Mari Boine fikk Spellemannprisens hederspris: – Musikken har vært medisin for meg

– Hedersprisen går til en formidler av musikk i verdensklasse. En modig artist som ikke har vært redd for å ta oppgjør med diskriminering. Hun har gitt plass til musikk og artister fra urfolk verden over, sa Kari Bremnes fra Spellemannprisens scene.

Så overrakk Bremnes Spellemannprisens hederspris til Mari Boine. Boine har drevet med musikk i over 30 år.

Den samiske artisten åpnet takketalen med en joik, og fortsatte:

– Ollu ollu giitu, tusen tusen takk. Nå skjønner jeg hvorfor jeg ikke var nominert med min nydelige pop-plate, til stor latter i salen.

– Jeg har levd med og i denne musikken i over tre tiår, og for meg er det mer en medisin. Den har endret meg fra et skjelvende løv, til en modig artist.

Hun fortsatt med å takke de mange hun har jobbet sammen med, og for at de har fått fram det beste i henne.

Spellemannprisen er den norske platebransjens årlige prisutdeling. Den regnes for å være Norges viktigste musikkpris, og har blitt delt ut siden 1973.

Raseri som drivkraft

– Mange er redd for sinne og raseri, men raseri er jo en fantastisk drivkraft, har Mari Boine uttalt, blant annet i dokumentaren «Den stille kampen» fra 2013.

Raseriet er på mange måter selve bakgrunnen for at samiske Mari Boine begynte med musikk.

Da hun var barn i Karasjok kunne hun kun samisk. Samisk var hjemmespråket. Skolespråket var norsk, og det var forbudt for samiske barn å snakke samisk.

Det var da hun begynte å kjenne på det at samisk ikke var godt nok, og skammen over hennes egen kultur og språk vokste.

Som ungdom skammet hun seg over den dårlige norsken til sine foreldre, og prøvde å snakke så lite samisk som mulig selv. I tillegg brukte hun den samiske kofta så lite som mulig.

Da hun begynte på lærerskolen fikk hun lære mer om historien til sitt eget folk. Den norske stat hadde i 150 år prøvd å utrydde både det samiske språket og kulturen. I Norge skulle man være norsk, selv i de områdene det historisk sett knapt ble snakket norsk.

Jo mer hun lærte jo sintere ble hun for det hun selv og hennes folk har måttet gjennomgå.

– Jeg begynte å stille spørsmål ved det at jeg skammet meg over det samiske. Da ting falt på plass og jeg fikk mer kunnskap om mitt eget folks historie, så vokste det opp et sinne over det at jeg var blitt fratatt noe. Jeg følte meg lurt, sa Boine i 2013.

Og nettopp dette raseriet og sinnet førte til at Mari Boine begynte med musikk.

Fra personlig kamp til stemmen for et fortiet folk

Hennes første sanger handler om kampen for den samiske kulturen. Der hun er kritisk mot både kirken, fornorskingspolitikken og det norske samfunnets overgrep mot samene.

Mari Boine tenkte aldri at hun skulle bli en talskvinne for et helt folk. Det var hennes personlige kamp mot mindreverdighetsfølelsen.

I sangen «Ná darvánii jáhkku ahte Sápmi lei heittot» fra synger hun følgende:

«Go mánná mun ledjen ja skuvlii mun álgen, in gávdnan in sáni go dárostit galgen. Ja jalla ja heitot mun iežan mielas orrun.»

Oversatt: «Da jeg var barn og begynte på skolen, fant jeg ikke et eneste ord da jeg måtte snakke norsk. Og jeg følte meg mindreverdig og dum.»

Hennes sanger og hennes budskap er det mange samer selv har kjent på. Så hun har for mange blitt stemmen som forklarer hvordan det har vært og er å være same.

• Se mer fra Mari Boines liv og karriere i NRKs TV-nett arkiv

Prisbelønnet

Dette er ikke første gang Mari Boine får en spellemannspris.

Hun har vunnet Spellemannprisen i åpen klasse tre ganger. Da hun i 1989 fikk sin første Spellemannpris takket prisutdeler og den legendariske TV-personligheten Erik Bye henne for at hun har fått nordmenn til å forstå så mye om den samiske kulturen.

I 2009 ble Mari Boine utnevnt til Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for hennes allsidige kunstneriske virke.

I tillegg har hun mottatt flere andre priser. Deriblant: Anders Jahres kulturpris (20099, Ole Vig-prisen (1992), Finnmark fylkes kulturpris (1991), Samerådets ærespris (1992), Pillarguriprisen (2002), Gammleng-prisen i åpen klasse (1993) og Nordisk råds musikkpris (2003).

Kombinerer musikk fra hele verden

De første sangene til hedersprisvinneren hadde et mer visesangaktig uttrykk. I senere tid har hun kombinert musikk fra ulike deler av verden.

Fylkesmannen i Troms kalte Mari Boine for en verdensborger da han utdelte riddermedaljen til henne.

Joik og samiske tekster har preget musikken til Boine. Hun har også kombinert tradisjonelle elementer fra samisk musikk med andre musikkformer og folkemusikalske elementer fra andre kulturer, samt elektriske instrumenter og jazzinspirert musikk.