Hopp til innhold

Norges Bank gir ikke ut «samiske penger»

Slik kunne en ny 100-kroneseddel med samisk tekst og profil sett ut. Norges Bank mener derimot det vil være en utfordring å bake inn samisk på nye sedler.

Samisk 100 kr seddel

SELGES PÅ NETT: Denne uekte seddelen er laget i Finland. Hovedprofilen er den samiske forfatteren og reineieren Johan Turi. Han regnes for å være den første samiske forfatteren.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Den nye seddelserien følger den samme skrifttradisjonen som tidligere seddelutgivelser med tekst på nynorsk og bokmål, sier Leif Veggum, direktør for kontante betalingsmidler i Norges Bank til NRK.

Norges Bank er i ferd med å utgi ny seddelserien. Til høsten lanseres den nye 1000-kroneseddelen. Også den vil ha motiver fra havet i likhet med 50-, 100- og 500-kroneseddelen.

Skuffet over Norges Bank

Sametingspresident Aili Keskitalo er skuffet over Norges Bank fordi de ikke vil pryde sedlene på samisk.

– Norge er grunnlagt på territoret til to folk, og jeg syns at det kan synliggjøres også på norske sedler, sier hun til NRK.

Denne uken startet Sametinget med en langsiktig språksatsing . Språkløftet er en helhetlig og målrettet satsing på samisk språk på alle samfunnsområder.

Presidenten syns synliggjøring av språket på norske pengesedler ville vært et viktig steg.

– Mynter og sedler er fortsatt et viktig symbol i samfunnet, og uttrykker samfunnets materielle verdier, sier hun.

Aili Keskitalo

FLOTT: Sametingspresidenten syns 100-kroneseddelen med tegningen av forfatter Johan Turi er fin. – Seddelen med avbildningen av Johan Turi er et artig eksempel på hvordan det kunne gjøres, sier hun.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

Stortingsrepresentant Ove Trellevik er samepolitisk talsperson for Høyre i kommunal- og forvaltningskomitéen. Han sier det er vanskelig å overprøve de faglige vurderingene til Norges Bank.

– FN har vedtatt at 2019 skal være internasjonalt år for urfolksspråk. Burde Norge synliggjort dette ved å ha samisk på nye pengesedler?

– Jo, og i det tilfellet at Norges Bank foreslår det, synes jeg det ville vært en fin gest, svarer Trellevik.

Men når den nye 1000-lappen er lansert, er seddelserien komplett.

– Norges Bank har ingen planer om nye seddelutgivelser etter at den siste er kommet ut i fjerde kvartal i år, sier direktør Leif Veggum.

Dermed er sjansene for å se ordentlige sedler med samisk tekst og samiske motiver, minimale. I tillegg er Norge i ferd med å bli et kontantløst samfunn. Åtte av ti bruker betalingskort uansett størrelse på beløp viser en undersøkelse foretatt av Finans Norge.

I forbindelse med 100 årsjubileet for det første samiske landsmøtet i Trondheim ga Norges Bank ut en minnemynt .

– Mynten ble tatt godt i mot, og den gjør meg fortsatt glad når den dukker blant vekslepengene, sier sametingspresident Aili Keskitalo.

Ikke ulovlig seddel

På internett er det imidlertid mulig å skaffe seg en «100-kroneseddel» til 50 kr. NRK har ikke klart å komme i kontakt med skaperen av seddelen.

Norges Bank som har enerett til å utstede sedler og mynter i Norge, har undersøkt seddelen.

– Så lenge eksemplaret ikke blir satt i sirkulasjon, er vår vurdering at det ikke har skjedd noe ulovlig. Samtidig står det uttrykkelig «ugyldig» på den, sier direktør Leif Veggum i Norges Bank til NRK.

Samisk 100 kr seddel

IKKE ULOVLIG: Norges Bank mener denne seddelen er uproblematisk.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Korte nyheter

  • Háliidit priváhta dearvvašvuođafálaldaga Áltái

    Álttá Bargiidbellodat, Guovddášbellodat ja Gurutbellodat lea bargagoahtán oččodit priváhta dearvvašvuođafálaldaga, Aleris bokte.

    Dát ii soabat ráđđehusa strategiijain. Ráđđehus áiggošii uhcit priváhta dearvvašvuođabálvalusaid.

    – Buot buoremus livčče dieđusge jos mis livčče almmolaš dearvvašvuođafálaldat mii nagoda buohkaid dikšut, muhto nu ii leat. Álbmoga bálvalusat leat buot deháleamos, ja mun sávan dat duohtandahkko, dadjá Álttá Bargiidbellodaga Ole Steinar Østlyngen, ja čujuha priváhta dearvvašvuođafálaldahkii.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    Ráđđehusas eai ge doarjjo dán barggu.

    – Geavahit resurssaid hukset priváhta fálaldaga, ii atte buoret dikšofálaldaga álbmogii. Dušše sidjiide geain lea ráđđi máksit iežas lupmas, čállá Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeantta stáhtačálli Karl Kristian Bekeng e-poasttas NRK:i.

    Kantar iskos čájeha ahte gávccis logi olbmos háliidit priváhta ja almmolaš buohcciviesuide eanet ovttasbarggu, čoavdin dihtii dearvvašvuođabálvalusa hástalusaid, muitala Anita Tunold, Aleris hálddašeaddji direktevra.

    Ii ge leat vuos mearriduvvon ahte Aleris ásahuvvo Álttá gildii.

    – Jus mii áigot ásahit fálaldaga ođđa báikái, de fertet mii ásahit fálaldaga mas lea buorre dássi, ja ahte dat lea ekonomalaččat gánnáhahtti. Dat leat min prinsihpat, beroškeahttá gosa mii galgat, dadjá Tunold.

  • Oppdrettsselskap bidrar til åpning av vei

    Båtsfjord kommune melder på sin nettside at de i år har, som tidligere år, fått et betydelig økonomisk bidrag fra oppdrettsselskapet SalMar til åpning av Syltefjordveien.

    – Dette muliggjør åpning av veien tidligere enn hva som ellers ville vært mulig.

    Kommunen skriver at på dagtid i ukedager, mellom klokken 07.00 til klokken 15.00, vil veien fra bommen være å betrakte som anleggsområde. Det er dermed forbudt for publikum å ferdes langs veien på grunn av sikkerhet.

    – Etter hvert som veien åpnes, vil snøscooterløypene som går langs veien stenges.

    Uteetaten har begynt arbeidet og har som mål å åpne veien så snart forholdene tilsier at det er mulig.

  • Rykket ut etter melding om en bilbrann

    110 Finnmark melder på sosiale medier at brannvesenet i Kautokeino har rykket ut.

    Årsaken til utrykningen er en melding om en bilbrann.

    Bilen skal ha begynt å brenne utenfor Kautokeino. Det er ingen personer som er skadet, og 110-sentralen opplyser at alt er under kontroll.