Hopp til innhold

Ren magi skapt av et møte mellom symfoni og joik

«Kruanavaajja – The Green Valley» er en historie om et landskap som nærmest er paradis. Balansen mellom symfoni og vuelie, eller sørsamisk joik, vekker sterke følelser i lytteren.

Marja Mortensson i grønn sørsamisk kofte, ute ved vannet.
Foto: Jørn Kristensen

De siste årene har den sørsamiske artisten Marja Mortensson og arrangør Daniel Herskedal samarbeidet med KORK, eller Kringkastingsorkestret.

Produktet er ren magi av symfoniorkesteret og vulie (joik på sørsamisk), ifølge Urbis musikkjournalister.

Les også: Marjas verk om farmor kan bli internasjonal suksess

Den andre singelen fra prosjektet, «Kruanavaajja – The Green Valley», er av NRK Urbis journalister kåret til Månedens Urbi for August.

Hør «Kruanavaajja – The Green Valley» på Spotify:

Et paradis

For Marja er «Kruanavaajja» noe mystisk og interessant. Det er et landskap som ikke finnes overalt. Det er nesten som en myte, eller et paradis.

– Akkurat den her spesielle landskapsformen, som Kruanavaajja er, og det er jo den her dalen som på en måte har de her dalveggene og har den her ene inngangen, forteller Marja mens hun gestikulerer med hendene.

Hun forklarer videre at man bare kan sitte der å speide inn over dalen, ta den hvilen man trenger og la øynene hvile på flokken.

– Og bovtsh (reinen) var jo beskrevet som utrulig «låemties», eller veldig tam, fra gammelt av. Så det her er beskrevet som et paradis for enhver reingjeter, der man har den her ene inngangen til dalen som har så godt beite, sier Marja.

NRK URBI

Kommer fra bestemors fortellinger

Kruanavaajja er ikke en landskapsform som hun selv har opplevd.

– Det her er jo levende skildringer på mange vis, for det er jo Aahkka Inga som har fortalt, sier Marja.

Singel-coveret til Marja Mortenssons Kruanavaajja - The Green Valley.

PARADIS: Kruanavaajja, den grønne dalen, er et landskap som de fleste skulle ønske de hadde i sitt område. Joiken er en videreformidling av fortellinger Marjas bestemor har fortalt.

Foto: Thomas Barlund

Den eldre generasjonen levde i en helt annen tid, som unge ikke har vært en del av, forteller hun videre. Det er den arven hun ønsker å videreformidle i vuelien.

– Og de her minnene man får gjennom disse muntlige fortellingene, er jo også en slags tolkning jeg har gjort. Og da kom etter hvert denne ideen om låten og vuelien til Kruanavaajja, forteller Marja.

En lang prosess

En slik prosess, der man skal utvikle musikk og joik fra en tanke til et verk med et helt orkester, er ikke bare gjort i en fei.

– Det har jo vært en artig prosess, men en veldig lang prosess, som jeg sikkert har brukt to tre år på, sier Marja.

Daniel Herskedal, Marja Mortensson, Jakop Janssønn og Kringkastingsorkesteret

TRIOEN: Daniel Herskedal, Marja Mortensson og Jakop Janssøn.

Foto: Ellen Agneta Norvang

En prosess som innebærer å få med seg trioen hun jobber med til vanlig, at Herskedal skriver orkester arrangement og det å tørre å spørre Kringkastingsorkestret om de vil være med.

Marja beskriver dette som det største prosjektet hun har vært med på.

– Det at vi får lov til å leke oss med de her orkesterklangene, gjør jo at jeg koser meg fryktelig mye. Både under innspillingene i Store studio og etter hvert når jeg får fremføre det Live på Raasten Rastah, forteller Marja.

Finn den nyeste musikken fra Sápmi på Spotify her:

Fantastisk

På Røros, der den sørsamiske kulturfestivalen Raasten Rastah holdes i begynnelsen av oktober, har de allerede begynt å glede seg.

Produsent i Raasten Rastah, Ida Ljungberg, sier at hun satt med en virkelig god følelse og en tanke da hun hørte «Kruanavaajja – The Green Valley».

– Fantastisk! Hun skal snart komme til oss, humrer Ljungberg.

Produsent for den Sørsamiske festivalen Raasten Rastah, Ida Ljungberg.

GLEDER SEG: På grunn av Koronasituasjonen, har det vært usikkert hvordan Raasten Rastah blir. Men nå er produsent Ida Ljungberg veldig glad og sier at det ser veldig lyst ut.

Foto: Tove Mette Jåma

Hun fortsetter å fortelle at de hadde gruet seg litt til denne festivalen, da det så litt usikkert ut en stund. Men nå ser alt lysere ut med en virkelig mektig konsert.

– Det her er jo det virkelig store som skjer på festivalen. Altså, Marja er jo alltid bra, også er det med en symfoni. Jeg tenker det her bare må bli bra, sier Ljungberg.

Der to verdener møtes

Når symfoni og vuelie møtes, er det to forskjellige krefter som møtes. Marja forteller at orkesterets musikalske tradisjon står veldig sterkt, og det samme gjør vuelie.

– Det blir jo et slags møtepunkt, der jeg har tenkt å invitere orkesteret inn i joikens verden, sier Marja.

Les også: KORK feirer 75: Dette er de største øyeblikkene

Men ikke uten en struktur, forteller hun videre. Når det er så mange involverte, trenger man en tydelig plan og struktur når det her skal spilles inn og fremføres.

– Men jeg håper likevel at lekenheten er til stede i den her komposisjonen det her etter hvert har blitt til, forteller Mortensson.

Marja Mortensson sitt kommende album er spilt inn i Store Studio sammen med Kringkastingsorkesteret.

MEKTIG: Det er lett å drømme seg bort, der man står foran orkesteret og hører alle variasjonene og klangene, sier Marja Mortensson.

Foto: Wenche Marie Hætta / NRK

Når orkesteret møter joik, gir det Marja alltid en mektig følelse. Det er mye lyd når orkesteret først drar i gang. Men samtidig har orkesteret også en skjørhet, mener hun.

– Det å kunne å jobbe med alle variasjoner og klanger, og få stå der å få lytte på det. Da kan man drømme seg litt bort og kanskje glemme hvor man skal inn, til og med. Men, det er jo en utrolig herlig følelse, sier Marja mens hun drar på smilebåndet.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK