mener både Norske reindriftssamers landsforbund og Naturvernforbundet etter helgas demonstrasjon mot Kalvvatnan vindmøllepark. Dette gir reineiere ett nytt håp.

Demonstrasjon Kalvvatnan

Sist helg hadde det samlet seg nærmere 170 personer for å vise motstand mot vindmølleplanene til Fred. Olsen Renewables i Kalvvatnet, i Bindal kommune. Representanter fra både Sametinget, Norske reindriftssamer riksforbund og Naturvernforbundet var tilstede.

Dette er langt flere enn hva arrangørene hadde forventet, og de er overveldet over støtten.

- Denne markeringen har vært svært viktig for oss, fordi det viser at vi får støtte i saken. Ikke bare i reindrifta, men også hos den øvrige befolkningen. Det hjelper oss enormt mye, sier Mads Kappfjell, som tilhører Voengelh-Njaarke reinbeitedistrikt.

Han er nå overbevist om at de vil klare å snu saken.
- Vi har naturmangfoldloven, Naturvernforbundet, kommuner og Statnett med oss. Og derfor jeg har stor tro på at vi skal snu denne saken, sier Kappfjell.

Les også: – Er det plass til både reindrift og vindkraft?

Sjokkert over NVE

Vindkraftverket planlegges å bli lagt midt i sommerlandet til Voengelh-Njaarke (Vestre Namdal) og Åarjel-Njaarke (Kappfjell/Bindal) reinbeitedistrikt. Konsesjon omfatter 3 industrianlegg, med til sammen 72 vindmøller, og en stipulert investering til 2,7 milliarder.

Naturvernforbundets generalsekretær Maren Esmark var en av dem som hadde tatt turen til Kalvvatnet. Hun er sjokkert over at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gitt konsesjon til utbygging.

Naturvernforbundets generalsekretær Maren Esmark

Naturvernforbundets generalsekretær Maren Esmark

Foto: Máret Eli Buljo / NRK


- Vi er ganske sjokkert over saksbehandlingen saken har fått. Dette er et område hvor man visste fra før av at konfliktene er store, særlig med reindrifta, men også med landsskaps- og naturverdier. Denne saken scorer høyt på konfliktmålingene til Miljødirektoratet, og vi syns at det er helt merkelig at NVE har gått inn og konsesjonsbehandlet saken, sier Esmark.

Hun har lest hele konsesjonsvedtaket, og hun syns at det er mye som skurrer i vedtaket.

- Statnett har selv sagt at det er vanskelig å få strømmen inn på nettet. Vi er i et område hvor det er mye strøm, det er store konflikter med natur og reindriftsnæringer, og landsskapet kommer til å bli totalt ødelagt. Og to veier skal bygges, med de enormene inngrepene det vil ha. Så jeg er forundret over at konsesjonen er gitt, sier Esmark.

Naturvernforbundet har klaget på konsesjonen, og saken ligger til behandling.


- Vi håper og tror at myndighetene kommer til å snu, når de ser hvilke feil det er blitt gjort. Og også når de ser det lokale engasjementet, og den store motstanden, sier Esmark.

(Artikkel fortsetter under bildet)

Lars Toven og Mads Kappfjell

Lars Toven og Mads Kappfjell var sentrale aktører under helgas demonstrasjon mot vindmøllepark.

Foto: Máret Eli Buljo / NRK

Satser på fornybar energi

NVE erkjenner at dette vil bli problematisk for reindrifta, men etter deres egen vurdering er ikke ulempene så store til at konsesjon ikke kan gis.

Leder for konsesjonsavdelingen i NVE, Rune Flatby, forstår hvorfor motstanden kommer, men mener at vindkraft er nødvendig.

- Norge har en stor satsning på å bygge fornybar energi, vi er med i en europeisk dugnad og skal bygge mer fornybar energi for å redusere klimautslippene. Og Kalvvatnet er ett godt prosjekt, etter vår vurdering. Der er det svært gode vindforhold, og det er et område hvor det allerede er inngrep fra før av, sier Flatby.

I Kalvvatnet er det allerede utbygd en demningen, og store kraftlinjer. Kappfjell føler seg forrådt, fordi de allerede har gitt fra seg arealer til utbyggingen av disse og tilpasset næringen etter det, og nå må de gi fra seg enda mer land. Flatby på sin side mener at dette er bedre enn å gjøre inngrep på urørt natur.

- Vi er vant till at det er en del motstand mot noen av de fornybare prosjektene. Men vi må minne om at et enstemmig Stortinget har sluttet seg til at vi skal øke vår fornybarproduksjon, og vi syns at dette er et godt prosjekt for å nå det målet, sier Flatby. Han påpeker at det ikke er vanlig å endre standpunkt i konsesjonssaker, med mindre det ikke er kommet noen nye momenter som må tas hensyn til.

- Begynnelse på en seier

Klagefristen for vedtaket er satt til 1. august 2014. Til dette får reinbeitedistriktene hjelp av Sametinget, Norske reindriftssamer landsforbund (NRL), og Naturvernforbundet. Ellinor Marita Jåma, leder for NRL, anser dette som en viktig sak og tror at de både har argumentene og lovverket på sin side.

Ellinor Marita Jåma

Norske reindriftsamers landsforbunds leder Ellinor Marita Jåma talte under helgas demonstrasjon.

Foto: Máret Eli Buljo / NRK


- Jeg har det vanskelig med å tro at Olje- og energidepartementet kan gå god for denne saken når de ser hvor mange lovbrudd som er gjort, sier Jåma, og henviser til naturmangfoldsloven, ILO-konvensjonen 169 og FNs menneskerettighetskonvensjoner.

Etter helgas demonstrasjon er ikke Jåma i tvil om hva som blir resultatet av saken.

- Jeg er overbevist om at Fred. Olsen vil tape denne saken. Denne demonstrasjonen er en begynnelse på en seier. Jeg blir veldig overrasket hvis olje- og energiministeren går god for dette prosjektet, for da har Norge som stat noe å svare for seg når de bryter såpass mange konvensjoner og nedfelte lover, sier Jåma.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK