Marianne reddet hareunger fra døden

Like ved arbeidsplassen sin i Kautokeino hørte NRK-reporteren Marianne Boine hjerteskjærende skrik i en lekepark.

Det viste seg at noen små nøster var innesperret i en sandkasse.

Kråker hadde funnet det de trodde skulle bli dagens festmåltid.

– Jeg var på vei til jobb kvart over åtte. Da hørte jeg et stort hyl fra en lekepark like i nærheten. Der var det kråker som hadde funnet hareunger, forteller Boine.

De knøttsmå harepusene befant seg i en dramatisk situasjon.

– Kråka hadde stukket en av hareungene. Det ene øyet hadde fått litt infeksjon, men nå ser det bedre ut, sier hun.

– Kontakt fagfolk

Det er både viktig og riktig å hjelpe et vilt dyr, mener president i Den norske veterinærforening, Torill Moseng.

Hun forstår godt at folk ønsker å hjelpe dyr i nød.

– Jeg blir jo veldig glad i veterinærhjertet mitt når jeg hører at folk stopper opp og ønsker å hjelpe, sier hun.

I en slik situasjon er det likevel avgjørende at man har kunnskap nok til å vite hva man skal gjøre videre.

– Mitt klare råd dersom man finner et skadet dyr eller et dyr som er hjelpeløs på en annen måte, er at man kontakter fagfolk. Det vil si veterinær, viltbiolog, viltnemnda eller Mattilsynet, sier Moseng.

De kan vurdere om det er stor mulighet for at dyret kan få det godt igjen, når det slippes ut etterpå. Eller om det er en mulighet for at det ikke kan få det bra.

Da må man eventuelt vurdere avliving, påpeker hun.

• Les også: Reddet ekornbaby - trives best i BH-en

Plikt til å hjelpe

Mattilsynet opplyser på sin nettside (ekstern lenke) at alle har hjelpeplikt når de finner dyr som lider.

– Du må gi dyret nødvendig hjelp for å unngå at det lider. Hva som er nødvendig hjelp, kommer an på situasjonen og mulighetene du har, skriver Mattilsynet.

Ut fra viltlovgivningen er det som hovedregel forbudt å holde ville dyr i fangenskap. Det er likevel tillatt å ivareta syke eller skadde dyr en kort periode for rehabilitering.

Det var etter hvert flere som kom til da de hørte hareungene skrike.

– Vi lurte på hva vi skulle gjøre med de små. Vi slo fast at hareungene ville bli spist av kråkene, hvis vi ikke tok de med oss, forteller Boine.

Kanten rundt sandkassen var så høy, at de bitte små dyrene ikke kom seg bort.

– Jeg ringte Mattilsynet og veterinær for å høre hva jeg skal gjøre med hareungene, sier Boine.

– De opplyste at ville dyr i utgangspunktet skal være ute i det fri. Jeg fortalte at de befant seg midt i sentrum. De var innestengt i sandkassen, med asfalt på alle kanter. Vi ble vi enige om at jeg tar de med hjem for pleie, til de klarer seg selv, forteller Boine.

Dyrene forstyrres minst mulig og har fått et rom for seg selv. De mates med morsmelkerstatning for katter.

De søte små har matmor kalt Poby og Gråtass.

• Les også: Mikkel ble reddet i (g)revens tid
• Les også: Finnmarkseiendommen advarer mot å fôre elg – Den kan dø av feil kost