Hopp til innhold

LP'en har mye plass til bilder på coveret  – Det kunne strømmetjenestene videreført, mener Kari

Heimens nye album er en historisk reise med både bilder og fortellinger. Dessverre kan ikke strømmetjenestene tilby helheten.

Loga sámegillii.

Kari Heimen sitter ved elva iført blått kofteskjørt og rød luhká.

ENDELIG: Lang tid med hardt arbeid og mange følelser er unnagjort. Nå har hun endelig fått gitt ut albumet sitt.

Foto: Elisabeth Jøraholmen

Lettet og stolt kan Kari Heimen endelig puste ut. Nå er albumet «Historier – Vi hentes hjem» ute.

Den følelsen

Se for deg at du setter en plate i spilleren, legger deg på gulvet med hodetelefonene på og leser i heftet som følger med.

Kari Heimen står i et hjørne med rødt kofteskjørt på seg og holder trommestikker.
Det gjorde Kari da hun bestemte seg for å gi ut albumet som LP også.
Hun var nemlig en av de som trålet platebutikkene etter vinyl i sin ungdom.
– Jeg bare lå der og leste på coveret og syntes det var helt fantastisk, forteller Kari.

– Jeg fikk så vanvittig kick av akkurat det. Den biten er jo nesten helt borte nå, legger hun til.

Bilder og fortellinger

Det er den følelsen har hun lyst å gjenskape. I tillegg passet det godt til dette albumet.

Kari Heimen i rødt kofteskjørt, utenfor en bunker.

FORTELLER MER: Heftet som følger LP utgivelsen forteller mer enn både CD og strømmeutgivelsen. Men heftet finnes i tillegg på hjemmesiden hennes.

Foto: Emil Bekkevold / Emil Bekkevold

Hun fikk trykket et lite hefte med tekstene og bakgrunnshistorien til hver sang. Alt er på samisk og norsk.

– Det synes jeg var veldig fint. Det ble liksom helt riktig og helhetlig for meg å gjøre det, forteller Heimen.

Dette er historier man dessverre ikke får plass til på dagens strømmeplattformer.

Sort/hvitt bilde av Kari Heimens bestemor iført kofte.
– Det er jo dumt, og kanskje særlig for den her plata som er så forbundet med historiene, sier Kari.
– Det handler jo om å ta seg tid. Å legge seg ned og gå i dybden på noe, sier Kari.
Kari ute i naturen med blått kofteskjørt.
– Og hvis det er litt ekstra info, så er det jo snacks, sier hun med et smil.

Dette er noe hun mener strømmeplattformene kunne funnet en måte å videreføre.

Frustrerende

Frode Fjellheim er en kjent joiker, musiker, produsent og ikke minst, professor i musikk.

Frode Fjellheim, trippel platina.

KOMPONIST: Frode Fjellheim har blant annet komponert sørsamisk joik for Disney.

Foto: privat

Han ser de samme manglene med strømmeplattformer som Heimen.

Han forteller at da joik var sjanger i Stjernekamp, ringte noen av deltakerne ham.

– Siden de bare bruker musikk via strømmetjenester,
så finnes det ikke noe platecover og ekstra info, forklarer han.
–  Så i ett av tilfellene kunne jeg supplere med infoen fra det platecoveret som faktisk jeg selv har gitt ut, sier han.
Dessverre blir ikke denne informasjonen tilgjengelig på strømmetjenestene.

Selv om de som gir ut musikk opplyser om det meste av det som står på platecoveret, velger altså strømmetjenestene å ikke videreformidle det, forteller Fjellheim.

– Det er litt frustrerende, faktisk, sier han litt oppgitt.

Alle må bidra

Selv om fysiske formater har fått en renessanse, så kan det virke som at markedet går mer og mer i retning av strømming.

– Det gjør jo at mange av oss som gir ut musikk må bidra med den informasjonen på en annen måte, via nettsider og sånt, forklarer Fjellheim.

For lytteren kan dette bli tungvint. Man må google seg frem til informasjon som før var lett tilgjengelig i et platecover.

Han synes det er på tide at flere bidrar.

Frode Fjellheim snakker om at strømmetjenestene velger å ikke bidra med å videreformidle informasjonen musikere legger inn i covere.

IKKE FORNØYD: Frode Fjellheim er misfornøyd med hvor lite informasjon strømmetjenestene videreformidler fra utgivelser.

Fjellheim registrerer også at både musikere og lyttere har begynt å si ifra på sosiale medier.

NRK har sendt forespørsler til både Spotify og Tidal, men ingen av dem har svart.

Personlig, men ikke unikt

– Det ble veldig personlig etter hvert, men det er ikke sånn skummelt personlig. Fordi det her er jo personlig for så mange, forteller Heimen.

Kari Heimen ute ved vannet i luhká og skjørt.

LÆRER SAMISK: Det er ikke bare kulturelt Kari har tatt hjemreisen. Nå har hun også begynt på samisk-kurs i regi av UiT og E-skuvla.

Foto: Elisabeth Jøraholmen

Hun referer til fornorskningen som hennes familie opplevde.

– Det er unikt, men samtidig er det ikke unikt, fordi det er mange som har opplevd det samme, sier hun.

Gammelt sort/hvitt bilde hentet fra albumcoveret til Historier - Vi hentes hjem, av Kari Heimen. Bildet er et familiebilde fra begynnelsen av 1900-tallet.
Fire singler er allerede gitt ut fra «Historier - Vi Hentes hjem».
De forteller alle hver sin historie om fornorskning.
Nå forteller hun hele familiehistorien.
Gammelt sort/hvitt bilde hentet fra albumcoveret til Historier - Vi hentes hjem, av Kari Heimen. Bildet er et familiebilde fra begynnelsen av 1900-tallet.
Det begynner med et tilbakeblikk på fornorskningen på 1800-tallet.
Så vi blir tatt med gjennom flere generasjoners familiehistorie.
Fra oldeforeldre og besteforeldre.
Bilde av en samisk familie på 17. mai 1945 i Valjok.
Til Karis mor. Her til høyre under en 17. mai feiring i Valjok 1945.
Kari Heimen på en kjerrevei med rødt kofteskjørt på seg.
Frem til Kari selv og hennes oppvekst.

– Albumet avsluttes med «Vi hentes hjem», der jeg føler at vi er kommet hjem og vi er forsonet, glad, stolt og samisk. Og norsk, forteller Kari.

Korte nyheter

  • Kråvnnåprinssa Haakon gånågisá birra: – Galla måj aktan vuorbástuvvin

    Kråvnnåprinssa Haakon moalget majt ájádallá gå gånågis Harald barggodåjmajt binnet.

    – Galla måj aktan vuorbástuvvin. Dav de buoremus láhkáj tjoavddin. Barggin juohkusin, javllá kråvnnåprinssa NRK:aj.

    Dijstagá ja gasskaváhko lij Kråvnnåprinssa guossen Råmsån, gånnå gånågisá bargodile birra moalgedij.

    Mánnodagá lij gånågis Harald vas ruoptus bargon. Sjattaj skibás Malaysian, ja la skibás læhkám vargga gáktsa vahko.

    Valla gånågisviesso diededij gånågis galgaj binnep bargov dahkat.

    – Gånågis la riek ávon gå la bargon vas. Mij iehtjáda lip nav ávon gå la máhttelis. Ja de viertti sihke álldarav ja lassjánimev vieledit, javllá kråvnnåprinssa Haakon NRK:aj.

  • Nettstedet samehets.no er åpnet

    Sametinget åpnet i dag nettstedet samehets.no som skal være til hjelp for dem som opplever samehets.

    Sametingsråd Runar Myrnes Balto fortalte at undersøkelser viser at hver fjerde kommentar på sosiale medier om samer er hetsende.

    Politidirektoratet har vært med på utviklingen av veilederen, og avdelingsdirektør Bjørn Vandvik sier at det er få anmeldelser til politiet som handler om samehets.

    – Vi opplever at det veldig mange som ikke melder fra av ulike grunner, og det er målet vårt med veilederen, sier Vandvik.

    Veilederen er på sør-, lule- og nordsamisk og på norsk, og der finner man informasjon om hvem man kan kontakte med spørsmål om samehets og rasisme.

    Bjørn Vandvik på Sametinget. Han er avdelingsdirektør i Politidirektoratet
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Samehets.no lea rahppon

    Odne ledje sierra doalut Sámedikkis go neahttabáiki samehets.no rahppui.

    Sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto doalai rahpansártni, ja das son giittii buohkaid geat leat leamaš ráđđeaddin ja veahkkin neahttabáikki bargguin.

    Guorahallamat čájehit ahte ollu sápmelaččat vásihit cielaheami ja vaši, ja danne lea dát neahttabáiki ásahuvvon.

    Politiijadirektoráhta ossodatdirektevra Bjørn Vandvik dadjá ahte sin mielas leat beare unnán áššit mat váidojit politiijaide.

    – Min mihttu lea ahte sápmelaččat dán neahttabáikki vehkiin oidnet ahte unohis vásáhusaid sáhttá váidit, dadjá Vandvik.

    Neahttabáikkis sáhttá válljet dan giela mii alcces heive; lulli-, julev- dahje davvisámegiela, dahje dárogiela.

    Åpning av nettstedet samehets.no på Sametinget i Karasjok
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK