Hopp til innhold

– En anerkjennelse til oss

– Dette er som en anerkjennelse til oss og det arbeidet vi utfører.

Odd Levi Paulsen flankert av banksjefene Marianne Hansen (tv) og Ann Aashild Hansen
Foto: Sander Andersen / NRK

Det sier en svært takknemlig og overrasket prosjektleder i Julevsáme vahkko (Lulesamisk uke) Odd Levi Paulsen etter å ha mottat en sjekk på 50.000 kroner fra gavefondet til Sparebanken Nord-Norge.


Vil jo bidra

Tirsdag ettermiddag hadde Sparebank1 Nord-Norges avdeling i Nord-Salten, innkalt styremedlem i Doajmmasiebrre Julevsábme (DSJ) og prosjektleder i Julevsáme vahkko, Odd Levi Paulsen, til en liten seanse.

Stor var derfor overraskelsen der han fikk overrakt denne sjekken.

– Jeg er veldig takknemlig på vegne av DSJ og den jobben vi gjør for nærmiljøet, og spesielt for Musken og Hellmofjorden. Vi vil jo være en aktør som skal bidra med aktivietene, og vi synes det er helt fantastisk at lokalbanken i Nord-Salten stiller seg positivt til dette prosjektet. Det er vi veldig takknemlig for.

Prosjektleder Odd Levi Paulsen legger til at disse pengene kommer godt med såpass tidlig i planleggingsfasen, og det er med på å styrke troen på det de holder på med.


Kultur og tradisjon i fokus

Banksjef i Sparebanken Nord-Norge avdeling Nord Salten, Marianne Hansen, synes dette prosjektet fortjener noen kroner, og gir dermed 50.000 kroner til det formålet.

– Vi synes at Lulesamisk uke er et kjempespennede arrangement for samisk ungdom. Et alkoholfritt arrangement med masse spennede aktiviteter. Samisk kultur og samisk tradisjon står i fokus, og jeg synes det er flott det de driver med.


Stort aktivitetsnivå

Julevsáme vahkko satser i år på blant andre fotballskole, gammebyggingskurs, dommerkurs, duodjekurs, matkurs, nybegynnerkurs i lulesamisk, workshop i kortlaging og fotballskole. I tillegg har DSJ satt av en pott som ungdom kan søke fra.

Det hele avsluttes med Hellmocup (HC) som i år vil markere at det er 40 år siden oppstarten av denne tradisjonsrike, samiske fotballcupen.


– Jeg er veldig stolt

Prosjektleder Odd Levi Paulsen er meget stolt over det han kaller for et unikt arrangement - på mange måter. Alle arrangement i regi av DSJ er nemlig alkoholfrie.

– Ingenting er ennå helt klart, men det er det vi har søkt midler til, og vi håper at restene av finansiørene stiller opp om dette arrangementet som det ikke er så mange av. Jeg er veldig stolt av å kunne tilby noe som er så unikt, sier Paulsen til NRK.

Korte nyheter

  • Ønsker rettslig styrking av kvensk og finsk språk

    Rettslig styrking av kvensk og finsk språk var et tema som flere av de kvenske , kvensk-finske og norsk-finske representantene tok opp i høringen på Stortinget i kveld.

    Det er kontroll- og konstitusjonskomiteen som i kveld holder en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De trakk også frem ønsket om mer fokus på å synliggjøre kulturminner til denne gruppen nasjonale minoriteter.

    Organisasjonene som deltok i høringen var Norske kveners forbund, Kvenungdommen, Kvensk Finsk Riksforbund, Oslo Kvensk-Finsk forening
    Kvensk Finsk Studentnettverk og Norsk-Finsk Forbund.

    Også denne gruppen ble i likhet med representanter fra Sametinget utfordret av stortingspolitikerne på at de hadde litt forskjellig ønsker. Blant annet på det hva slags språk de prioriterer og anser som viktige.

    Til det svarte blant annet nestleder for Norske kveners forbund Unni Elisabeth Huru, at det er urimelig å forvente at kvener, kvensk-finner og norsk finner alle skal være enig om alle saker og snakke med en stemme. I likhet med at det i majoritetssamfunnet er uenigheter og ulike syn, så må vel det samme gjelde kvener og andre nasjonale minoriteter, påpekte hun.

    De som deltar i komiteens høring er representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner. Det var sametingets representanter som startet høringen.

