Hopp til innhold

Marion Anne nammaduváj dán jagásj Nordlándagin

Marion Anne Knutsen (29) vuojtij dán jagásj nammadusáv «Årets Nordlending». Marion Anne tjalmos råhstatjimev. Sån la akta gut viehket bihkovuodav dán tema birra, ja nav tabuav gádodit.

Her får Marion prisen

Marion Anne Knutsen válldá vuosstáj guddnebálkáv 'Årets Nordlending' 2016.

Foto: Benjamin Fredriksen / NRK

Uddni almoduváj guhti l dán jagásj nordlándak, mij la jáhkásasj guddnebálkká majt NRK Nordland aktajn avijssa Avisa Nordland juogat.

Marion Anne Knutsen váldij vuosstáj dáv guddnebálkáv «Årets Nordlending» uddni Bådåddjon.

– Muv dåbdov ij dåhkki tjielggit. Lav riek ávon, ja vájmmo njuorranij, gádnjala gålggin, ja dát la ållu iehpedádjadahtte. Manná gal soames biejve åvdås gå dáv dádjadav.

Gå NRK gatját Marion Anne Knutsenis mij la dæhppum gájkka fijna bágojs majt uddni la oadjtum. De vásstet:

– Gájká bágo, gájka bágo. Mån lav nav ihkeva gijttevasj dan åvdås.

Får prisen Årets Nordlending

Fylkaráde Thomas Norvoll gálggi dál uddni bálkkáv Marion Anne Knutsenij suv bargo diehtij råhtsatjimev tjalmostit.

Foto: Benjamin Fredriksen / NRK

Bihkovuohta l ájnas

Vuoratjismánon dán jage lågådaláj Marion Anne Knutsen tema birra man ájnas la bihkovuodajn gå sáhka l råhtsatjimij birra, ja tabu dan tema birra. Dat lågådallam sjattaj álggo råhtsatjimássjij birra majt sån ájgoj almodit.

– Æddnám ietjas åjtij. Majt sån mánnán åtsådaláj lij oasse dåssjidittjat suv viessomav gå råhtsatjimev vásedij.

– Munji dal dát ássje låktánij. Dåbddiv muddu l dal juojddáv dahkat.

Lågå: Opplevde overgrep i Tysfjord: – Det verste er å ikke bli trodd

Guokta máno seminára maŋŋela almodij avijssa VG diedojt lågenanaktasij birra Divtasvuonas ma aj lidjin råhtsatjimev vásedam. Ja akta dajs lij Marion Anne Knutsen.

– Dan birra de vierttijiv dárkkelit usjodallat åvdås gå mierrediv majt galggiv dahkat. Ietjam vegajn ságastiv, sijájn gudi diehtin dán birra.

– Dát la læhkám jáhke majt iv guossak vajálduhte, buore ja hæjos láhkáj. Jáhke l mannam bajás vuolus, moadda mielos biele valla aj ållo nievres biele.

Fra prisutdelingen
Foto: Benjamin Fredriksen / NRK

Buorremielajn duostoduvvam

Knutsen tjielggij man ájnas lij sunji bihkovoudájn råhtsatjimij birra, ságastit ássje birra ja skámov ja tabuav gádodit.

– Dåbddiv boasstot lij jus galggiv ietjam namáv tjiegadit. Dajna de dáv ietjam láhkáj sihtiv vuosedit.

Lågå aj: – Seksuelle overgrep skal snakkes i hjel og ikke ties i hjel

Marion Anne Knutsen subtsas ienmus oasse li dáv buorremielajn duosstum. Sån giehttu aj oadtjum la ållo dårjav. Sån dættot aj moaddása lij suv diehti viehkev oadtjum gå la ássjev låkktim.

– Jus ga vuossteldimijn lav duostodam, de vuolláni buorremiel duostudimijn.

Dála l artihkal dárogiellaj: Marion Anne Knutsen er Årets Nordlending: – Uvirkelig

Korte nyheter

  • Ny rapport viser at språket i reindrifta har blitt dårligere

    Sametinget gir ut årlig en rapport om situasjonen for samisk språk i Sverige. Hvilke tiltak som er gjort og
    hvordan språkene utvikler seg. Språkrapporten viser at reindrifta ikke lenger er den sterke språkarenaen slik den var tidligere.

    Dette bekrefter reindriftutøver og leder i Semisjaur-Njarg fjellsameby i Sverige Anders Erling Fjällås.

    – Da jeg var barn, var det mest samisk man hørte på fjellet, men nå er det svensk. Og jeg er ikke så gammel, det er nok 30-40 år som har gått. Nå prates det svensk ispedd samiske ord. Man hører enkelte ord, men ikke språket. De som snakker språket blir bare eldre og eldre. Det er noen unge som har begynt å lære seg pitesamisk. Men det er veldig få i dag som snakker pitesamisk.

