Hopp til innhold

Veisaken splitter Nervei

– Det eneste som kan hjelpe nå er at myndighetene tar over hele veiprosjektet, sier Camilla Nilsen fra Nervei.

Byggingen av Nervei-veien
Foto: David Frode Nilsen

Camilla Nilsen

Camilla Nilsen.

Foto: Privat

– Bare hvis myndighetene griper inn i veisaken, kan saken stilles i et annet lys, sier Camilla Nilsen, som er født og bosatt i Nervei.

Folket i den lille bygda Nervei i Tanafjorden har i omlag 50 år kjempet for å få en vei. Uenighet med reinbeitedistriktet som har sommerbeiter i området, har skapt usikkerhet om veien.

BAKGRUNN: Her er Nervei-striden

Hverdagen forandret

Nilsen har opplevd at hverdagen har forandret seg etter at lagmannsretten stanset veibygginga. Folk i bygda har jobbet for en vi i 50 år.

Her er lagmannsrettens kjennelse:

Nervei-kjennelsen

– Det har jo vært det hverdagen har gått ut på. Det blir jo prata om det overalt, sier Camilla til NRK Sámi Radio.

Det bor nå 30 personer i Nervei. Det har oppstått splittelse mellom dem etter at veibygginga ble stoppet.

Camilla Nilsen satt selv i styret i veilaget da medlemsmøtet kastet den tidligere lederen Olaf Nilsen. Hun valgte å trekke seg fra styret, fordi hun ikke likte arbeidsmetodene.

– Vanskelig

Hun synes at veisaken er blitt for tung å forvalte for bygdefolket. Det er snakk om mye penger.

– Problemet er vel mye av det økonomiske. Når saken er kommet opp i rettsystemet, så vil alle holdes økonomisk ansvarlig for ting som blir gjort, og da blir det vanskelig.

Nilsen sier at noe er galt når et flertall kan bestemme at de skal sette naboen i en stor økonomisk situasjon. Hun mener at det er myndighetene sin feil når de legger alt ansvar på ei lita bygd istedefor å hjelpe på ordentlig måte. Hun synes det er viktig at myndighetene får vite om hvordan en liten bygd preges av en slik sak.

– Det har gått veldig langt, myndighetene skulle tatt over for lenge siden.

Planer lagt på is

Camilla Nilsen har nettopp kjøpt hus i Nervei, men vet ikke om hun har lyst til å bo i Nervei lenger.

– Konsekvensene for meg er at planene jeg har hatt er lagt på is. Så får man skje hva som skjer videre. Det er ikke noe trivelig å være her når det er sånn, synes Nilsen.

NRK Sámi Radio lyktes ikke å komme i kontakt med nåværende styre i Nervei veilag.

Korte nyheter

  • Ii beassan duopmárin Alimusriektái

    Lávdegoddi mii árvvoštallá virgeohcamiid Alimusrievtti duopmár ámmáhiidda, lea válljen njealljása geaid evttohit duopmárin Alimusriektái.

    Sii leat:

    Advokáhtta Are Stenvik (Oslos)

    Gaskarievtti duopmár Thom Arne Hellerslia (Drammenis)

    Gaskarievtti duopmár Anette Isachsen Kræmer (Jar, Bærumas)

    Gaskarievtti duopmár Christian Lund (Oslos)

    Stenvik ja Hellerslia dat de vuordimis nammaduvvoba ođđa duopmárin Alimusriektái.

    Justiisa- ja gearggusvuođadepartemeanta gárve almmolaš evttohusa, mii loahpalaččat dohkkehuvvo gonagaslaš stáhtaráđis, mas ráđđehus oassálastá juohke bearjadaga.

    Ohcciid gaskkas lei maid sámenisu Susann Funderud Skogvang, guhte lea Hålogalándda gaskarievtti duopmár. Son lei áidna ohcci Davvi-Norggas eret.

    Duopmárvirggiide ledje oktiibuot 15 ohcci, ja masá buohkat dáin ásset Oslos dahje Bærumas.

    Duopmár guovttos geat geassit mannaba ealáhahkii, leaba Knut H. Kallerud og Jens E.A. Skoghøy. Sudno sadjái dat dál virgáduvvojit guokte ođđa duopmára.

    Lagdommer Susann Funderud Skogvang
    Foto: Frode Grønmo / NRK
  • Stenvik og Hellerslia innstilt til dommerstillinger i Høyesterett

    Innstillingsrådet for dommere har innstilt fire søkere til to ledige stillinger ved Norges Høyesterett:

    Advokat Are Stenvik (Oslo)

    Lagdommer Thom Arne Hellerslia (Drammen)

    Lagdommer Anette Isachsen Kræmer (Jar)

    Lagmann Christian Lund (Oslo)

    De to øverste på lista regnes å være sikret plass, og blir etter all sannsynlighet nye dommere i Høyesterett.

    Utnevnelsene skjer formelt i statsråd, og det vanlige er at regjeringen følger innstillingen fra Innstillingsrådet for dommere.

    Rett24 omtalte utnevnelsen først.

    Høyesterettsdommerne som skal erstattes er Knut H. Kallerud og Jens E.A. Skoghøy, som begge går av fra sommeren.

    15 søkere meldte seg, og nesten samtlige var fra østlandsområdet.

    Høyesterett
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Oidnet guovžžaid masá beaivválaččat

    Kárášjogas leat olbmot masá beaivválaččat oaidnán guovžžaid maŋimuš vahku.

    Sátnejođiheaddji Svein Atle Somby lea dáhtton heahtečoahkkima Romssa ja Finnmárkku stáhtahálddašeaddjiin dán ášši geažil.

    – Olu olbmot Kárášjogas eai šat duostta váccašit olgun daid lagaš bálgáid mielde vuvddiin ja mehciin, mat leat dás dastán márkanbáikki ja sin stobuid lahka, lohká Somby Ságat áviisii.

    Muhtun orohagain Kárášjogas guođohit bohccuid dál divdna, go guovža vuorjá birrajándorii.

    Magne Asheim Stáhta luonddubearráigeahčus (SNO) duođašta maid ahte guovžžat leat oidnon lahka Kárášjoga čoahkkebáikki.

    – Duorastaga leat golbma guovžža oidnon crossbána ja vázzinbálgá lahka. Bearjadaga lei ges guovža boahtán áiddi sisa gos ledje bohccot.

    Son ávžžuha olbmuid dieđihit seammás go oidnet guovžža. Asheim maid muittuha ahte guovža dábálaččat vuolgá báhtui go olbmuid oaidná dahje gullá.

    Somby mielas lea dilli duođalaš. Son deattuha ahte gieldda beales leat sii viggan njunuš eiseválddiide dál olu jagiid juo čilget man johtilit ja man olu guovžžat leat laskan Kárášjogas.

    SNO dieđuid mielde galggašedje dál leat oktiibuot sullii 20 guovžža Kárášjogas ja Guovdageainnus. Mátta-Várjjagis ges leat 60 guovžža, oaivvilda SNO.

    Karasjok og Sametinget, bilde tatt fra lufta.
    Foto: Benjamin Fredriksen / NRK