Hopp til innhold

Marianne reddet hareunger fra døden

Dette skal du gjøre hvis du finner dyr som trenger hjelp.

Marianne Boine fant hareunger

POBY OG GRÅTASS: Harepusene Poby og Gråtass har det lunt og godt. – Vi vet ikke hvilket kjønn de har, men vi tror det kan være to gutter, sier matmor Marianne Boine.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK Sápmi

Like ved arbeidsplassen sin i Kautokeino hørte NRK-reporteren Marianne Boine hjerteskjærende skrik i en lekepark.

Det viste seg at noen små nøster var innesperret i en sandkasse.

Kråker hadde funnet det de trodde skulle bli dagens festmåltid.

– Jeg var på vei til jobb kvart over åtte. Da hørte jeg et stort hyl fra en lekepark like i nærheten. Der var det kråker som hadde funnet hareunger, forteller Boine.

De knøttsmå harepusene befant seg i en dramatisk situasjon.

– Kråka hadde stukket en av hareungene. Det ene øyet hadde fått litt infeksjon, men nå ser det bedre ut, sier hun.

«HAREMOR»: Marianne Boine viser frem en av de små hareungene.

– Kontakt fagfolk

Det er både viktig og riktig å hjelpe et vilt dyr, mener president i Den norske veterinærforening, Torill Moseng.

Torill Moseng, president i Den norske veterinærforening.

VETERINÆR: Torill Moseng er glad for at fagfolk ble kontaktet om funn av harene. – Naturen kan være veldig brutal. Særlig for oss mennesker som gjerne skulle sett at vi kunne hjelpe alle, sier hun.

Hun forstår godt at folk ønsker å hjelpe dyr i nød.

– Jeg blir jo veldig glad i veterinærhjertet mitt når jeg hører at folk stopper opp og ønsker å hjelpe, sier hun.

I en slik situasjon er det likevel avgjørende at man har kunnskap nok til å vite hva man skal gjøre videre.

– Mitt klare råd dersom man finner et skadet dyr eller et dyr som er hjelpeløs på en annen måte, er at man kontakter fagfolk. Det vil si veterinær, viltbiolog, viltnemnda eller Mattilsynet, sier Moseng.

De kan vurdere om det er stor mulighet for at dyret kan få det godt igjen, når det slippes ut etterpå. Eller om det er en mulighet for at det ikke kan få det bra.

Da må man eventuelt vurdere avliving, påpeker hun.

Rådyrkalv

ALENE? Det finnes tilfeller der man tilsynelatende kommer over en dyreunge som er alene. Likevel kan mor være i nærheten. Rådyr er blant de som forlater ungen for å avlede den som oppleves som fare, forteller Moseng.

Foto: Gudmundur Runar Kristmannsson

Plikt til å hjelpe

Mattilsynet opplyser på sin nettside (ekstern lenke) at alle har hjelpeplikt når de finner dyr som lider.

– Du må gi dyret nødvendig hjelp for å unngå at det lider. Hva som er nødvendig hjelp, kommer an på situasjonen og mulighetene du har, skriver Mattilsynet.

Enhver som påtreffer et dyr som åpenbart er sykt, skadet eller hjelpeløst, skal så langt mulig hjelpe dyret.

Dyrevelferdsloven § 4. Hjelpeplikt

Ut fra viltlovgivningen er det som hovedregel forbudt å holde ville dyr i fangenskap. Det er likevel tillatt å ivareta syke eller skadde dyr en kort periode for rehabilitering.

Det var etter hvert flere som kom til da de hørte hareungene skrike.

– Vi lurte på hva vi skulle gjøre med de små. Vi slo fast at hareungene ville bli spist av kråkene, hvis vi ikke tok de med oss, forteller Boine.

Marianne Boine fant hareunger

SLAPP MED SKREKKEN: Hareungene lå i et lite hull i hjørnet av en sandkasse. De slapp med skrekken, da kråkene kom for å forsyne seg.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK Sápmi

Kanten rundt sandkassen var så høy, at de bitte små dyrene ikke kom seg bort.

– Jeg ringte Mattilsynet og veterinær for å høre hva jeg skal gjøre med hareungene, sier Boine.

– De opplyste at ville dyr i utgangspunktet skal være ute i det fri. Jeg fortalte at de befant seg midt i sentrum. De var innestengt i sandkassen, med asfalt på alle kanter. Vi ble vi enige om at jeg tar de med hjem for pleie, til de klarer seg selv, forteller Boine.

Dyrene forstyrres minst mulig og har fått et rom for seg selv. De mates med morsmelkerstatning for katter.

De søte små har matmor kalt Poby og Gråtass.

Ingen skal holde vilt i fangenskap med mindre annet følger av lov eller vedtak med hjemmel i lov.

Viltloven § 7.(forbud mot vilt i fangenskap)
Hareunge

LITEN OG SØT: Harepusen ser ut til å trives i sitt nye hjem.

Foto: NRK

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK