Samenes viktigste dokument flytter «hjem»

Et dokument fra 1751 sikrer fortsatt at samer kan flytte reinsdyr over landegrensene. Samenes «Magna Carta» kommer nå hjem til Kautokeino med kongen til stede.

Transport av 300 reinsdyr fra Kjøllefjord i Finnmark til Grønland

REINDRIFT OVER GRENSENE: Lappekodisillen har mye og si for den grenseoverskridende reindriften mellom Norge og Sverige.

Foto: Sverre A. Børretzen / NTB

Tirsdag overleveres «Lappekodisillen» til Samisk Arkiv i Kautokeino. Dokumentet har fram til nå blitt oppbevart i Arkivverkets magasiner i Oslo.

Det 270 år gamle dokumentet har vært avgjørende for å fastsette samers rettigheter, og er fortsatt virksomt i dag.

– Det er en symboltung dag. Det føyer seg inn i en tradisjon med å tilbakeføre både dokumenter og kulturgjenstander, som betyr noe for urfolk, tilbake til dem, sier jussprofessor Øyvind Ravna til NTB.

Øyvind Ravna under Nobels fredspris forum

SYMBOLTUNG DAG: Jusprofessor Øyvind Ravna.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Han har same- og urfolksrett som sitt spesialområde. Han har skrevet flere artikler om Lappekodisillen.

NRK og Arkivverket strømmer den historiske hendelsen idag klokken 1700. Det kan du se her.

Reduserer ulemper

Dokumentet ble til som et tillegg til grensetraktaten, som ble forhandlet fram mellom Danmark-Norge og Sverige i 1751. Siden Finland på den tiden var del av Sverige, var den gjeldende for alle fire landene.

– Den ble laget for å minske og redusere de ulempene samene ble påført når landegrensen ble trukket opp gjennom Sápmi. Fram til da hadde grensen vært diffust anlagt. Da den skulle fastsettes helt konkret, måtte man lage regler sånn at samene kunne fortsette sin tradisjonelle nomadiske levemåte. Det betydde blant annet å fortsatt flytte rein fra vinterbeitene på svensk side av grensene til sommerbeitene på norsk side, sier Ravna.

Dokumentet er den første folkerettslige og bilaterale traktaten, som er gitt for å beskytte samene som minoritet og urfolk i Norge, forteller professoren.

Svensk rein på Lenvikhalvøya

REINBEITE: Med Lappekodisillen har svensk rein rett til å beite i Sverige om vinteren og Norge om sommeren.

Foto: Arild Moe / NRK

– Kodisillen er et barn av opplysningstiden hvor man betraktet samene som et eget folk som hadde rett til «fremtidig eksistens», altså at de ikke skulle assimileres inn i den norske og svenske staten, slik politikken skulle bli senere, sier Ravna.

– Slår fast eiendomsrett

Dokumentet er mest kjent for å nedfelle retten til å flytte med rein over den nye landegrensen. Den regulerer også en rekke andre rettigheter.

– For eksempel slår den fast at samene nærmest har privatrettslig eiendomsrett til sine landområder. Dette er blitt underkommunisert og ikke akseptert i de påfølgende hundreårene. Egentlig helt fram til i dag, sier jussprofessoren. Han viser til kodisillens paragraf 2.

I lange perioder var Lappekodisillen satt ut av kraft fordi Norge og Sverige forhandlet fram reinbeitekonvensjoner som gjaldt i stedet.

Lappekodisillen

FORTSATT VIKTIG: Et gammelt dokument. Lappekodisillen er likevel fortsatt viktig for samer i Norge og Sverige.

Foto: Utvalg fra grensearkiv ca. 1750/Arkivverket

Men da man ikke lyktes med å fornye den siste konvensjonen i 2002, fikk det eldgamle dokumentet fornyet betydning.

– Den er virksom den dag i dag. Da Norge og Sverige ikke kom fram til noen konvensjon, erklærte Sverige at det er Lappekodisillen som gjelder for den grenseoverskridende reindriften, sier professoren.

– Fin gest

Dokumentet overføres offisielt til samene under en seremoni i Kautokeino på tirsdag. Avtroppende sametingspresident Aili Keskitalo tar imot klenodiet.

Kongen er til stede i salen.

– Det at vi får et så gammelt og så viktig dokument oppover til Samisk Arkiv betyr noe for kunnskapsmiljøet her. Jeg syns dette er en fin gest av Riksarkivet, sier hun.

Sametingspresident Aili Keskitalo utenfor Kautokeino Kirke i forbindelse med intervju om Mathias Larsen Hætta som lå i 111 år på Universitetet i Oslo, De Schreinerske samlinger.

FORNØYD: Avtroppende sametingspresident Aili Keskitalo.

Foto: Dragan Cubrilo / NRK

Keskitalo mener det blir enklere å forklare historien når dokumentet kan vises fram til allmennheten.

– Og så blir det jo en veldig spesiell hendelse når hans majestet kongen selv kommer for å bidra til dette arrangementet. Det syns jeg setter det inn i en veldig symbolsk kontekst. På den tiden Lappekodisillen kom til, var det eneveldige herskere i Norden, sier Keskitalo.

Korte nyheter

  • Riddu Riđus doalut

    Riddu Riđu lea ráhkkanišgoahtán boahtte gease doaluide sámi lágidemiiguin sihke Olmmáivákkis ja Romssas. Katarina Barruk, stand up šovva Reaškkas ja juovlakonsearta Kajsa Baltoin, dan fállet ovdal juovllaid. Boahttevahkkus besset olbmot Olmmáivákkis vásihit Katarina Barruka ja su joavkku.

    Katarina Barruk
    Foto: NRK
  • Ruhta sámi girječálliide

    Sámediggeráđđi lea juolludan 250 000 ruvnno searvái Foreninga Samiske Forfattere/Searvi sámi girječálliide. Ruđat galget mannat searvvi doibmii. Searvi vuođđuduvvui 2019:s, ja lea rabas buot sámi girječálliide, sihke čáppagirjjálašvuođas ja fágagirjjálašvuođas, beroškeahttá gielas. Searvvi áigumuš lea ovdánahttit sámi girječálliid ja sámi girjjálašvuođa. Searvvis lea leamaš alla doaibmadássi juo ásaheami rájes, ja dat bargá viidát girjjálašvuođa oktavuođas. Dan čállá Sámediggi preassadieđáhusastis.

    Det stemmes i plenumssalen på Sametinget
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Eai jáhke dálkkádatrievdamiidda

    Juohke guoktenuppelogát norgalaš ii jáhke, ahte olbmot dagahit dálkkádatrievdamiid maid vásihat miehtá máilmme. – ONa dálkkádatdutkit navdet olbmo sáhttit rievdadit dálkkádaga. Dat gal ii leat vejolaš, lohká juoigannásti Johan Anders Bær. Son navdá beaivváža ja luonddu stivret dálkkádaga, iige olmmoš.