Hopp til innhold

Lulesamisk uke denne uka: En uke med språk, kultur og idrettsgleder

I dag starter julevsáme vahkko/lulesamisk uke i den lille lulesamiske bygda Musken i Tysfjord. – Formålet er å styrke og videreføre lulesamisk språk, kultur og tradisjoner. Lulesamisk språk er, og har vært, under sterkt press de siste årene, forteller prosjektleder Elena Paulsen.

HellmoCup i Musken i Tysfjord

Julevsáme vahkko/lulesamisk uke avsluttes med den tradisjonelle samiske fotballturneringen Hellmo Cup, som har blitt arrangert siden 1972.

Foto: Privat

I år arrangeres Julevsáme vahkko/lulesamisk uke fra mandag 13. juli til lørdag 18. juli. I år er det sjette året på rad at julevsáme vahkko arrangeres, og den arrangeres som vanlig i den lulesamiske bygda Måsske/Musken, som har ca. 40 innbyggere. Bygda ligger midtveis inne i den lange og smale Hellmofjorden, som er en arm av Tysfjorden.

Alkoholfri

Elena Paulsen

Prosjektleder for julevsáme vahkko/lulesamisk uke, Elena Paulsen

Foto: Privat

Ideen med prosjektet er å være en lulesamisk hendelse, en uke med språk, kultur og idrettsgleder. Uka inneholder aktiviteter og kurs som er rettet mot språk og kultur.

– Julevsáme Vahkko skal være en alkoholfri arena der det jobbes aktivt for å lære samiske og norske barn og ungdom i regionen om lulesamisk språk, kultur og tradisjonskunnskap. Vi ønsker å være samfunnsbyggende og aktivitetsskapende gjennom et prosjekt som er trygt for barn og unge, forteller prosjektleder Elena Paulsen.

Det arrangeres mange kurs under julevsáme vahkko. Det starter i dag med duodjekurs, snekkerkurs og gáhkkokurs. Det arrangeres også fiskekonkurranse og fjelltur. Når kvelden kommer og roen senker seg over bygda, samles folk i lavvoen til sosialt samvær.

– Lavvokveldene er en utrolig viktig del av uka. Allsangen er veldig tradisjonell i Tysfjord og også under lavvokveldene, forteller Paulsen.

Lavvokos i Musken

Når kvelden kommer og roen senker seg over bygda, samles folk i lavvoen til sosialt samvær.

Foto: Privat

Styrke lulesamisk språk

Formålet med prosjektet er å styrke og videreføre lulesamisk språk, kultur og tradisjoner. Lulesamisk språk er, og har vært, under sterkt press de siste årene.

– Det er viktig at vi gjør noe positivt for språket, bygda Musken og samfunnet rundt Hellmofjorden.

Under julevsáme vahkko er det også en språkkyndig, som følger med hele uka, som støtter opp om bruken av det samiske språket og gjør språket mer synlig ved å skrive plakater på samisk og legger ut noen ord på internett på samisk.

Duodjikurs under lulesamisk uke

Julevsáme vahkko inneholder aktiviteter og kurs som er rettet mot språk og kultur.

Foto: Privat

Stor iver

Paulsen forteller at det bruker å være veldig stor oppslutning og veldig stor iver på å delta på julevsáme vahkko.

– Det er stor iver både i forhold til å delta og til å gjøre dugnadsarbeid. Man kan si at hele bygda er involvert på forskjellige vis. Det er årets happening for Musken og folk som hører til fjorden.

Paulsen selv gleder seg spesielt til gáhkkokurset, hvor Ellen Cecilie Triumf er kursinstruktør.

– Vi skal lære å lage surdeig av spelt, og det skal brukes både lokale urter og planter, og også fiskekraft i deigen. Vi skal ta i bruk ressursene vi har i fjorden i matlagingen.

Gáhkkokurs under lulesamisk uke

Gáhkkokurs er et fast innslag i julevsáme vahkko

Foto: Privat

Hellmo Cup sommerens høydepunkt

Fotball står sentralt hele uka. I løpet av uka arrangeres det fotballskole for barn og unge, og uka avsluttes med den tradisjonelle samiske fotballturneringen Hellmo Cup, som har blitt arrangert siden 1972.

– Det som det startet med er Hellmo Cupen, så arrangementet er satt til den uka vi har Hellmo Cup.

Under cupen deltar lokale lag som har tilknytning til forskjellige tradisjonelle lulesamiske bosetningsområder i Tysfjord, og cupen regnes for mange som sommerens høydepunkt og er en møteplass for den lulesamiske befolkningen i Tysfjord, og andre som har tilhørighet der.

Både Sametinget, Tysfjord kommune og Nordland fylkeskommune er med på å finansiere julevsáme vahkko.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK