Hopp til innhold

Historisk dokument kom hjem

Etter 270 år har samenes viktigste dokument, Lappekodisillen, i dag kommet hjem til Sápmi.

Statssekretær i Kultur- og likestillingsdepartementet Gry Haugsbakken foretok den symbolske overrekkelsen til sametingspresident Aili Keskitalo, som tok imot dokumentet på vegne av det samiske folk

LAPPEKODISILLEN KOM HJEM: Statssekretær i Kultur- og likestillingsdepartementet Gry Haugsbakken foretok den symbolske overrekkelsen til sametingspresident Aili Keskitalo, som tok imot dokumentet på vegne av det samiske folk

Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget

I en høytidelig seremoni med Hans Majestet Kong Harald til stede, overrakte statssekretær Gry Haugsbakken det historisk viktige dokumentet til sametingspresident Aili Keskitalo.

Det 270 år gamle dokumentet har vært avgjørende for å fastsette samers rettigheter, og er fortsatt virksomt i dag.

Fram til nå har Lappekodisillen blitt oppbevart I et oransje metallskap, fire etasjer under bakken, i Arkivverkets magasiner i Oslo. Nå får Samisk arkiv i Kautokeino ansvaret for dokumentet.

– Det er her den hører hjemme, sier Haugsbakken.

Olav Amund Eira og Ellen Inger Gaup overrakte blomster til H.M. Kongen

FIKK HILSE PÅ KONGEN Olav Amund Eira og Ellen Inger Gaup overrakte blomster til H.M. Kong Harald da han kom til Kautokeino i dag.

Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget

Stolt direktør

Direktør Inga Marja Steinfjell ved Samisk arkiv er stolt over å endelig få Lappekodisillen til Kautokeino.

– Det har vært en langvarig prosess. I flere år har vi hatt en dialog med Arkivverket. Nå er den her, sier Steinfjell og smiler bredt.

Inga Marja Steinfjell i Samisk arkiv ser på den orginale Lappekodisillen i Kautokeino under overrekkelsen av den.

ET ANDEKTIG ØYEBLIKK: Direktør Inga Marja Steinfjell ved Samisk arkiv ser på den originale Lappekodisillen i Kautokeino under overrekkelsen av den.

Foto: Anders Boine Verstad / NRK

– Vi har gode depoter i Samisk arkiv. De holder en høy standard når det gjelder både temperatur, luftfuktighet, skadedyr og andre forhold, bedyrer Steinfjell.

Direktøren mener det er én spesiell grunn til at Lappekodisillen må oppbevares i et samisk område.

– Det er dette dokumentet som fortsatt gjelder over riksgrensene. Det er den som gir oss samer rettigheter til å ferdes over grensene. For eksempel under koronapandemien. Da var det restriksjoner. Kodisillen gjorde at ingen kunne hindre samer å ferdes over grensene, sier Steinfjell.

Hun er imponert over det juridiske håndverket som er gjort med Lappekodisillen.

– Mange dokumenter på denne tiden ville ikke ha holdt juridisk i dag. Det gjør imidlertid denne, fastslår Steinfjell.

Et dokument fra 1751 sikrer fortsatt at samer kan flytte reinsdyr over landegrensene. Samenes «Magna Carta» kommer nå hjem til Kautokeino. Det er Kong Harald som overrekker papiret.
Lappekodisillen har bestemmelser om statsborgerskap, skattlegging og reindriftssamers rett til å føre reinsdyr over grensen, og er en juridisk aksept av samiske rettigheter. Lappekodisillen er fremdeles et sentralt dokument i diskusjonen om samenes rettigheter.  

SE HELE SEREMONIEN: Et dokument fra 1751 sikrer fortsatt at samer kan flytte reinsdyr over landegrensene. Samenes «Magna Carta» kommer nå hjem til Kautokeino.

Et viktig dokument

Lappekodisillen ble til som et tillegg til grensetraktaten, som ble forhandlet fram mellom Danmark-Norge og Sverige i 1751. Siden Finland på den tiden var del av Sverige, var den gjeldende for alle fire landene.

– Det har stor prinsipiell betydning at Lappekodisillen endelig kommer «hjem». Dokumentet ble laget for samene, forklarer historiker Steinar Pedersen.

Historiker og dr. philos. Steinar Pedersen har tatt doktorgrad på lappekodisillen.

LAGET FOR SAMENE: Historiker og dr.philos. Steinar Pedersen har tatt doktorgrad på lappekodisillen.

Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget

Dokumentet er mest kjent for å nedfelle retten til å flytte med rein over den nye landegrensen.

Lappekodisillen lå til grunn da Saarivuoma sameby i sommer vant i Høyesterett.

De svenske samene fikk medhold i at de har rett til å drive med reindrift i omdiskuterte områder på norsk side.

– Høyesterett slår fast at Lappekodisillen fortsatt er det gjeldende folkerettslige dokumentet for grenseoverskridende reindrift, forklarer Pedersen.

Lappekodisillen av 1751

KLENODIUM: Slik ser Lappekodisillen ut. Den betyr mye for mange samer.

Foto: Anders Boine Verstad / NRK

Korte nyheter

  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK
  • Odne ávvuduvvo kveanaid giellabeaivi

    Odne ávvuduvvo kveainaid giellabeaivi, kväänin kielipäivä, miehtá riikka.

    Beaivi dollo muitun dasa go kveanagiella almmolaččat dohkkehuvvui giellan cuoŋománu 26. beivve jagis 2005.

    Les på norsk

    Det kvenske flagget, kvenflagget
    Foto: Anders Fehn / NRK
  • Unnit ohccit oahpaheaddjeohppui - eanebut háliidit buohccedivššárin

    9077 ohcci leat bidjan Romssa universitehta oahpuid bajimussii čavčča ohcamušain.

    Dan čájehit Oktasašsisaváldin-logut.

    Áibmojohtalus, psykologiija, paramedisiidna, riektedieđa ja medisiidna leat ain dat bivnnuheamos oahput.

    Ohccit buohccedivššárohppui leat lassánan 13,1 proseanttain.

    Ohcciidlohku oahpaheaddjeohppui njiedjá. Romssa universitehtas lea njiedjan 14 proseanttain diimmá ektui.