Hopp til innhold

Nå skal de få bygda til å vokse enda mer

På Storjord i Tysfjord satser de stort for å få bygda til å vokse. Samtidig har kommunens politikere planer om nedleggelser.

Gunnar Rogstad foran Storjord Næringspark AS

Leder i Storjord Næringspark AS, Gunnar Rogstad, foran bygget som skal huse både boliger og næringsliv.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

– Om ti år er det 50 nye arbeidsplasser i området, og er en livskraftig og sterk bygd som jobber sammen med de andre tettstedene i området om å skape felles vekst.

Det er visjonene til Gunnar Rogstad, lederen i Storjord Næringspark AS. Næringsparken er etablert for å sikre fremtiden til bygda Storjord i Tysfjord, og området rundt.

– Om ti år er det nok barn her til å fylle både barnehagen og skola. Og det blir kanskje behov for utbygging.

Trues av nedleggelse

Storjord og omegn i Tysfjord vokser etter mange år med kraftig fraflytting.

I 2002 flyttet Nordkraft mange arbeidsplasser fra Storjord til Narvik. Det førte til at området i perioden 2002 til 2011 mistet hele 107 innbyggere, fra 327 til 220 innbyggere.

I 2012 snudde trenden, og har siden da vokst med 17 innbyggere.

Til tross for at bygda nå er i vekst trues skola og eldreomsorgen av nedleggelse.

Innbyggertall for Storjord, Korsnes og Rørvik

Slik er befolkningsutviklingen for området.

Foto: Statistisk sentralbyrå

Nye arbeidsplasser

Men det skremmer ikke innbyggerne på Storjord, som nå satser stort.

– Vi skal få etablert nye arbeidsplasser. Dersom havbruksnæringen får gode nok rammebetingelser, vil det alene kunne bety 15-20 arbeidsplasser, mener Gunnar Rogstad, og fortsetter:

– I tillegg ser vi på andre mulige vekstområder, og jobber derfor med en næringsplan for området. Blant annet servicenæringen tilknyttet havbruk, turisme og fantastisk natur. Vi har en voksende andel eldre som i seg selv en ressurs.

Overtatt et stort bygg

For å få det til har de overtatt et 900 kvadratmeter stort næringsbygg, som de nå skal bygge om.

– Vi bygger åtte kontorplasser for utleie og fem leiligheter for salg. I tillegg bygger vi et visningssenter for havbruk og turisme.

– Det betyr både boliger og arbeidsplasser for ny virksomhet i bygda.

God stemning

Og stemningen i bygda er god.

– Vi har allerede fått på plass to nye arbeidsplasser. Det er en positiv stemning og folk er sterk i troa. Folk møter opp på folkemøter og er aktive og interesserte.

– Men befolkningen er også undrende over at havbruksnæringen ikke får de rammebetingelsene som de har behov for. For Tysfjorden er det beste stedet i verden for å drive havbruk, med riktig vanngjennomstrømming og temperatur.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK