Hopp til innhold

Finnmarkseiendommen advarer mot å fôre elg – Den kan dø av feil kost

– Å legge ut rundballer i skogen nå kan føre til at elgen dør av den kraftige kosten, mener Einar Asbjørnsen i FeFo.

Død elg

Det enorme snøfallet denne vinteren fører til at elgen ikke når til matfatet.

Foto: Torgeri Vars / NRK

Tidligere skrev NRK om denne elgen, som er så utmagret at den knapt klarer å stå på beina.

Nå har Finnmarkseiendommen (FeFo) fått inn mange henvendelser fra engasjerte brukere, om elgens ve og vel.

FeFos utmarksleder Einar Asbjørnsen er redd for at fôring av elg kan skape større problemer enn det vil gjøre godt.

Einar Asbjørnsen

FeFos utmarksleder Einar Asbjørnsen

Foto: Torgeir Vars / NRK

– Elgen har gått på en annen kost enn det som er i rundballer, som kan føre til at elgen dør av den kraftige kosten, sier Asbjørnsen.

FeFos leder i utmark mener dette er en vanskelig problemstilling.

– Det beste fôret elgen kan få er kvister og trær fra det området den har beitet i før, sier han.

Felling av trær i området elgen beiter kan være en løsning. Samtidig påpeker Asbjørnsen at det kan skremme elgen og føre til at elgen dør.

– Elgen er så svak nå, det kan være dråpen som får begeret til å renne over, sier Asbjørnsen.

Noe må gjøres

Trygve Myrmel i Porsanger elgforening mener uansett noe må gjøres.

– Jeg hørte det var snakk om mating av elg i Karasjok, og jeg er ikke helt borte fra den tanken her i Porsanger, sier Myrmel.

Trygve Myrmel

Leder i Porsanger elgforening Trygve Myrmel.

Foto: Torgeir Vars / NRK

Han fraråder folk å oppsøke elgen for å ta bilder fordi den er så svak nå.

– Jeg kan godt tenke meg at jeg får med noen elgjegere for å felle noen trær som elgen kan beite på, sier Myrmel.

Vanskelig å jobbe mot naturen

Asbjørn Guttorm er en engasjert elgjeger fra Karasjok.

Han mener det er vanskelig å jobbe mot naturen.

Elgjeger entusiast Asbjørn Guttorm

Elgjeger entusiast Asbjørn Guttorm.

Foto: Torgeir Vars / NRK

– Hvis det er et hardt år for dyrene, så må naturen gå sin gang, mener Guttorm.

Samtidig synes han det er trist å se dyrene lide.

– Jeg har sett veldig mange døde elg i området der jeg ferdes, forteller han.

Guttorm forteller at tanken på å mate dyrene er i bakhodet.

– Men det er ikke menneskets oppgave å jobbe mot naturen, de sterkeste overlever, sier Asbjørn Guttorm.

Korte nyheter

  • Loahpahit friddja dálkkodanválljenmuni

    Eanetlohku Stuorradikkis: Bargiidbellodat, Guovddášbellodat, Sosialisttalaš gurutbellodat ja Rukses bellodat dohkkehedje duorastaga ráđđehusa loahpaheami dan friddja dálkkodanválljenmuni.

    Friddja dálkkodanválljenmunni mearkkaša ahte pasieanttain lea vejolašvuohta mearridit gos sii háliidit oažžut dálkkodeami, sihke almmolaš buohcceviesuin ja priváhta klinihkain. Ortnet ásahuvvui 2015s, muhto dálá ráđđehus oaivvilda ortnet ii leat dagahan olbmuide unnit vuordináiggi, ii ge leat dagahan dearvvašvuođabálvalusa buorebun.

    .Stuorradikke gažadandiimmus gaskavahkko celkkii dearvvašvuođaministtar Ingvild Kjerkol (BG) ahte loahpaheapmi lea plánejuvvon guovtti jagi badjel, ja ahte nuppástuhttinortnet boahtá bisttit 12 mánu. (NTB)

  • Dušše sámegielfágaid dorjot

    Sámediggi addá doarjaga dušše oahpponeavvuide sámegielfágaide ja sierra sámi fágaide joatkkaoahpahusas. Nu mearridii Sámediggi otne dievasčoahkkimis go gieđahalle oahpponeavvoráhkadeami doaibmaplána.

    -Sámediggi bággejuvvo dušše vuoruhit oahpponeavvuid fágaide Sámedikkis lea váldi meannudit oahppoplánaid, lohká sámediggeráđđi Mikkel Eskil Mikkelsen.

    Duogáš dasa lea go stádabušeahtas lea evttohuvvon unnidit juolludeami sámegielat oahpponeavvuide 9 millijovnna ruvnnuin.

    Dássážii lea Sámediggi dorjon oahpponeavvobuvttadeami sámegillii fágain nugo servodatfága, luonddufága, musihkka, matematihkka.

    Dán jagi lea Sámediggi juolludan badjel 30 millijuvnna kruvnno oahpponeavvo ráhkadeapmái. Badjel 12 millijuvnna kr das leat juolluduvvon oahpponeavvuide masa sámedikkis ii leatoahppoplána ovddasvástádus.

    Samisk lærebok
    Foto: Siv Eli Vuolab / NRK
  • Kun samiskfagene vil få læremiddelstøtte

    Sametinget vil kun gi tilskudd til læremiddelproduksjon innen samiskfagene og de særskilte samiske fagene i videregående opplæring. Det besluttet sametinget i dag i saken om handlingplan for læremiddelutvikling.

    - Sametinget er tvunget til å kun prioritere læremidler til fagene Sametinget har myndighet til å fastsette læreplaner for, sa sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.

    Bakgrunnen for prioriteringen er reduksjon av bevilgninger fra statsbudsjettet for 2023, der regjeringen foreslår å redusere bevilgningene til samiske læremidler med 9 millioner kroner.

    Hittil har Sametinget også bevilget støtte til læremidler på samisk i blant annet samfunnsfag, matematikk, naturfag og musikk.

    I år har Sametinget bevilget 30 millioner kr til læremidler, hvorav 12 millioner kr har gått til læremidler innen fag sametinget ikke har myndighet til å fastsette læreplaner for.

    Samiske læremidler, stensiler
    Foto: Johan Ante Utsi / NRK