Hopp til innhold

Makkár dievdobláđii liiko nisson?

 Dán váhkku lea Ellen Oddveig hálidan árvvoštallat dievdobláđiid. Manne? Ále jeara mus.

Muhtun lea sáhkki
Foto: Govven: Petter Tretnes Hansen

Dán váhkku árvoštallan:

Manaime viega Kárášjoga márkanii, ohccandihte bláđit. Muhto buvddas dieđusge ledje dievve pornoblađit ja dievva biilabláđiid dievdoolbmuid varas. Ja nissonolbmuide dieđusge ledje dievva bláđit! Muhto, gal moai máŋemuš gavnnaime ViMenn (“mii dievddut”) ja FHM (“For Him Magazine”) bláđii. Leimme gal gullan dan Mann bláđii birra maid, muhto dat ii lean vuovdemassi olles Kárášjoga márkanis. Nu ahte eai gartan go guokte bláđii munno árvoštallamii, muhto gal dat lei ge eambbo go nohkka.. Gal dat lea muddu man olu bargoáiggis sáhtta geavahit geahččat bealle álás nieiddaid ja biillaid (Ellen Oddveiga oaivil, mun gal áinnas dagašin dan..)

Moai dagaime fiinna tabealla; muhto ii han das boahtán mihkkege go justte seamma olu čuoggaid ožžo munno guokte bláđii! Danne oainnat vuollelis justte maid mun ja Elle oaivvildetne dan guokte bláđii birra, beasat ieš árvoštallat goappa don oasttat nuppes go leat buvddas finadeamen!

Pettera Duopmu:

- VI Menn:

  •  Eai lean nu olu álás nieiddat, muhto guokte jumeža mii lokte justa dien oasi.
  • Moadde gelddolaš artihkala:

     - Beasat lohkat gosa olbmot geahččalit čiehkat maid áigot smuglet.

     - Swaziriika gonagasa birra gii bivdá vigihis nieiddaid juohke, dasgo su riikas lea nu ollu AIDS.

     - Olmmái gii idjadii guovža beajus.

  • Ohppen olu dáid artihkaliin, deháleamos várra gosa ii gálgga čiehkat diŋggaid og áigo smuglet.
  • Hápmi: ná, jua.
  • Duođalaš artihkalat čállon miellegiddevažžan.
  •  Ii leat mihkege mii čuoččuha ahte dát bláđđi lea dušše dievdduide. Earret go dat guokte jumeža.

 

- FHM

  • Hui ollu measta-álás nieiddat, mii lea duođai njálggát čálmmiide.
  • Hui olu guoimmuheapme:

         - Somáš muitalusat lohkkin.

  • Hui vuogas go lea gánda motaid birra. Ja ledje maiddái evttohusat maid sáhtašii oastit juovlaskeaŋkkan.
  • Hápmi: Muhtomin šaddá menddo ollu ovtta siiddus.
  • Artihkalat leat čállon eanaš humoristálaččat, ja eai leat nu duođalaččat. Eanaš guoimmuhan dihtii.
  •  Ii leat nu ollu nissoniidda mu mielas, muhto soaitá sin maiddái goaimmuhit.

Ellen Oddveiga duopmu:

- FHM;

Fiinna olggos ja mun bohkosan og logan mii ovdasiiddus čuožžu.(Álás nieiddat…no coments!) Ovdasiidu dahkka ahte mus lea hui miella rahppat dan báberhoiddu ja geahččat mii doppe ain čuožžu. Ja in mun beahtehala gal…! Dan báberhoiddus han leat dievva čáppá dievdoolbmot! JUHU!! váikko leat ge olu eambbo álas nieiddat, de dat ii imaštahtte mu, dievdduibláđđi, livčii imaš jus eai livče. Muhto hui buorre goit og moadde bárdni leat;-) Ja lea maid jearahallan soames bárdnin!

 

 

Muhto de hal de lei ge….! Lea soma osiin gos čužžot olbmuid

Ellen Oddveig lea modealla
Foto: Govven: Petter Tretnes Hansen

hehpes dáhpáhusaid birra( somá váikko leš bárdnit dahje nieiddat!). Muhto dan bláđiis leat nu jálla olu jállas gánda-leaikkat gal maid aht in mun dieđe movt mun galggan…loahpa loahpas mun dolken.! Biilla leat maid geahččalan muhto, GULA, gii bat jur biilla sáhttá oastit viđá miliovdnii? Ođđa elektonihkaid birra gal láve mu mielas maid somá lohkát, muhto muhtomin šadda badjelmeare! Muhto lea gal hui buorre og lea veháš ”mohtaid” birra. Bárdnit ohppet movt galget gárvodit! Ja leat vel olu musihkka árvoštallamat maid lea maid hui somá lohkát!

Muhto dieid jearhallamit maid leat ráhkadan bealle álás nieiddaidguin, spare me! Ii oktage sis loga maidge mas lea oba dáiga ge. Muhto hui somá lei lohkát buot maid lohkkit ieža leat sádden, gal mun boagustin!

- ViMenn;

Vehaš ”lame” olggoš, ii nu geasuheaddji gal leat. Muhto og raban de dieđusge hirbmmahuvvan. Olu dákkár áššit birra maid in diehtan ovdal. Ovdm. dihtet og ahte Swaziriika gonagas juohke jagi vállje alccesis ođđa nieiddaid festiválas? Ja movt duollarat duogušteddje dollariid? Earret eará lei maid hui buorre artihkkal borasdavdda birra dan bláđiis. Muhto ále dan gal doaivvo ahte dappe eai ge lean bealle álas nieiddad, oh yeah bárdnit, daid gal oaččut dan ge bláđiis. Ja dieđusge cukcasat ja fearanat. Vuohtán maid ahte deike sáhtát sáddet gažaldagaid ekonommija ja láhkágažaldagaid birra. Mii dieđusge sáhttá buorre dalle go lea dárbu. Dappe leat maid govvaraiddut! Hui somá! Nu go FHMas de lea ge das maid sáhká biillaid birra, ja dappe leat ge árvoštallan dákkár biilla maid mu ja du bursa sáhttá rasket bonjastit. Buorre! Elektonihkka birra gal dieđusge lea maid hui olu, mii lea bárdnin ja elektonihkain?

Ollisláš duopmu; Bártnit leat artegat (oaivvilda Ellen Oddveig ;-)) ja nu maid sin bláđiid! FHM lea suohtáset, muhto eambbo hjernedøda jus nu sáhttá lohkát! It don jur darbbaš gal bearahaga jurddašit go dan bláđii gal logádat, báicce boagustit! Muhto ViMenn lea somá lohkát ja das oahpat olu. Muhto mun ferten gal mieđihit, gal mun skuvlagirjjit ja eará girjjit logán jus háliidan oahppat maidege. Nu ahte mun soaittalin oastit gal FHM ovdaliidda ViMenn, vai beasašin bures čaibmat.

Jus mun logán na; Jus iežan áhččai galggašin oastit bláđii, de oastalin Vi Menn ja jus iežan villjji galggašiin oastit bláđii de oastašin FHM sunnje!

 

 

Korte nyheter

  • 39 duššan dulvái Brasilas

    Garra arvvit Lulli-Brasila Rio Grande do Sul guovllus lea dahkan ahte 39 olbmo leat duššan, ja vel 68 leat ain jávkosis.

    Nu čállá AP.

    Siviilasuodjalus Brasiilas dajai bearjadaga ahte arvvit duššadit gávpogiid ja leat bággen duháhiid vuolgit ruovttuineaset.

    Guovllus maid ásset eamiálbmogat, geaidda maid čuohcá garrasit, čállá AP.

    Dát lea njealját jápmadulvi Brasilas jagis, maŋŋil dulvadeami suoidnemánus, čakčamánus ja skábmamánus 2023 ja dat godttii oktiibuot 75 olbmo.

    Brasiila geologiijadoaimmahat muitala ahte dát lea vearrámus dulvi man sii leat registreren goassige.

    Muhtun gávpogiin lei čáhci alimus dásis dan rájes go registreremat álge measta 150 jagi dás ovdal, čállá lágádus.

    A highway is partially submerged by flood waters caused by heavy rains, in Porto Alegre, Rio Grande do Sul state, Brazil, Friday, May 3, 2024.
    Foto: Carlos Macedo / AP Photo
  • Over 130 skader etter Nato-øvelse i Norge

    28 skader på husdyr og to meldte skader på dyrket mark er blant de 130 skadene som er meldt inn etter Nato-øvelsen Nordic Response i mars.

    Over 20.000 soldater fra 13 land deltok i øvelsen Nordic Response fra 3. til 14. mars, som ble gjennomført i nordlige deler av Norge, Sverige og Finland.

    Totalt er det meldt inn 131 skader i Norge så langt som følge av øvelsen, skriver Nationen. Det er meldt inn flest skader på materiell, veier og husdyr, og det kommer fortsatt inn nye meldinger om skader, opplyser Bø.

    – Jeg syns det er en normal mengde. Når folk nå har fått summet seg litt, og snøen begynner å forsvinne, så vil det nok komme mer. Samtidig, når jeg tenker på hvor stor øvelse det var, er det nok litt mindre enn normalt, sier Marianne Rygh Bø, miljøvernoffiser i Forsvaret.

    Skadene på husdyr som er meldt inn, dreier seg hovedsakelig om reinsdyr, opplyser Bø.

    – Vi hadde blant annet en hendelse med et helikopter som fløy feil, fordi piloten misforsto hvor de kunne fly. Så flere av sakene gjelder en hendelse. Det er tilfeller der rein er blitt spredt, eller er blitt blandet sammen, sier Bø.

    (©NTB)

  • Samisk forsker fikk pris

    Lovisa Mienna Sjöberg har blitt tildelt Stiftelsens forskningspris for Sverige og kristen tro for oppgaven «Living in constant blessing. En studie av sivdnidit som religiøs praksis (2018)».

    Det skriver stiftelsen på sine nettsider.

    Prisen ble delt ut i Holy Trinity Church i Uppsala 3. mai 2024.

    Stiftelsen Sverige sier dette om prisvinneren:

    – Lovisa Mienna Sjöberg har i sin studie av «sivdnidit» fremhevet en nordsamisk religiøs praksis og overbevisende argumentert for at den kan ses som kontekstualisering av kristen tro i samisk kultur og natursyn.

    Lovisa Mienna Sjöberg er universitetslektor (førsteamanuensis) ved Samisk universitet/Sámi Allaskuvla i Kautokeino/Guovdageaidnu i Norge og har doktorgrad ved Det teologiske fakultet i Oslo. Hun har spesialisert seg på åndelige tradisjoner og praksiser i Sápmi og samisk historie og nåtid i forhold til tro og kirke.

    Førsteamanuensis Lovisa Mienna Sjöberg ved Samisk høgskole har blitt tildelt forskningspriset fra Stiftelsen Sverige och kristen tro.
    Foto: Samisk høgskole