Camilla Nilsen.
Foto: Privat– Bare hvis myndighetene griper inn i veisaken, kan saken stilles i et annet lys, sier Camilla Nilsen, som er født og bosatt i Nervei.
Folket i den lille bygda Nervei i Tanafjorden har i omlag 50 år kjempet for å få en vei. Uenighet med reinbeitedistriktet som har sommerbeiter i området, har skapt usikkerhet om veien.
BAKGRUNN:
Hverdagen forandret
Nilsen har opplevd at hverdagen har forandret seg etter at lagmannsretten stanset veibygginga. Folk i bygda har jobbet for en vi i 50 år.
Her er lagmannsrettens kjennelse:
– Det har jo vært det hverdagen har gått ut på. Det blir jo prata om det overalt, sier Camilla til NRK Sámi Radio.
Det bor nå 30 personer i Nervei. Det har oppstått splittelse mellom dem etter at veibygginga ble stoppet.
Camilla Nilsen satt selv i styret i veilaget da medlemsmøtet kastet den tidligere lederen Olaf Nilsen. Hun valgte å trekke seg fra styret, fordi hun ikke likte arbeidsmetodene.
– Vanskelig
Hun synes at veisaken er blitt for tung å forvalte for bygdefolket. Det er snakk om mye penger.
– Problemet er vel mye av det økonomiske. Når saken er kommet opp i rettsystemet, så vil alle holdes økonomisk ansvarlig for ting som blir gjort, og da blir det vanskelig.
Nilsen sier at noe er galt når et flertall kan bestemme at de skal sette naboen i en stor økonomisk situasjon. Hun mener at det er myndighetene sin feil når de legger alt ansvar på ei lita bygd istedefor å hjelpe på ordentlig måte. Hun synes det er viktig at myndighetene får vite om hvordan en liten bygd preges av en slik sak.
– Det har gått veldig langt, myndighetene skulle tatt over for lenge siden.
Planer lagt på is
Camilla Nilsen har nettopp kjøpt hus i Nervei, men vet ikke om hun har lyst til å bo i Nervei lenger.
– Konsekvensene for meg er at planene jeg har hatt er lagt på is. Så får man skje hva som skjer videre. Det er ikke noe trivelig å være her når det er sånn, synes Nilsen.
NRK Sámi Radio lyktes ikke å komme i kontakt med nåværende styre i Nervei veilag.