    To som jobber for å bevare samiske språk, mener situasjonen er alvorlig.

    – Det er en alvorlig situasjon fordi reindriften ikke lenger er en språkbærer. De naturlige ordene fins i naturen. Det er der samisk språk lever og hvor vi bygger under det samiske. Jeg syns situasjonen er alvorlig, sier leder i Giellagáldu Per-Eric Kuoljok.

    – Det viser hvordan språksituasjonen er i det samiske samfunnet. Stadig færre kan lese, skrive og snakke samisk. Vi må finne nye arenaer, sier ordfører i svenske Sametingets språknemnd Ulla-Karin Sarri.

  • Støre: – Hensynet til samiske interesser vil alltid være et helt sentralt spørsmål

    Regjeringen planlegger å elektrifisere gassanlegget på Melkøya. Den planlagte 420kw-linjen går blant
    annet gjennom Fálá reinbeitedistrikt i Vest-Finnmark.

    Distriktets leder Áslat Ánte Sara sier dette vil ha store konsekvenser for dem.

    – Fálá har allerede mistet mye arealer, vi har ikke råd til å miste mer. Vi trenger land hvis vi skal overleve i fremtiden, sier Sara.

    Kraftutbyggingsplanene i Vest-Finnmark bekymrer sametingspresident Muotka. Hun frykter at det kan skje nye Fosen-lignende menneskerettighetsbrudd i reinbeitedistriktene Fálá og Fiettar.

    I går møttes statsminister Jonas Gahr Støre og sametigspresident Silje Karine Muotka i et uformelt lunsjmøte. Temaet var oppfølgingen av Fosen-saken og hvordan man i fremtiden skal unngå å bryte menneskerettighetene.

    Støre garanterte under møtet at han skal gjøre alt for å unngå at samenes menneskerettigheter brytes i fremtiden.

    – Jeg er fornøyd med at statsministeren bekrefter at man gjør alt for å forebygge menneskerettighetsbrudd. Det er veldig viktig og jeg tror at det er et stort og nødvendig skritt i kjølvannet av Fosen-saken, sier Muotka.

    Leder i Fálá reinbeitedistrikt synes Støres løftet er bra, men han tror ikke helt på det.

    – Det er jo kjempe bra hvis det holdes at det ikke vil skje flere menneskerettighetsbrudd i reindriftsområder. Det ville gi trygghet for reindrifta. Men jeg vet ikke om man skal tro på det. Man må bare vente og se hvordan det blir i fremtiden.

    Statministeren sier til NRK at det var et godt og nyttig møte.

    – Vi hadde et godt og nyttig møte der vi diskuterte flere saker. Både sametingspresidenten og jeg er opptatt av at vi må styrke tilliten mellom myndighetene og den samiske befolkningen. Jeg forsikret at jeg, og regjeringen, skal gjøre alt vi kan for å unngå framtidige menneskerettighetsbrudd. Det er viktig å ta lærdom av Fosen-saken, sier Støre.

    Og når det kommer til regjeringens kraftutbyggingsplaner er det kommet mange tiltak som skal ivareta samiske interesser, forteller han.

    – Regjeringens tiltakspakke for reindrift og energi inneholder mange tiltak som skal sørge for å ivareta reindriftens interesser i kraftutbyggingssaker. Når Energidepartementet eller NVE skal behandle konkrete saker om nytt kraftnett eller ny kraftproduksjon i Finnmark, vil de skaffe seg kunnskap om samiske interesser og sørge for grundige konsultasjoner. Hensynet til samiske interesser vil alltid være et helt sentralt spørsmål ved konsesjonsbehandling i samiske reinbeiteområder, sier Støre.

  • Musikk viktig for henne da hun skulle lære seg samisk

    Lågå julevsábmáj.

    Musikk ble viktig for Kajsa Balto da hun skulle lære seg samisk. Hun tror at samisk sang i musikktimene på skolen kan få flere til å lære seg språket.

    – Samiske sangtekster er veldig lette å lære seg. Så vil jeg tro at det er bra måte å øve lyder og uttale på. Musikk har for meg vært en måte å styrke mitt eget språk, sier Balto.

    På Alstad ungdomsskole i Bodø går det mest i engelske og norske låter i undervisningen. Men de tror musikk kan være til god hjelp for å lære samisk.

    – Jeg tror det er lettere enn å lære bare ved å skrive og lese hele tiden, sier Erik Cornelius Aira Amundsen

    – Det hadde vært kult, legger han til.

    Dette får støtte fra forskerhold. Nora Bilalovic Kulset er musikkforsker ved NTNU. Hun mener sang er nyttig for å lære et nytt språk.

    – Du lurer språket inn i hjernen. For du øver deg på språk uten å vite det. Og det er tusenvis av fordeler med å synge når du skal lære deg et språk, sier Kulset.