Hopp til innhold

Samenes viktigste dokument flytter «hjem»

Et dokument fra 1751 sikrer fortsatt at samer kan flytte reinsdyr over landegrensene. Samenes «Magna Carta» kommer nå hjem til Kautokeino med kongen til stede.

Transport av 300 reinsdyr fra Kjøllefjord i Finnmark til Grønland

REINDRIFT OVER GRENSENE: Lappekodisillen har mye og si for den grenseoverskridende reindriften mellom Norge og Sverige.

Foto: Sverre A. Børretzen / NTB

Tirsdag overleveres «Lappekodisillen» til Samisk Arkiv i Kautokeino. Dokumentet har fram til nå blitt oppbevart i Arkivverkets magasiner i Oslo.

Det 270 år gamle dokumentet har vært avgjørende for å fastsette samers rettigheter, og er fortsatt virksomt i dag.

– Det er en symboltung dag. Det føyer seg inn i en tradisjon med å tilbakeføre både dokumenter og kulturgjenstander, som betyr noe for urfolk, tilbake til dem, sier jussprofessor Øyvind Ravna til NTB.

Øyvind Ravna under Nobels fredspris forum

SYMBOLTUNG DAG: Jusprofessor Øyvind Ravna.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Han har same- og urfolksrett som sitt spesialområde. Han har skrevet flere artikler om Lappekodisillen.

NRK og Arkivverket strømmer den historiske hendelsen idag klokken 1700. Det kan du se her.

Reduserer ulemper

Dokumentet ble til som et tillegg til grensetraktaten, som ble forhandlet fram mellom Danmark-Norge og Sverige i 1751. Siden Finland på den tiden var del av Sverige, var den gjeldende for alle fire landene.

– Den ble laget for å minske og redusere de ulempene samene ble påført når landegrensen ble trukket opp gjennom Sápmi. Fram til da hadde grensen vært diffust anlagt. Da den skulle fastsettes helt konkret, måtte man lage regler sånn at samene kunne fortsette sin tradisjonelle nomadiske levemåte. Det betydde blant annet å fortsatt flytte rein fra vinterbeitene på svensk side av grensene til sommerbeitene på norsk side, sier Ravna.

Dokumentet er den første folkerettslige og bilaterale traktaten, som er gitt for å beskytte samene som minoritet og urfolk i Norge, forteller professoren.

Svensk rein på Lenvikhalvøya

REINBEITE: Med Lappekodisillen har svensk rein rett til å beite i Sverige om vinteren og Norge om sommeren.

Foto: Arild Moe / NRK

– Kodisillen er et barn av opplysningstiden hvor man betraktet samene som et eget folk som hadde rett til «fremtidig eksistens», altså at de ikke skulle assimileres inn i den norske og svenske staten, slik politikken skulle bli senere, sier Ravna.

– Slår fast eiendomsrett

Dokumentet er mest kjent for å nedfelle retten til å flytte med rein over den nye landegrensen. Den regulerer også en rekke andre rettigheter.

– For eksempel slår den fast at samene nærmest har privatrettslig eiendomsrett til sine landområder. Dette er blitt underkommunisert og ikke akseptert i de påfølgende hundreårene. Egentlig helt fram til i dag, sier jussprofessoren. Han viser til kodisillens paragraf 2.

I lange perioder var Lappekodisillen satt ut av kraft fordi Norge og Sverige forhandlet fram reinbeitekonvensjoner som gjaldt i stedet.

Lappekodisillen

FORTSATT VIKTIG: Et gammelt dokument. Lappekodisillen er likevel fortsatt viktig for samer i Norge og Sverige.

Foto: Utvalg fra grensearkiv ca. 1750/Arkivverket

Men da man ikke lyktes med å fornye den siste konvensjonen i 2002, fikk det eldgamle dokumentet fornyet betydning.

– Den er virksom den dag i dag. Da Norge og Sverige ikke kom fram til noen konvensjon, erklærte Sverige at det er Lappekodisillen som gjelder for den grenseoverskridende reindriften, sier professoren.

– Fin gest

Dokumentet overføres offisielt til samene under en seremoni i Kautokeino på tirsdag. Avtroppende sametingspresident Aili Keskitalo tar imot klenodiet.

Kongen er til stede i salen.

– Det at vi får et så gammelt og så viktig dokument oppover til Samisk Arkiv betyr noe for kunnskapsmiljøet her. Jeg syns dette er en fin gest av Riksarkivet, sier hun.

Sametingspresident Aili Keskitalo utenfor Kautokeino Kirke i forbindelse med intervju om Mathias Larsen Hætta som lå i 111 år på Universitetet i Oslo, De Schreinerske samlinger.

FORNØYD: Avtroppende sametingspresident Aili Keskitalo.

Foto: Dragan Cubrilo / NRK

Keskitalo mener det blir enklere å forklare historien når dokumentet kan vises fram til allmennheten.

– Og så blir det jo en veldig spesiell hendelse når hans majestet kongen selv kommer for å bidra til dette arrangementet. Det syns jeg setter det inn i en veldig symbolsk kontekst. På den tiden Lappekodisillen kom til, var det eneveldige herskere i Norden, sier Keskitalo.

Korte nyheter

  • Får 3 millioner kroner til film om nedbrenningen av Finnmark

    Finnmark fylkeskommune har bevilget 3 millioner kroner til Polar Pictures AS for å lage film om nedbrenningen og tvangsevakueringen av Finnmark under 2. verdenskrig.

    Støtten gis til forprosjektet, og vil bevilges når prosjektet er fullt finansiert.

    – Søknaden fra Polar Pictures AS imøteses med entusiasme, og hovedutvalget har stor tro på konseptet og aktørene som er involvert i prosjektet, står det i vedtaket.

    Den velkjente regissøren Nils Gaup er en del av Polar Pictures AS, som blant annet har laget filmen Sulis 1907.

    Regissør Nils Gaup på førpremieren av Sulis 1907 i Sulitjelma.
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • – Aldri sett større forskjell i ressursbruk i en rettssak

    Skjønnssaken mellom Øyfjellet Wind og reinbeitedistriktet Jillen-Njaarke fortsatte torsdag.

    Det er utbygger av vindkraftverket, Øyfjellet Wind, som har brakt saken for skjønnsretten.

    Som utbygger er Øyfjellet Wind pliktig å kompensere reindriften for ulempene kraftverket har medført og vil medføre i fremtida.

    Men partene har ikke blitt enige om summen, og derfor har vindkraften bedt skjønnsretten om hjelp til å fastsette erstatning.

    I tillegg til erstatning, skal retten ta stilling til om konsesjonen for vindkraftverket er gyldig.

    På tampen av torsdag startet den siste parten som ennå ikke har hatt ordet i saken, sitt innledningsforedrag.

    Berit Hætta er den siste parten i skjønnssaken. Hun eier en sijteandel, i Jillen-Njaarke. Den overtok hun etter at hennes samboer Sven-Are Kappfjell omkom i en helikopterulykke i 2012.

    Motparten, Øyfjellet Wind, mener hun ikke bør være part i skjønnssaken, siden hun ikke bruker de samme vinterbeitene som resten av distriktet.

    Vinterbeitene, og flyttleiene til og fra disse beitene, er sentrale i saken fordi retten blant annet skal avgjøre om tilgangen til vinterbeiter er begrenset som følge av vindkraftverket.

    Hennes advokat, Knut Helge Hurum, argumenterte for at vinterbeitene som Hætta har brukt i flere år ikke tåler mange år til med beite, og at de trenger tid til å vokse seg opp igjen.

    Hurum sa også at retten må ta høyde for forskjellen i ressursbruk mellom partene i saken når bevisene vurderes.

    – Jeg har aldri sett en større forskjell i ressursbruk i en eneste sak jeg har jobbet med, sa advokat Hurum i retten. Hurum har jobbet med jus siden 1997.

    Han viste til at det sitter tre advokater på reindriftas side, og syv på andre siden av rettssalen.

    I tillegg anførte han at vindkraftverkets advokater har betydelige ressurser utenfor rettssalen som reindrifta ikke har.

    Hurum argumenterte videre for at utredningen av naturen i og rundt Øyfjellet er mangelfull, og at konsesjonen til vindkraftverket derfor er ugyldig.

    Han viste blant annet til uttalelser av en tidligere feltbiolog og miljøkonsulent som jobbet med utredninger i forbindelse med vindkraftverket på Øyfjellet.

    Det er rettspause i skjønnssaken fredag, men saken gjenopptas mandag 3. juni med en befaring på Øyfjellet. Utover neste uke vil vitner og fagkyndige bli kalt inn i retten, og siste uke vil bli brukt til sluttprosedyrer.

    Saken går i Helgeland tingretts rettssted i Mosjøen frem til 13. juni.

    Det er ennå ikke klart når dommen vil avsis.

    Les hva saken handler om her:

    ØYFJELLET-VINDPARK-110122-SA

    Hevder menneskerettighetene er brutt på samme måte som på Fosen

    Saken mellom Norges største vindkraftverk og reindriftsnæringa fortsetter i retten. Staten avviser påstand om brudd på menneskerettighetene.

  • Sender ut flomvarsel i nord

    Det er sendt ut gult varsel om flomfare for Troms og ytre- og midtre strøk av Finnmark

    Varselet fra varsom.no gjelder fram til fredag morgen.

    Ved gul flomfare kan det oppstå lokale oversvømmelser og erosjonsskader i bekker og elver.

    Meteorologene har sendt ut farevarsel om mye lyn i Nord-Troms og Finnmark i kveld.