    Fra felles høring i Stortinget om rapporten fra sannhets- og fornorskningskomiteen.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Tuhtjie maanah maehtieh gïele musihken tjïrrh lïeredh

    Artiste Kajsa Balto jeahta daaroen learohkh maehtieh gïele laavloegujmie lïeredh, movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkies.

    Dïhte saemiengïelesne laavloe, jïh laavloegujmie gïelem lïeri.

    – Gosse maanagiertesne eelkim barre saemiengïelem soptsestim. Baakoelæstoem meatan utnim juktie dah jeatjh edtjin guarkedh maam jeehtim, Balto jeahta.

    Movhte gosse tïjjem vaasi gaajhke åajaldehti. Gosse skuvlesne eelki tuhtji aelkebe daaroengïelesne soptsestidh.

    Menh gosse båarasåbpoe sjïdti eelki gïelem ohtselidh.

    – Lea dan åvteste tjidtjie sjïdtim. Dan åvteste manne vuelie maanabaeleste utneme, sïjhtim mov maanah aaj edtjieh vuelie lïeredh, dïhte jeahta.

    Daelie Balto håhkesje laavloe maahta saemiengïelem daaroe learoehkidie aaj lïeredh.

    Movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkie, jïh laake ij dam sjïehteladth.

    Nora Bilalovic Kulset lea musihkedotkije NTNUsne. Dïhte jeahta laavloe lea buerie vuekie gïelem lïeredh. Menh ij leah nuekie barre laavlodh jïs edtja gïelem lïeredh. Daarpesje akte goh maahta gïelem soptsestidh goh maahta gïelem tjïelkestidh.

    – Menh maahta saemien laavloeh laavlodh jalhts eah gïelem maehtieh. Dellie maehtieh gïeletjoejh saavredh, jïh vihkeles kultuvregoerkelimmie åadtjoeh, Kulset jeahta.

    Menh mij learohkh ussjedieh?

    – Vïenhtem lea jeatjahlaakan gïele. Jïs dam lïerem maam joem lusten tjïrrh, goh musihke, vïenhtem maahtam vielie lïeredh, Erlend Riksheim jeahta.

    Dïhte maahta «buerie biejjie» jïh «lahkoe biejjine» noerhtesaemiengïelesne jiehtedh, menh jeatjh gïeline goh tyskelaanten jïh englaantengïelesne maahta jiehtedh gïen dïhte lea.

    Learohke Kristian Iversen maahta seamma baakoeh saemiengïelesne jiehtedh Jalhts saemien gïelereeremedajvesne årroeminie idtji dan jïjnje ussjedh man åvteste ij vielie saemiengïelem maehtieh.

    – Menh lea kultuvreaerpie Nöörjesne. Byörebe saemiengïele vaarjelidh, jïh dellie aaj byörebe saemiengïelem skuvlesne lïeredh, Iversen jeahta.

    Iversen vienth hijven orreme saemiengïele lïeredh, dan åvtese gellie saemieh Nordlaantesne årroeminie. Aaj ussjede dïhte maahta saemien aassjoe unniedidh.

    Menh laake dorje juktie ij leah aelhkie. Risten Turi Aleksandersen, direktööre saemien gïeline Saemiedigkesne, ij darjoeh juktie gaajhke maanah laantesne edtjieh gïelem lïeredh.

    – Ööhpehtimmielaake jeahta tjuara saemie årrodh jis edtja reakta utnedh saemien ööhpehtimmie åadtjodh. Jïh dan åvteste daaroen maanah eah reakta utnieh saemien ööhpehtimmie åadtjodh, Aleksandersen jeahta.

  • Høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De som deltok i høringen var representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner.

    Sametingets representanter startet høringen. De fikk blant annet spørsmål fra komiteens medlemmer om i hvor godt bilde rapporten gir av den fornorskningen som samene ble utsatt for.

    Der poengterte sametingsråd Runar Myrnes Balto at det er enighet om at rapporten er riktig og viktig. Den er også viktig for å få en nasjonal erkjennelse av den fornorskningen som har skjedd, påpekte han.

    Stortinget har også fått med seg at de forskjellige partiene på Sametinget ikke kom med et enstemmig forslag til hvordan rapporten skal følges opp.

    Dette fikk de flere spørsmål om fra stortingskomiteen.

    Der poengterte representantene fra Sametinget at forslagene ikke var så forskjellige, og at det er et poeng at samer også kan være uenige om saker.

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen skal levere sin innstilling om rapporten i oktober.

    Fra åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonen rapport
    Foto: Mette Ballovara / NRK